Selv svært lave luselarvenivå kan smitte et anlegg

Den 12 internasjonale konferansen om lakselus er i gang ved Punta Arenas i Chile, og der fortalte forskningssjef Ingebrigt Uglem fra
Norsk institutt for naturforskning (NINA) om et forsøk der hovedformålet var å finne ut hvordan luselarvene fordelte seg i sjøen, både inne og utenfor merden, og om merdene selv påvirket dette.

- Kan man i så fall tilpasse designet av merden for å redusere smittepress, er noe vi ønsker å se på, forklarte han.

For å finne ut av luselarvetettheten tok de prøver av vann på 1 meter , 3 meter og 9 meter i anlegg med og uten luseskjørt.

Analysene er delvis gjort med manuell telling i mikroskop og med såkalt ddPCR-teknologi – en relativt ny metode. Det ble også testet hvorvidt ddPCR-metoden gav sammenlignbare resultater med manuell telling, noe man konkluderte med at den gjorde.

Skjørt påvirker

På anleggene med skjørt så man betydelig færre luselarver på en meter sammenlignet med dem uten skjørt, mens det mot dypet var flere i den med skjørt. 

Men et av hovedfunnene var at tettheten av luselarver varierer veldig mellom og inne i anleggene.

- Vi finner egentlig ingen åpenbar sammenheng mellom lusetetthet og dybde, men vi ser tetthet på ulike dybder kan være påvirket av skjørt.

Uglem mener den store og delvis uforklarte variasjonene i luselarvetetthet indikerer at variasjonene i strømmønstre sannsynligvis forklarer det meste.

- Dette skal vi nå i gang med å teste. Resultatene kommer forhåpentlig til neste SEALICE-konferanse i 2020.

Langt mellom larvene

Et annet spørsmål NINA stilte seg var om de observerte tetthetene av lus kan forklare lueinfeksjoner i anleggene? Den gjennomsnittlige lusetettheten var nemlig på 0,15 luselarver per kbm.

- Er dette en høy eller lav tetthet? Vel, om vi ser på omkretsen til et vanlig anlegg er det gjerne 450 ganger 150 meter. Ned til ti meters dybde er det da ca 100 000 kopepoditter i det vannvolumet til enhver tid. Da må man antagelig kunne kalle dette en høy infeksjonsrate, om disse kopeodittene driver gjennom merdene som kan ha 100 000 fisk i hver merd, sa han.

Uglem mener det derfor er rimelig godt samsvar mellom de lave lusetettheter som er i sjøen og den infeksjonsraten man opplever.

Han understreket derfor at skal man sample luselarve i et vannvolum tilsier det lave lusenivået per kmb amt variasjonen i distribusjon at prøvesamplene må vær store

- Den tilsynelatende uforklarte variasjonen i tetthet gjør at man også må ta hensyn til strømmønstre.

Forskningssjefen konkluderer videre med at få og relativt små prøver vil antagelig ikke fortelle så mye i lusepresset nært et anlegg.

- Derfor tenger man store og langvarige prøveserier for å estimere gode tall.

Luselarvefanger

Til slutt i foredraget viste Uglem en prototype på en lakseluslarvesamler som de har testet ut. Lusefangeren opplyser han er konstruert ved hjelp at et lokalt ingeniørfirma.

- Den virker bra i felt og drives av sollceller. Vi har fått den laget for å kunne sample over lengre perioder, men kanskje de i fremtiden kan brukes til å fjerne luselarver?

Forskningssjefen understreket at dette kun var en prototype og den er langt fra kommersiell ennå.