- Vil ikke kjenne igjen havbruksnæringen i 2030
Ny teknologi vil forandre fiskeri- og havbruksnæringen så man vil ikke kjenne den igjen fra i dag. Det sa forskningsdirektør Ulf Winther ved Sintef Ocean under årstallsfremleggelsen til Norges Sjømatråd.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Han ble utfordret på hva som forskningen må gjøre for å løse opp flaskehalsene så perspektivene i 2050-rapporten kan bli forløst.
- Når man snakker om næringen utfordringer så er det gjerne lakselus som dominerer, men det er jo mye mer enn det, sa han.
Ikke alt som er hyllevare ennå
Han påpekte at skal man han en oppdrettsnæring og fiskerinæring i fremtiden så må man bruke sjøarealene på en klok måte, og han viste til at det for havbruksnæringens del, så jobbes det mye med lukkete anlegg, offshoreanlegg og anlegg på eksponerte lokaliteter. Men det er ikke bare å ta dette i bruk i morgen.
- Det viktig er viktig å understreke at det er mange utfordringer som må løses før man kan ta i bruk slik teknologi som hyllevare, sa han.
Han trakk også frem at skal næringen vokse så trenger man nye fôrkilder, gjerne med omga 3-fettsyrer.
- Her er det også muligheter for fiskeri- og prosessnæringen. Vi må utvikle fangst og prosessteknologi for krepsdyr og mesopelagiske fisk. Sistnevnte er liten fisk det er store mengder av på dypt vann som er svært gunstig som fôrkilde. Vi må også i mye større grad bruke hele fisken, det gjøres ikke alltid i dag.
Les også: Over 90 milliarder i eksportverdi
Ikke til å kjenne igjen
Winther tror også at teknologi og kunnskap fra offshore- og andre maritime næringer vil tas i bruk i havbruksnæringen. Og han ser for seg en teknologiutvikling som ikke vil stå tilbake for den vi allerede har sett i bransjen.
- Min påstand er at i 2030 kjenner vi ikke igjen fiskeri- og havbruksnæringen. Den vil være helt annerledes enn i dag. Den teknologiske utviklingen kommer til å ha en fart fremover vi aldri har sett tidligere. Internett, «big data», kunstig intelligens, autonome systemer, 3-D printing, mikro- og nanosatellitter er bare en del av de muliggjørende teknologiene som det jobbes med. I 2030 har vi for eksempel kanskje sensorfisker som kan overvåke velferden og fiskehelsen til fisk i havbruk 24 timer i døgnet og som kan plukke lus, eksemplifiserte han.
Enormt potensial for verdiskapning
Han mente potensialet for økt verdiskaping i sjømatnæringene er stort om vi kan jobbe med naturen og holde fotavtrykket på akseptabelt nivå. Winther viste til at bidraget fra hele sjømatnæringen i til brutto nasjonalprodukt i 2014 var på hele 68 milliarder kroner og at antall årsverk inkludert ringvirkningene, var på 50 000.
- Det er ingen grunn til at disse tallene vil gå ned, sa han.
Les også: - Vi legger opp til at de fleste oppdrettere vil kunne vokse i 2017
Halvparten av verdiskapningen skapes av leverandørene og han sa denne delen av næringen bare blir mer og mer viktig.
- Næringen bidrar mye til lokal verdiskapning. Vi har selvsagt selve oppdrettsanleggene og fiskeflåten, men man har også foredlingsanlegg, slipper, merdprodusenter, og for ikke å glemme rørleggerne og elektrikerne. Disse bidrar til å hode åpen matbutikkene lokalt.
Ikke bare i Norge
Men det handler ifølge Winther ikke bare om mulighetene i Norge.
- Det er et stort eksportpotensial for utstyr, teknologi, og service. Akvakultur vokser internasjonalt, og må vokse er. FAO og Verdensbanken har sagt at vi må produsere mer mat ved hjelp av akvakultur. Men skal vi få til de virkelig store perspektivene, må det legges til rette for at det skal skje, understreket han.
