- Økte insentiver til mer gods på sjø vil redde flere liv

Kronikken/leserinnlegget  om fatter regjeringens foreslåtte insentivordning for mer gods på sjø, og blir gjengitt i sin helhet under.

I oktober kom Transportøkonomisk institutt med rapporten «Tunge kjøretøy og trafikkulykker – Norge sammenlignet med andre land i Europa» (TØI-rapport 1494/2016). Den dokumenterer høy frekvens av alvorlige ulykker med tunge kjøretøyer på norske veier:

I 2014 ble 119 personer drept eller hardt skadet i ulykker med tunge kjøretøyer.

Målt per innbygger har Norge 35 prosent flere drepte i ulykker med tungtransport enn snittet i Europa.

For hver tredje trafikkdrepte i Norge er et tungt kjøretøy involvert. Det er dobbelt så hyppig som gjennomsnittet i Europa.

Sjømatvekst kan forsterke negativ trend

Den viktigste forklaringen er ifølge TØI-rapporten at «spredt lokalisering av virksomheter og gode økonomiske tider har gitt mye tung godstrafikk på et vegnett preget av mye svinger og lite adskilte kjøreretninger». Veksten i norsk sjømateksport kan føre til at den nedslående ulykkesstatistikken blir enda verre. Myndighetenes ambisjon er at dagens volum skal femdobles fram mot 2050. Skal vogntogene ta hånd om veksten, gir TØI-rapporten grunn til bekymring:

Tunge kjøretøyer utløser hver 5. dødelige møteulykke på svingete veier. Tilsvarende er hver 20. på rettstrekninger.

Halvparten av dødelige møte- og utforkjøringsulykker med vogntog skjer på svingete veier og der veibredden er så liten at to vogntog ikke kan møtes.

40 prosent av møteulykkene skjer på fylkesveiene.

I dag transporteres nesten all sjømat med vogntog på smale, svingete fylkesveier. Nedgangen i ulykker med lastebil er dessuten mindre enn nedgangen i alvorlige trafikkulykker ellers. Minst nedgang er det for utforkjøringer av «laksetrailer»-typen – altså der semitrailer er tilkoblet. I rapporten peker TØI på årsaker:

Utenlandske aktører bruker oftest semitrailer, og tar stadig større markedsandeler av godstrafikken på vei.

Utenlandske aktører har høyere risiko enn norske.

Prestasjonsbaserte lønnssystemer og liten sikkerhetsmessig oppfølging fra bedriften kan påvirke sjåførene til mer risikabel atferd med høyere kjørefart og lite hviletid.

Kan fjerne halvparten av laksetrailerne

I sitt forslag til Statsbudsjett har regjeringen lansert en insentivordning for å få mer gods over på sjø. Det kan fort være den aller viktigste enkeltposten for å få ned antall alvorlige trafikkulykker i Norge. Bevilgningen til ordningen, som skal administreres av Kystverket, er på 30 millioner kroner.

Ifølge TØI vil 25 prosent reduksjon i lastebiltrafikken gi 12 prosent færre drepte i tungbilulykker. Kysthavnalliansen har i ti år jobbet med å få på plass en eksportrute på sjø for fersk sjømat fra Trøndelag til Europa. Denne ruta har alene potensial til å fjerne 50 prosent av «laksetrailerne» fra trønderske veier første driftsår. Det utgjør 13.000 vogntog.

Politikerne er positive. Det er også tunge sjømataktører i Midt-Norge. Lerøy har allerede gjort beslutning om å investere et milliardbeløp i ny fabrikk ved den nye kysthavna på Hitra. Også i Rørvik bygges det nå ny havn, tilrettelagt for sjømateksport på kjøl. Nasjonale og internasjonale transportører og rederier ønsker å levere sjøtransporten. Til og med Danmarks ambassade i Norge inviterte nylig norske politikere, transportører, vareeiere og havner til dialog om mulige løsninger for en slik, sjøveis transportkorridor.

Ordningen bør økes før den er vedtatt

Overføring av gods er også én av seks løsninger TØI-rapporten skisserer for å snu utviklingen. Her står forbedret kapasitet og tilbud på sjø sentralt, sammen med en dreining av avgiftssystemet.

Den nye insentivordningen vil bidra til å løse framtidens kapasitetsutfordringer for eksport av norsk sjømat, samtidig som den vil redde liv og redusere antall trafikkskadde. Politikernes egne vekstmål for norsk sjømateksport og TØIs situasjonsrapport er to gode argumenter for å øke bevilgningene allerede før ordningen vedtas i desember.