Tomme løfter om «lys i husan»?
De små, lokale oppdretterne er de store taperne når fiskeridepartementet nå slår trafikklysene på. Er dette en villet politikk, eller slett politisk arbeid?, spør Salmon Group.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Det innlegget er skrevet av Nils Aadland, samfunnskontakt i Salmon Group.
Som de små- og mellomstore selskapene har fryktet, og varslet om, rammer trafikklysordningen dem ekstra sterkt. Dette legger sten til byrden for selskaper som allerede i utgangspunktet er de som kommer dårligst ut i forhold til den komplekse forvaltningen av næringen. De store og de børsnoterte selskapene er i mye større grad rustet til å håndtere trafikklyssystemet, både på bakgrunn av finansielle muskler, og fleksibilitet som ligger i at de har anledning til å operere i flere produksjonsområder.
Uansett om et selskap havner i rødt eller i grønt produksjonsområde - vekst eller nedtrekk - blir konsekvensene urimelige og vanskelige å etterleve for de mindre aktørene.
Kun én prosent vekst i grønt produksjonsområde er satt til en fast pris, en fastpris som har steget med 30 % siden 2018, og øvrige fem prosent skal auksjoneres ut. Dette er ikke noe som alle kan delta i. Tvert om favoriserer det tydelig de med finansielle muskler. Det ligger med andre ord en skjevhet innebygget i systemet, rett og slett fordi det er likt for alle.
Hvis man skal behandle alle rettferdig, kan man ikke alltid behandle dem likt. Man må se på det enkelte selskaps tilstedeværelse og sårbarhet. Et nedtrekk på seks prosent rammer et lite selskap på en annen måte enn et stort selskap. Som eksempel har de store som oftest flere produksjonsområder å spille på. De kan ta igjen tapet sitt i et annen produksjonsområde.
Salmon Group beklager at man etter to og et halvt år ikke har kommet fram til andre kriterier enn lus på villfisk som miljøindikator for en hel næring. Helt siden tidligere fiskeriminister Per Sandberg introduserte ordningen har vi oppfattet at myndighetene ville gå grundigere inn i indikatorproblematikken. Dette er spesielt med tanke på de konsekvenser dette får for selskapene i røde produksjonsområder.
Ideen om et trafikklyssystem basert på miljøkriterier, kunne være en god ordning. Slik utfallet nå blir, mener vi trafikklyssystemet er vanskelig å forsvare og at det ikke tar tilstrekkelig hensyn til hvordan hvert enkelt selskap faktisk driver sin virksomhet. Dette er leit for norsk havbruksnæring. Økte forskjeller i næringen er resultatet.
Det er uttalt tverrpolitisk enighet om at vi i Norge skal føre en distriktspolitikk som ivaretar og opprettholder levende lokalsamfunn. Det refereres ofte til utrykket «lys i husan» som et bilde på dette. Nå må vi sikre at vi legger vilje og handling i disse ordene, ellers kan resultatet fort bli starten på en strukturell endring, eller begynnelsen på slutten for de mindre selskapene, om man vil. I så fall rammes pionerene og de som bygger lokalsamfunnene.
