Tid til lusekontroll?

Snart er det igjen tid for årets Lusekonferanse 8.-9.februar. Tar vi oss tid nok til å forstå – og bruke – kunnskapen og erfaringene som opparbeides år for år? Eller har vi det så travelt at vi gjør som vi pleier? Dette skal vi se nærmere på når vi møtes i Trondheim til to dager med gode foredrag og diskusjoner.

Det utføres en stor jobb langs kysten for å forebygge luseinfestasjon, og ved behov behandles det. Statistikk på Barentswatch viser at under 3% av lokalitetene som har fisk utsatt per uke ligger over den gjeldende lusegrense. Går vi 10 år tilbake i tid var dette tallet mellom 5 og 9%. At noen ligger over enkelte uker kan skyldes vær, kapasitet eller andre forhold, inkludert feiltellinger. Da er det veldig bra å se at teknologi for løpende registrering av lusetall er på full fart inn i næringen, og kan bidra til at man får tidligere varsel om behov for tiltak. Diskusjonen om og svaret på hva som er riktige tall landes nok etter hvert – gode prosesser er på gang.

Bruker vi kunnskapen om lusekontroll best mulig?

Tilbake til dette med tid, og vannmiljø. Prosjektet TEMPLUS ble avsluttet i 2019. Det ble konkludert med at temperaturen er en sterk regulator av alle undersøkte biologiske prosesser i lakselus, med raskere utvikling, høyere reproduksjon og større infestasjonssuksess funnet ved høye temperaturer. Både saltholdighet og temperatur har stor innflytelse på larveadferd, med forskjellig effekt på naupliuslarver og de smittsomme kopepodittene. Hvor godt bruker vi kunnskapen om at luselarver ved lave temperaturer ikke kan infestere ny laks før det har gått 3-4 uker fra klekking, mens de «brenner ut» etter noen få dager ved høye temperaturer? I praksis betyr dette – sammen med kunnskapen om hvordan luselarver oppfører seg i vannet – at anlegg laaaangt unna et anlegg som ikke har god kontroll på lus kan bli smittet når det er lave temperaturer i sjøen. Er det noe av forklaringen når lus plutselig dukker opp – ofte om vinteren / våren – de kommer kanskje ikke fra eget anlegg eller nærmeste nabo? Hvorfor legger vi da fremdeles anlegg der hvor ulike vannmasser møtes – slike strømskiller er jo ofte opphopningssted for luselarver og annet plankton, også giftige alger.

Kunnskap for lusekontroll

Hvor blir det av lus som har ramlet av når laksen trenges for å transporteres videre med en fiskepumpe? Dykkere som har vært i vannet under slike operasjoner forteller om mye lus som fester seg på alt mulig, og sannsynligvis raskt infesterer den lusefrie laksen som kommer ut i nabomerden etter en IMM-behandling. Prosjektene «Oppsamlingsteknologi for lus som faller av», ledet av Havforskningsinstituttet og «LiceDetached» ledet av Fiskaaling kom i gang i 2022, og skal finne ut mer om dette. Men vi vet vel egentlig at dette er en utfordring, så hvorfor ikke samle opp den lusa som faller av med en gang? Med skånsom, men rask trenging vil vi både lettere få tak i mest mulig av lusa som faller av, og laksen utsettes for mindre stress og skader. Fremdeles vet vi ikke helt hva som er best mulig trenging og hvordan dette kan måles og dokumenteres «av laksen selv», men erfaringen til de som har utført dette hundre- eller tusenvis av ganger er viktig å ta med seg.

