Havbrukskommune ønsker opprusting av lakseveier
Havbrukskommune i Nord-Norge mener regjeringen må gi kommunene økonomisk mulighet til å ruste opp fylkesveier.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Troms og Finnmark fylkeskommuner har utarbeidet en rapport som viser nærings- og godstransportene i 2018 for begge fylkene. Skjervøy kommune støtter at det må etableres et 10-årig nasjonalt opprustningsprogram for fylkesveiene. Dette sier Ørjan Albrigtsen, ordfører i Skjervøy, i en pressemelding.
Verdiene som transporteres langs fylkesveiene er enormt viktig for verdiskapningen og har stor betydning for kommunen, fylkene og nasjonen. Dagens økonomiske ramme for å bygge ut og vedlikeholde fylkesveinettet er ikke tilstrekkelig. Regjeringen og Stortinget må gi fylkeskommunene økonomisk mulighet til å sørge for et framtidsrettet fylkesveinett gjennom et nasjonalt opprustningsprogram.
Frakter mye laks
Samlet omsetning av fangst og havbruk i Troms og Finnmark var i 2017 på 21.3 milliarder. Det er lakseslakteriene som i størst grad påvirker veitransportarbeidet, og det ble slaktet mer laks i 2017 enn i 2016. I Nord-Norge var det i 2017 tre regioner som dominerte i forhold til uttransportering av laks, ørret og biprodukter; Vesterålen, Helgeland og Nord-Troms med hhv. over 20 % hver. 65 % av havbruksvolumet i Troms slaktes i Nord-Troms, det meste i Skjervøy kommune.
Skjervøy er den største havbrukskommunen i Nord-Norge målt i slaktet volum. Dette gir utslag i en økning i antall vogntog langs fylkesveiene og over fergesambandet Storstein- Lauksundskaret. Næringen er avhengig av at fylkesveinettet er velfungerende.
Skjervøy kommune forventer at rapporten som nå er lagt fram vil være avgjørende for de samferdselsprioriteringene fylkeskommunen skal gjøre i tiden fremover. De forventer også at Stortinget og regjeringen tar ansvar og bidrar til samferdselsløftet på fylkesveiene, særlig på veiene med nasjonal betydning.
