Advokater:- Nåløyet for utviklingstillatelser er muligens for trangt

I Norsk Fiskeoppdrett NR 8 - hadde Advokatfirmaet Thommessen en gjennomgang og oppdatering av Fiskeridirektoratets og Nærings- og fiskeridepartementets praksis ved vurderingen av søknad om utviklingstillatelser. Deler av denne kan du lese under.

Direktoratet har så langt innvilget 5 søknader om utviklingstillatelser (på til sammen 21.060 tonn) og avslått 19 søknader. I 7 av de 19 avslagene har departementet truffet endelig klagevedtak. Tre søknader står i en "mellomstilling"; man har fått positiv tilbakemelding fra direktoratet, der konseptet vurderes å være innenfor omfanget av bestemmelsene, og hvor en nærmere vurdering av søknaden vil gjennomføres i tiden som kommer.

- Gjennomgangen viser – ikke overraskende - at nåløyet for å få tildelt utviklingstillatelse er trangt, og når en søknad først innvilges: at antall tillatelser som tildeles er som oftest gjennomgående betydelig lavere enn det det er søkt om, skriver de tre advokatenen.  

Ordningen med utviklingstillatelser er, inntil ikrafttredelsen av det nye vekstregimet 15. oktober 2017, den eneste reelle muligheten for oppdretterne til å oppnå permanent vekst.

- I lys av dagens marked med rekordhøye priser har ordningen medført et betydelig antall søknader og konsepter. Slik sett kan ordningene allerede sies å være en suksess, i det man står overfor en "innovasjonsbølge" som næringen ikke har sett maken til på meget lang tid.

De påpeker at en for streng anvendelse av tildelingsvilkårene vil imidlertid kunne medføre en reell risiko for at konsepter som har et betydelig potensiale for å løse utfordringene i næringen, aldri realiseres.

- Praksis fra direktoratet gir grunnlag for å stille spørsmål ved om direktoratets og departementets tolkning er strengere enn det ordlyden i forskriften tilsier. Det kan isolert sett være minst like naturlig å tildele utviklingstillatelser til et for stort antall konsepter, enn for få. Hensynet til å oppnå den ønskede innovasjonsviljen taler for dette.

De mener at risikoen for at det tildeles et for høyt antall tillatelser selvsagt vil være der, men sett i lys av den praksis som nå foreligger, mener de risikoen for en betydelig miljømessig påvirkning av en for liberal praksis er liten sett i det store bildet.

- Da vil den miljømessige oppsiden ved at nye konsepter utprøves kunne sies å utveie ulempene, skriver advokatene i kronikken.

Den foreliggende praksis kan ifølge Paulsen, Lovund og Steffensen tyde på at innovasjonsviljen - og evnen - blant oppdretterne og leverandørindustrien har overrasket myndighetene, som gjennom sin praksis har svart med å skru til ventilen gjennom en relativt hardhendt innsnevring og praktisering av tildelingsvilkårene.

- Frykten for at man gjennom ordningen har "åpnet en låvedør" er tydelig, mener de.

Et konkret punkt advokatene blant annet påpeker er at kravet til at konseptet må være fysisk knyttet til selve produksjonsanlegget ifølge dem ikke lett å lese ut av selve forskriften.

- Praksisen kan lede til en større innskrenkning i ordningen. Innovasjonskravet er også tolket strengt, det kan være tale om betydelig innovasjon og utgjøre store fremskritt for næringen selv om søkeren bygger på eksisterende teknologi. Myndighetenes frykt for konsepter som tar utgangspunkt i eksisterende løsninger og teknologi kan innebære at potensielt sett store fremskrittene drukner i løsninger som skal være så revolusjonerende at de kanskje aldri vil kunne tas i bruk i kommersiell skala.

- Det er ikke gitt at det er behov for et paradigmeskifte for å løse de utfordringer næringen står ovenfor - og som er det er akutt å løse, mener de.

Hele kronikken kan leses i Norsk Fiskeoppdrett nr 8.