Den beste metoden for lusekontroll er opplagt å unngå at lusa finner frem til laksen, det er også veldig sentralt for laksens velferd å unngå behandlinger. En vaksine eller noe annet som kamuflerer at en oppdrettslaks er en laks hadde jo vært flott – men det er nok langt frem dit. Å flytte alt på land er neppe en løsning, til det er næringen altfor stor. Men lukkede/semilukkede anlegg i sjøen vet vi fungerer, selv om de er mer kostbare både i investering og drift. Nedsenkede anlegg med «dyp drift» er også lovende. Slike anlegg er allerede en del av løsningen for god kontroll med lus ved å bidra til kortere produksjonstid i åpen sjø. I prosjektet «Enhetlig proaktiv lusestrategi Rogaland» ble det konkludert med en sannsynlig reduksjon av behov for avlusinger på 80-90% dersom alle anlegg i Rogaland gikk over til storsmolt, og samtidig benyttet tiltak som reduserte lusesmitte de første månedene i sjø. Men er det slik at storsmolt vokser kjappere i sjø, eller er det andre og bedre strategier for kortere veksttid i sjøen? I prosjektet «Varige effekter av forbedret hjertehelse hos laksesmolt» ble det vist at laks produsert ved relativt lav temperatur vokste vesentlig raskere i sjøen enn laks produsert ved mer normal temperatur. Kanskje vi har det litt for travelt i settefiskfasen – og at det går på bekostning av vekst og lusekontroll i sjøfasen?

Kjenne forholdene på lokaliteten

Lusa er en smart konkurrent – og veldig flink til å tilpasse seg. Grunnleggende forskning om hvordan lusa gjør dette pågår, men det er likevel ingen grunn til å ikke ta hensyn til det. Rotasjon mellom metoder med mest mulig ulike virkningsmekanismer er kjent fra både landbruket og annen medisin. Da er det kanskje ikke så lurt å bare bruke termisk eller bare ferskvannsbehandling? En god lusestrategi krever at du kjenner forholdene på lokaliteten. Hvordan er vannstrømmen, er den for svak eller for sterk til at det er lurt å bruke skjørt eller annen skjerming. Og kanskje for sterk for en dårlig svømmer over tid som rognkjeks? Har du god nok kjennskap til vertikalprofilen for temperatur og salinitet gjennom året? Havforskningsinstituttet jobber med et verktøy der du kan slå opp din egen lokalitet og få beregnet dette detaljert (PreventLice), men det bør jo sjekkes i virkeligheten også. Hvorfor er det så få lokaliteter der vannmiljøet vertikalt overvåkes, de fleste måler bare på 3 og kanskje 10 meter? Har du et sprangskikt mellom ferskt overflatevann og saltere vann under, for eksempel på 8 meter, har det vist seg å være lite gunstig å bruke skjørt med 5-6 meters dybde. Laksen går ofte ned under skjørtedypet, der lusa oppholder seg under og i selve sprangskiktet. Da må du ha en leverandør som kan levere akkurat det skjørtet du trenger! Lær din lokalitet å kjenne, og ta konsekvensene av lærdommen, det er en forutsetning for en optimalisert lusestrategi.

Fiskevelferd er sentralt og viktig i kampen om god lusekontroll. Valg av metoder både for forebygging og behandling er avgjørende – og krevende. For å bidra, om ikke annet til gode diskusjoner om dette, utvikler Veterinærinstituttet et «strategispill». Neppe en ønsket gave under juletreet, men håpet er at dette kan bidra nettopp til gode diskusjoner, og bedre valg. Spillet utvikles i prosjektet «LuseKontroll - Statistisk modellering av kontrollstrategier for lakselus», og blir presentert på dag 2 under Lusekonferansen.

Mye er kjent – mye er erfart – og mange spørsmål gjenstår. FHF jobber derfor frem mot en sammenstilling av kunnskap og erfaring om lakselus, skottelus og lusekontroll, og vil prøve å få til en turne med gode møter langs kysten der dette både blir presentert, diskutert og komplettert. På Lusekonferansen 2023 får dere innblikk i noe av den nyeste forskningen og ikke minst erfaringer fra næringen, og god tid til utveksling av kunnskap.S

Vi gleder oss til å se dere 8.-9. februar i Trondheim.

Kjell Maroni, Fagsjef havbruk.

Påmelding: https://events.provisoevent.no/fhf/events/lusekonferansen-2023/register