Prosjekterer verdens første rigg for tareoppdrett

Trond jobber som FoU-ansvarlig i selskapet og deltar i prosjekter på rensefisk og tareproduksjon.

- 20 % av verdens akvakulturproduksjon er alger, men det meste foregår i Asia i småskala. Jeg tror at kunnskapen Norge har opparbeidet seg innen havbruk er det som skal til for å få fart på industrien, sier han.

«Tarerigg» med mange funksjoner

Han har i dag to tareprosjekter under utarbeiding. Det ene er et demonstrasjonsanlegg hvor det er tenkt 10 kilometers utsett av tare ved bruk av en produksjonsrigg, mens neste på oppskalerings-nivå er 10 ganger større.

- Vi har fått med oss CoreMarine med Ben Fitzgerald og Øyvind Johnsen, som er ingeniører med erfaring hovedsakelig innen olje, gass og offshore. På våre spesifikasjoner har de designet en taredyrkingsrigg til storskala tareproduksjon på kilometerstørrelse, noe vi har stor tro på i fremtiden.

I Farsund kommune har de satt av et 1000 dekars areal for produksjon av tare i kystsoneplanen. Det er her han ser for seg å plassere riggen.

- Vi mener at man må ta taredyrkingen ut fra kysten, slik at vi får tilstrekkelig tilgang på næringssalter. Lengre ute er det også mindre konfliktfylt med tanke på areal, og med den prosjekterte riggen ligger alt til rette for en stabil produksjon også på mer eksponert områder.

Riggen skal ha en rekke egenskaper, blant annet skal den kunne «dykke ned», ved uvær.

- Også høsting og prosessering er aktiviteter som vi ønsker å kunne gjennomføres på riggen. Får man en plattform for ulike operasjoner og man har store volumer blir det fort industri, sier han.

Da man er i patenteringsfasen av riggen. Har kyst.no ikke bilder av riggen per i dag.

Utvider i Hidrasund

Men før bygging av rigg og de går offshore i Farsund kommune skal Fjordservice Flekkefjord oppskalere på en eksisterende lokalitet i Hidrasund i Flekkefjord kommune.

- Riggen er steget før industrialisering. Før dette vil vi utvide tare-produksjonen i Hidrasund til 120 dekar. Her har vi fra før gjennomført flere FoU-prosjekter på tare og vil se videre på egenskapene til ulike arter, samtidig som vi vil se nærmere på lønnsomheten. Hvilken arealstørrelse som må til for å oppnå lønnsomhet er viktig å få dokumentert, sier han.

Trond forteller at lokaliteten her har gode strømforhold, samtidig som man er skjermet for det røffeste været, og at det meste er på plass for å starte en større produksjon her. De mangler bare klarsignal fra Mattilsynet samt at Kystverket har etterlyst noen detaljer på oppankringsplanen.

- I forhold til å skape en ny næring spiller forvaltningen en viktig rolle, og det er faktisk de som ser ut til å utgjøre den største barrieren for øyeblikket, legger han til.

Egentlig hadde selskapet planer om å sette ut kimplanter av lokalt genetisk opphav, som per dags dato er lagret hos Hortimare i Solund, denne sesongen.

- Vi hadde planer om å sette ut kimplanter i høst, men tiden går og dagene blir kortere, så det spørs om ikke vi mister denne sesongen og vi må vente ett år. Kimplantene må være tilstrekkelig store for å kunne utnytte lyset maksimalt når dette kommer tilbake på nyåret. Det er synd forvaltningen bruker så lang tid, sier han.

- Noe nytt

Trond forteller at de har store ideer og tanker om hvordan de skal bygge frem tare som industri i Norge.

- I dagens tareoppdrett tar man ofte utgangspunkt i lakseproduksjon og anlegg, men vi utvikler noe nytt som er bedre tilpasset strømforholdene og som gjør at plantene påvirkes mindre av kreftene i omgivelsene, sier han.

Trond er ivrig med å komme i gang og håper at forskning, forvaltning og næring kan få et gjennombrudd innen kort tid slik at industrien ikke ligger for langt frem i tid.

- Jeg håper forskningen kan gå fort fremover, spesielt på storskala anvendelser slik at taredyrkerene som står klare kan tørre å satse. Taren kan brukes til mange ting, også til humankonsum i fremtiden, men det tar tid og penger å bygge opp mer enn et nisjemarked som er i dag, sier han.

Vil bruke råstoff i fôr til egen fisk

Da Fjordservice også driver oppdrett av ferskvannsørret, er et av hovedmålene å kunne bruke egendyrkede råvarer i fôret til denne fisken.

- Vi følger blant annet Promac-forskningsprosjektet som ser på prosess og- fôrings-anvendelser og håper at vi i fremtiden kan lever proteiner fra makroalger i fôr til både fisk og husdyr. Det er veldig lovende, sier han.