Regelrådets innstilling. Foto: Skjermdump.

Fiskeridepartementet får ramsalt kritikk rundt trafikklyssystemet

Regelrådet, som har som jobb å ta stilling til om konsekvensene for næringslivet i konsekvensutredninger er blitt tilstrekkelig kartlagt, kommer med ramsalt kritikk av Nærings- og fiskeridepartementet sin vurdering av de siste endringsforslagene til regelverket med produksjonsområder. - Departementet burde ta en tur i skammekroken, sier advokat Mons Alfred Paulsen i en kommentar.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) fastsatte 16. januar 2017 produksjonsområdeforskriften. Forskriften ble vedtatt for å implementere det nye systemet for kapasitetsjusteringen i norsk havbruksnæring som skal innføres i oktober; også kalt trafikklyssystemet.

Les også: Trafikklyssystemet er vedtatt

Ved fastsettelsen av bestemmelsene i januar ble det gjort oppmerksom på at det også ville være nødvendig med ytterligere regelendringer for å sikre at selskaper som får sine tillatelser innplassert i kun et produksjonsområde, likevel skal få mulighet til å drive i to områder, og at en skal kunne bestemme kapasitetsøkning for aktører som får unntak fra handlingsregelen.

Nå er blant annet denne utredningen vurdert av Regelrådet, som er et uavhengig råd oppnevnt av NFD, med formål å granske utformingen av forslag til nytt eller endret regelverk, både lover og forskrifter, som påvirker næringslivet. Regelrådets rolle er å ta stilling til om konsekvensutredningene tilfredsstiller de kravene som utredningsinstruksen stiller, og om konsekvensene for næringslivet har blitt tilstrekkelig kartlagt.

Regelrådet konkluderer negativt

- Regelrådets vurdering er at utredningen ikke tilfredsstiller kravene i utredningsinstruksen når det gjelder synliggjøring av konsekvenser for næringslivet, Jf. kravene i utredningsinstruksen, spesielt punkt 2-1.

De skriver videre at virkningen av forslagen ikke er tallfestet og at konkurranse-situasjonen ikke er tilstrekkelig belyst.

- Språket og fremstillingen i utredningen er komplisert og lite tilgjengelig for aktører uten inngående kunnskap om næringen.

De peker på at et av forslagene knyttet til muligheten for å drive i to produksjonsområder mest sannsynlig vil være enklere både for oppdretter og forvaltningen, men dette alternativet er valgt bort av andre hensyn som er vurdert til å veie tyngre uten at dette er klart fremstilt.

- De positive virkningene ved det valgte alternativet for denne regelendringen er heller ikke ytterligere beskrevet eller forklart slik at det er lett å forstå hvorfor dette alternativet foreslås fremfor det andre. De tiltakene som anbefales ivaretar etter departementets oppfatning nødvendige endringer totalt sett, på best mulig måte. Det ligger imidlertid ikke en analyse av kostnadsvirkninger for næringen til grunn.

Regelrådet finner altså at dette minimumsspørsmålet ikke er godt nok besvart.

- Det er en svakhet ved høringen at det ikke omtales hvilke tiltak som skal settes inn for å få til en vellykket gjennomføring. Det bør vurderes å evaluere reglene etter at justeringene har virket en tid.

Hovedkonkusjonen er:

Regelrådet mener at utredningen ikke besvarer alle minimumsspørsmålene i utredningsinstruksen. Det er ikke mulig å bedømme om endringene i regelverket er utformet slik at målene oppnås til en rimelig lav kostnad for næringen. Hvordan forslagene påvirker konkurransesituasjonen i næringen burde vært bedre beskrevet. Positive og negative virkninger kunne med fordel vært nærmere drøftet. Fremstillingen i utredningen er lite tilgjengelig for aktører utenfor næringen.

- Ramsalt kritikk

Kyst.no har bedt advokat Mons Alfred Paulsen i Advokatfirmaet Thommessen AS om en kommentar til Regelrådets uttalelse.

- Når regelrådet kommer til at dette forslaget ikke er tilstrekkelig utredet med den begrunnelse at hensynet til næringslivets interesser og konsekvensene av forslaget ikke er betryggende utredet, eller vurdert så er dette er ganske ramsalt kritikk av forslaget. Departementet burde med andre ord ta en tur i skammekroken, sier Paulsen.

Han sier Regelrådet gir rådgivende uttalelser, og departementet kan derfor velge å bare gå videre, men minner om at hensikten med rådet ble beskrevet av statsråd Mæland slik i pressemelding den 8. oktober 2014:

"Regjeringa jobbar for å gjere kvardagen enklare for næringslivet. No foreslår regjeringa å innføre eit uavhengig regelråd som skal spare næringslivet for unødige byrder.

– Arbeidet med forenklingar for næringslivet er høgt prioritert av meg. Dette er eit politikkområde der det er lett å kome med fagre løfte, men der resultata opp gjennom åra har vore vekslande, seier næringsminister Monica Mæland (H).

Forenkling er viktig for regjeringa. Eit nytt, uavhengig regelråd for næringslivet skal medverke til at næringslivet ikkje blir påført unødige byrder gjennom nytt eller endra regelverk.

– Vi har sett at konsekvensane for næringslivet ofte ikkje er godt nok klarlagt når det kjem nytt regelverk. Eit uavhengig regelråd vil sikre at det er betre samsvar mellom teori og praksis, seier Mæland."

- Da gjenstår det vel å se om departementet selv er interessert i at det skal være samsvar mellom teori og praksis. Med de føringer statsråden her har gitt blir dette vel på mange måter en syretest. Hvis ikke trenger vi vel ikke dette rådet. Et råd som bare blir hørt på når det kommer til "rett" konklusjon, sett fra departementets side, eller når det bare kritiserer andre, enn departementet, trenger vi vel ikke.  Det er vel egentlig det spørsmålet departementet selv må stille seg når de skal bestemme om denne uttalelsen skal tas hensyn til eller ikke. Så næringsministeren bør vel egentlig ta en prat med fiskeriministeren om det spørsmålet, sier Paulsen.