Torskeoppdretterne er klare for samarbeid – et svar til fiskeridirektøren

Satsing på torskeoppdrett ble initiert av Norske myndigheter med bistand fra Havforskningsinstituttet under kollapsen i villtorskfiskeriene på 80- og 90-tallet. Norske myndigheter har gjennom blant annet Nofima investert over 1 milliard skattekroner siden år 2000 på å legge til rette for satsing på denne næringen. I dag ser man et biologisk og industrielt gjennombrudd hvor man faktisk lykkes med produksjon. Næringen produserer sunn og bærekraftig mat, med lavt fotavtrykk og bidrar således til omleggingen av den globale matforsyningen som FN legger opp til gjennom FAO og sine bærekraftsmål med 75% vekst i akvakultur innen 2040. 

Oppdrett av torsk er en innovativ og fremtidsrettet næring, men den har allerede gjort store framskritt. Som ung næring har vi absolutt potensial for videre utvikling – og vi jobber målrettet med kontinuerlig forbedring på en rekke områder. Sammenlignet med andre næringer er fotavtrykket knyttet til torskeoppdrett godt innenfor det en må tillate, og vi mener at næringen er på et lavt risikonivå – noe som står i kontrast til den bekymringen direktøren forsøker å tegne et bilde av. Dette skal vi underbygge i denne kronikken.

I samarbeid med Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet har næringen gjennom hele 2023 bidratt med å få på plass et forvaltningsdrevet kontroll- og overvåkningsregime for oppdrett av torsk. Dette regimet er nesten identisk med kontroll- og overvåkningsregimet som næringen selv utviklet på egen hånd sammen med Møreforskning i 2022 basert på forskning fra Havforskningsinstituttet. I 2024 er det gjennomført tilsyn der modning hos torsk har vært nøye overvåket. Resultatene for denne sesongen viser betydelige og dokumenterbare forbedringer sammenlignet med tidligere år.

Tidligere var kjønnsmodning hos oppdrettstorsk et gjentagende problem og en av grunnene til at man ikke lykkes med å industrialisere og kommersialisere næringen på en forsvarlig måte. I dag ser vi at denne utfordringen er drastisk redusert til under 1 % ved hjelp av moderne LED-basert lysstyring, som ikke var tilgjengelig under forrige runde med torskeoppdrett. Det er nettopp disse positive resultatene og den generelle profesjonaliseringen av næringen vi mener fortjener anerkjennelse, og ikke denne type retorikk som fremstilles her i mediene. Vi ser enkelte avvik der lysene ikke har fungert godt nok, eller man har testet ut forskjellig teknologi med ulik grad av effekt – dette er ikke det samme som å si at “torskeoppdretterne ikke har kontroll”, men heller en del av arbeidet med utvikling og fremgang.

Bakke-Jensen har i sine uttalelser påpekt at lysstyringen vi bruker ikke fungerer. Hadde han sett nærmere på de faktiske dataene i rapporten til fagfolkene sine ville han sett at flere lokaliteter og hovedtyngden av produksjonen er under god kontroll. Vi mener at forbedringene vi har sett de siste årene viser at lysstyring av torsk fungerer. At det fortsatt er områder som kan bli bedre og mer presise, er vi enige i, og vi ser frem til å analysere årets resultater i samarbeid med direktoratets fagfolk for å identifisere ytterligere forbedringer. Dette er den beste tilnærmingen – samarbeid basert på fakta og erfaringer. 

I sine utspill til Dagens Næringsliv sier Bakke-Jensen følgende: “Her virker det som at oppdretterne synes det er helt greit at noen torsk gyter litt i merdene. Det er vi kraftig uenig i. Torsken skal bare ikke gyte i merdene. Det kan bare ikke tolereres.” Vi synes ikke det er greit at noen torsk gyter, men å bruke avvikende enkeltindivider og enkelteksempler som begrunning over tilstanden i en helhetlig populasjon gir ikke et realistisk bilde hverken for mennesker og fisk. Det tjener virkelig ikke til formålet med å jobbe mot profesjonalisering og utvikling i næringen. 

En torsk vil alltid ha et kjønnslegeme og være i en viss modningsprosess. Det man gjør i all oppdrett er å forhindre at modningen går så langt at torsken gyter. Dette er en kompleks biologisk prosess, og den krever en vitenskapelig tilnærming. Vår ambisjon er selvfølgelig å minimere modning og unngå gyting helt, men vi må også erkjenne at avvik kan forekomme, spesielt i store populasjoner. Vi må også huske på at kjønnsmodning hos torsken er en prosess som tar tid, derfor er overvåkning og kontroll svært viktig og svært effektivt. Og hvis avvik oppstår, håndterer vi det med prioritert utslakting.

Det er også viktig å avklare misforståelsen rundt de svake torskebestandene. At bestandene på villtorsk er svake og svekkes, samtidig som fiskeriene mister sine miljøsertifiseringer, er krevende og synd for de som lever av fiskeri, men denne utfordringen er først og fremst et resultat av forvaltningen av fiskeri og klimaendringene i havet. Det har ingenting med torskeoppdrett å gjøre. Torskeoppdrett kan faktisk være en del av løsningen, ved å sikre at Norge fortsatt kan eksportere torsk på en bærekraftig måte. FN og FAO peker på at akvakultur kan være løsningen på å beskytte sårbare fiskebestander fordi det reduserer behovet for å overbeskatte ville bestander for å sikre livsgrunnlag. Vi ser ingen konflikt mellom oppdrett og fiskeri, men snarere en mulighet for at de to næringene kan komplementere hverandre på en ansvarlig måte både langs kysten og ute i markedene. 

Avslutningsvis vil vi understreke at vi ikke ønsker en konflikt med Fiskeridirektoratet. Tvert imot ser vi frem til fortsatt samarbeid med de dyktige fagfolkene i direktoratet. Vi har hatt et godt samarbeid så langt, med felles mål om å bygge en bærekraftig torskeoppdrettsnæring. Vi håper at vi i fremtiden kan fortsette å jobbe sammen for å sikre at Norge lykkes med bærekraftig produksjon av oppdrettstorsk, til glede for både kysten, miljøet, og konsumenter over hele verden som ønsker sunn norsk sjømat med lavt fotavtrykk på tallerken. 

Chris Guldberg - CCO Norcod

Ola Kvalheim - CEO Ode 

Rune Eriksen - COO Vesterålen Havbruk

Stefan Paulsen - Lokalitetsutvikler og samfunnskontakt i Kime Akva