- Slik dødeligheten er nå, kan det ikke fortsette
- Årets program skal forene biologi og teknologi i et helhetlig bilde i god Tekmar-ånd, sier arrangør og Tekmar-leder Leif Magne Sunde. Han poengterer at de i år har et ekstra fokus på fiskevelferd og dødelighet.
Publisert
Sist oppdatert
Leif Magne Sunde
er leder for den innovasjonsrettede laksekonferansen Tekmar som går av stabelen
i Trondheim 5.-6. desember.
Sunde har et sterkt engasjement for utfordringene knyttet til oppdrett, og forteller at årets konferanse er nummer 21 i rekken, og at over 100 var påmeldt før programmet var offisielt, lover godt for årets arrangement.
Den første versjonen av årets program ble nylig offentliggjort, og tar for seg et stort spenn innenfor teknologi og biologi.
Fiskehelse i førersetet
Tekmar har over flere år satt fokus på hva som er utfordringene og pekt på bidrag for å finne løsninger og veien videre innen det sjøbaserte lakseoppdrettet.
- Med basis i at det skjer mye nå på rammebetingelsessiden, så vil vi i år sette et ekstra tungt fokus på dette. Vi har hatt grunnrentesjokket som kom brått på havbruksnæringen, i tillegg kom Riksrevisjonens rapport og Dyrevelferdsmeldingen arbeides med og kommer i 2024. Fra mange som arbeider med fiskehelse er det frustrasjon over handlingslammelse, også etter Havbruksutvalgets NOU, – skal oppdrettslaksen få en stemme inn i fremtidig forvaltning? Vi må håpe at også oppdrettslaksens interesser kommer tydeligere frem i de regelverk som utvikles, sier Sunde.
- Hvis man ser en linje gjennom Riksrevisjonens rapport, Havbruksutvalgets NOU, og den kommende Dyrevelferdsmeldingen, så er man jo avhengig av at disse må henge sammen, og noen konkrete aksjoner må skje fremover for å få vekst og bransjen i riktig retning, legger han til.
- Må komme krav
Sunde mener et viktig tema som tas opp på årets konferanse er dødelighet og fiskevelferd, som er ytterligere aktualisert med flere store dødelighetshendelser og mediesaker i havbruksnæringen den siste måneden.
- Det er veldig viktig å gjøre noe konkret med all den dødeligheten havbruksnæringen opplever, som er elefanten i rommet, og som man egentlig ikke tør å snakke om. Man snakker seg rundt den, og man tør ikke helt å ta tak i det, men det er dødeligheten som er det store problemet, og jobb nr. 1 nå, sier han.
At oppdrettere må nødslakte og selge fisk på tre kilo mener han ikke er holdbart.
- Å ikke kunne produsere en laks på 4-5 kilo, ble sett på som skammelig tidligere, og slik kan det ikke fortsette. Slik dødeligheten for norsk oppdrettslaks er nå, kan det ikke fortsette. Lakseproduksjonen har ingen omforente mål. Et mål som krever mot å diskutere er dødelighet, og om en skal sette tall på dette. Det er ikke flere utredninger som trengs, det er klare mål og ambisjoner, samt arbeid med konkrete tiltak, fundamentert på modig ledelse for å få laksen ut av det uføret den står i, sier Sunde.
Han mener videre at man må diskutere om det skulle kommet krav om overlevelse, veksthastighet, fôrfaktor og superiorandel inn i trafikklyssystemet?
- Hvilke konsekvenser vil det kunne ha for innovasjon og teknologiutvikling? Enkelte hevder at unntaksordningen trigger økt dødelighet og dårlig velferd, og at et stort antall søknader har vist at unntaksvekst har blitt et vekstregime i seg selv. Kan mot til å sette krav om 95 % overlevelse i den sjøbaserte fasen akselerere både den biologiske og teknologiske transformasjonen, spør han.
Sunde mener tiden er inne for modige beslutninger, og konferansen vil adressere nettopp dette.
- Ting blir ikke bedre
Riksrevisjonens rapport som kom i juni kalte myndighetenes arbeid med fiskehelse og -velferd for kritikkverdig. De pekte på at Nærings- og fiskeridepartementet med underliggende etater ikke har iverksatt tilstrekkelige tiltak for å bidra til å redusere de vedvarende utfordringene med sykdom og dårlig fiskevelferd i havbruksnæringen.
- Riksrevisjonen har hatt mot til å si fra, og så er det jo nå kommet inn en ny fiskeri- og havminister, så det blir spennende. Man føler at næringen er litt i vakuum på en måte, og investeringer og innovasjonsprosjekter henger litt i løse lufta i mangel på at næringen sammen ikke har satt klare mål. På toppen kommer det flere utredninger som ikke har konkretisert innhold. Det skal utredes litt mer, og så skal det utredes enda litt mer, og sånn går nå årene, og ting blir ikke bedre, men nå må noe skje.
Sunde sier de har fått tak i svært aktuelle foredragsholdere, og en av disse er Kristin Rypdal fra nettopp Riksrevisjonen. Hun er assisterende direktør og leder av undersøkelsen om Myndighetenes arbeid med fiskehelse og fiskevelferd, og er en av de første som skal på talerstolen under Tekmar.
- Vi er også stolte av å ha på programmet tredje generasjons oppdretter og daglig leder Sondre Eide fra Eide Fjordbruk, som skal fortelle litt om deres mot, målsetninger og ønsker for fremtidig oppdrett.
I Eide Fjordbruk er det en ny generasjon med folk bak spakene, og Sunde mener det da er viktig å få de grepene selskapet gjør frem i lyset.
- De er ikke et stort selskap, men de tør å gjøre en del andre typer grep for å utvikle seg og næringen i riktig retning, sier han.
Må se til kyllingindustrien
Sunde forteller videre at Rema 1000 og kyllingindustrien har gjort store grep for å bedre omdømmet og kommer for å snakke mer om dette.
- Kylling har vært i uføret tidligere, og på Tekmar 2018 presenterte Norsk Kylling AS grep de ville ta for å sikre bedre dyrevelferd. Nå kommer de tilbake for å fortelle om utviklingen de har gjort.
- De har investert veldig mye i teknologi og mye i en biologisk transformasjon, ved at man har gått over til Hubbard kylling og akseptert at denne rasen må ha lengre produksjonstid. Kyllingrasen Ross kan bli forbudt fordi den vokser for raskt, og ved å endre kyllingrase har man økt produksjonstiden fra 30 til 46 dager, men bedret velferden betydelig.
Tiltakene mener han har virkelig satt fart for kyllingen igjen, og Sunde påpeker at dette også har gjort at de er på offensiven i forhold til de mattrender som er ute i Europa gjennom ECC, European Chicken Commitment.
Sunde lurer på om bransjen skal stå og se på at laks blir akterutseilt i internasjonale mattrender?
De tiltakene kyllingindustrien har gjort mener han havbruksnæringen også kan ta lærdom av.
- Havbruksnæringen må ikke ha tunnelsyn, vi må se ut på hva andre næringer gjør og hva de har fått til av positive tiltak og suge til oss all lærdom. Vi må om nødvendig akseptere at smolten og laksen må få den tiden den trenger for å utvikle seg, for å bedre velferden, sier han.
Tekmar har alltid hatt et sideblikk til ulike typer industrier og næringer, både på teknisk side og biologisk side, og Sunde påpeker at det er viktig for dem å vise et helhetsbilde, og derfor er det et variert program de skal ta for seg på todagers konferansen i desember.
