Vil produsere større smolt på Smøla klekkeri og settefisk
Smoltprodusenten vil utvikle anlegget til produksjon av større smolt og postsmolt. Kvalitetssjef Maria Sørøy, sier de for tiden har mye utviklingsarbeid på gang.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Smøla Klekkeri og Settefiskanlegg i Møre og Romsdal utvikler seg stadig, og kvalitetssjef Maria Sørøy sier det er mye som skjer i bedriften.
- Vi gjør store endringer med å utvikle anlegget til produksjon av større smolt og postsmolt. Vi har økt muligheten til å ta inn sjøvann. I tillegg har vi utviklet et rør på over to kilometer som transporterer fisken ut til brønnbåt.
- Det gjør at vi slipper å transportere stor smolt i tankbiler. Det er også mye utviklingsarbeid på gang, her har vi god hjelp av blant annet NOFIMA både gjennom det store SFI-programmet CtrlAQUA og gjennom et fireårig SkatteFUNN-prosjekt som starter i år, opplyser hun til Kyst.no.
Vil produsere mindre, men større fisk
I år har Smøla klekkeri og settefisk solgt 2,5 millioner settefisk. 200 000 av dette var for Aquagen, til stamfiskproduksjon, og 140 000 var 0-åring de hadde overvintret fra i fjor. Sørøy sier de i 2019 kommer til å selge mellom 1,6 og 1,8 millioner settefisk.
- Det er vesentlig redusert i forhold til tidligere, da vi har en konsesjon på 2,5 millioner settefisk, påpeker hun.
Økt smoltstørrelse
Ambisjoner for neste år sier kvalitetssjefen er å øke den gjennomsnittlige settefiskstørrelsen fra 120 gram til 160 gram.
- Det er også viktig for oss med frisk smolt av god kvalitet. Neste år vil også ha reduksjon i tetthet og antall fisk sammenlignet med tidligere år. I 2019 vil vi også ha salg av settefisk til våre egne lokaliteter til søsterselskapet Nekton Havbruk, og til andre mindre og nærliggende oppdrettselskap på Nordmøre, Hitra, Frøya og i Fosen-området.
Norges eldste
Smøla klekkeri og settefisk har Norges eldste og første RAS-anlegg, og Sørøy sier de bygget om til RAS de årene de drev med produksjon av ål.
- Vi har i dag RAS på startfôring og på begge påvekstavdelinger. Klekkeri-avdelingen er gjennomstrøm med delvis lufting og gjenbruk av vann, forklarer hun.
Selskapet har 21 påvekstkar fordelt på to avdelinger, og 21 startfôringskar, samt på klekkeriet har de fem klekkeskap.
- Vi har bygget opp anlegget selv, trinnvis, fra gjennomstrøm til RAS, siden sent på 90-tallet. Påvekstavdelingen ute var den siste som ble konvertert fra gjennomstrøm til RAS, i 2011.
Selskapet bygget også på kontorene sine i vår, og kunne flytte inn i nye lokaler i sommer.
- Det har blitt et stort kontorfellesskap her på «klekkeriet» som det heter på folkemunne. Vi deler lokaler med ansatte og ledelse fra firmaene Pure Shipping/ Rent Havbruk, Nekton AS, Nekton Havbruk, og Smølen handelskompani. Alt dette er selskap direkte knyttet til laksenæringen. Vi har også opprettet et fôrsenter her, hvor vi kamerafôrer matfiskanleggene til Nekton Havbruk rundt Smøla og Hitra, opplyser hun.
Ingen sykdom
Sørås sier de har gjort vesentlige endringer og forbedringer på anlegget de siste fem årene for å bedre fiskevelferd og fiskehelse på anlegget.
- Det ser vi nå god effekt av. Vi har ikke sykdom i anlegget og både 1-åringen og 0-åringen vi har levert i år har lavere samlet utgang etter 30 dager i sjø enn vi har oppnådd noen gang tidligere, sier hun fornøyd.
- Vi får også gode tilbakemeldinger fra mottakerne av settefisken. Tiltakene vi har gjort omfatter blant annet vesentlig reduksjon i antall fisk i anlegget, redusert tetthet, økt bruk av ozon for å kontrollere vannkvalitet, bedre kontroll på pH og endret leveransemetode (rør ut til brønnbåt i stedet for tankbil til brønnbåt).
Sørås sier de har en gjeng med spesielt dyktige og dedikerte ansatte, som hver dag gjør en flott jobb for å drifte anlegget og gi fisken de beste vilkår de kan.
Variert arbeid
Sørås som er både kvalitetssjef for Smøla klekkeri og settefiskanlegg, Nekton Havbruk og Sagafisk, sier jobben hennes innebærer mye forskjellig, og er det hun liker best.
- Jeg får bidra i produksjonsplanlegging, optimalisering av drift på land og på sjø, sikre god fiskevelferd, fiskehelse og kvalitet på settefisk og matfisk, bidra til best mulig konsesjonsutnyttelse på sjøen, vedlikehold og oppdatering av kvalitetssystem, kontakt med myndigheter, og jeg er ansvarlig ved revisjoner for kvalitetsstandardene Label Rouge og Global GAP, forteller hun.
