Illustrasjonsfoto: Sintef.

Hindre rømming i kaffepausen

Nettsiden hindrerømming.no tar opp tema som kan hindre rømming av fisk. Den er lagd for ansatte i oppdrettsselskap. 

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Ta den opp på mobilen, les og diskuter, skriver SINTEF i en pressemelding. 

- Visste du at tre av fire fisk som har rømt de siste åtte årene, rømte på grunn av hull i nota?

- Og at en av tre rømte under uvær?

SINTEF gjennomfører et forskningsprosjekt som gir kunnskap og utvikler metoder som næringen kan dra nytte av i eget arbeid for å hindre rømming. Sentralt i dette prosjektet er nettsiden www.hindrerømming.no, som er utarbeidet i samarbeid med Høgskulen i Volda. Siden er laget for de ansatte i havbruksnæringen. Her ligger animasjoner og nettsaker som selskapene kan bruke i internopplæring og eget arbeid med å hindre rømming. Nettsiden vil oppdateres med nye saker utover året.

Lære av tidligere hendelser

Prosjektet har gjennomgått alle rømmingshendelser som er rapportert inn til Fiskeridirektoratet i perioden 2010-2017. Det viser seg at hull i not fra loddsystem, både som følge av slitasje og håndtering av lodd og bunnring, står for en stor andel av den rømte fisken. Mesteparten av denne fisken har rømt under uvær eller i forbindelse med avlusing. Skader som skyldes konflikt med forankringssystem, dødfisksystem og propeller på fartøy er også viktige årsaker til hull i nota.

Prosjektet vil tilpasse granskingsmetodikk for rømmingshendelser. Denne vil hjelpe næringen med å gå systematisk til verks for å finne direkte og bakenforliggende årsaker til rømming. Når man har en bred oversikt over hva som kan ha ført til en rømmingshendelse, kan man finne effektive tiltak mot rømming. Det er viktig å se ut over de konkrete tekniske årsakene, og også se på menneskelige og organisatoriske forhold som bidrar til rømming.

- Noen ganger leter man kun etter tekniske årsaker til at fisk har rømt. Det kan være nyttig å undersøke om det også er menneskelige eller organisatoriske forhold som ligger bak, slik som bemanning, tidspress eller opplæring for eksempel, forteller Heidi Moe Føre, prosjektleder hos SINTEF.  

Dialog med næringen

Det er mye lærdom å hente fra tidligere rømmingshendelser, og mange selskap jobber godt med avvik og tiltak. Å få del i næringens egne erfaringer er avgjørende for prosjektet.

SINTEF ønsker gjerne innspill fra oppdrettere som har hatt rømmingshendelser, eller som har gjennomført gode tiltak for å hindre rømming. Ta kontakt med Heidi Moe Føre. 

Prosjektet finansieres av FHF og avsluttes i desember 2018. Mer informasjon om prosjektet finnes her.