Kan kontrollere laksen på individnivå - 100 % suksessrate

Forskerne i SINTEF har forsøkt å indentifisere laks ved bruk av prikkkonstellasjon som ID-merking. Det vil si at de tar bilder av laksen, der laksens prikkemønster systematisk blir gjenkjent i bildene og de kan dermed kontrollere laksen ned på individnivå.

Identifiserer ut fra bilder

I det første forsøket deres ble 361 individuelle laks avbildet. ID-merkingen deres ga en suksessrate på hele 99 prosent. Dette betyr at de kan ta ut et bilde, og identifisere hvilken laks bilde er fra. Forsker Lillienskiold sier likevel at teknikken må jobbes mer med for å utarbeide og verifisere validitet over et større antall.

Senere har de i et større forsøk testet dette på over 9 500 fiskeindivider på SinkabergHansen sitt anlegg, der de tok tre unike bilder per individ fra tre ulike perspektiv. Med disse bildene fikk de en 100 % suksessrate. 

Lillienskiold ser for seg at denne teknikken har flere mulige bruksområder, blant annet på settefiskanlegg, ute i merd, under lasting og lossing av laks, for slakteriene, transport og ut mot sluttforbrukerne.

Skader ikke fisken

I motsetning til flere andre identifikasjonsmetoder, er denne metoden noe som ikke skader fisken, og ikke ødelegger for fisk til konsum.

- Vi vet enda ikke hvor mange unike fisk vi klarer å identifisere, men under det første forsøket på laben vår fikk vi inn 361 fisk, tok tre bilder av de i forskjellig vinkel, og vi klarer å gjenkjenne de med 99 % sannsynlighet, sier han til Kyst.no. 

Hvis Lillienskiold da velger ut et av bildene, så klarer maskinen å finne igjen akkurat den fisken.

SINTEF har nå jobbet for å forbedre prikkdeteksjonen på bildene.

- Nå treffer vi 100 %. Fisken blir tatt bilder av, detektert, og etterpå kan vi se hvilke bilder som tilhører hvilken fisk med full treffprosent.

Kan skape muligheter

Lillienskiold understreker at de ikke vet helt hvor mange fisk det er mulig å gjøre dette på, uten at det blir feilskjær.

- Målet er at oppdretter eksempelvis kan ta bilde av en fisk, for så å finne ut i en database når den spesifikke fisken passerte gjennom forskjellige punkt i fabrikken.

Når fisken først er identifisert og lagt inn i en database, kan man legge inn ekstra info. I teorien kan dette bety at sluttkonsumenten eksempelvis kunne ha scannet fisken for å få opp all info om den fra start til slutt, dersom dette er noe oppdretterne ønsker å dele.

- Det finnes et hav av muligheter

Forskeren understreker til Kyst.no at de enda ikke vet hvor tidlig det er mulig å starte med prikkidentifisering av fisken, og dette er noe de nå ønsker å sette fokus på fremover, og finne ut av.

- Fra oppdretteren sin side, kan man eksempelvis logge fisken inn og ut gjennom prosesseringstegene. Man kan da finne tilbake til når fisken ble bløgget, når den ble lagt til utblødning, hvor lenge, og med ekstra maskinsyn lese av om den er gytemoden, om den har skår på ene siden av fileten.

- Dermed kan man gjennomføre en bedre beslutning inne på fabrikken, se om dette er en fisk som burde selges som hel eller som filet. Det finnes et hav av muligheter, dersom dette er gjennomførbart i storskala, sier han avslutningsvis.