Beregninger gjennomført av Norsk Regnesentral tyder på at lus ikke sprer seg så langt som modellen har forutsatt til nå. Dette er tatt inn som forutsetning i Veterinærinstituttets lusemodell. Kartet viser forventet lakselusspredning to uker frem i tid per 15. juni 2021. Kart hentet fra: Veterinærinstituttets spredningsmodell.

- Lusa sprer seg ikke like langt som tidligere antatt

Veterinærinstituttets modellverktøy for beregning av spredning av lakselus har nå lagt inn forutsetninger om at lusa ikke sprer seg like langt som tidligere antatt, og oppdatert hvordan temperatur påvirker smittetrykket.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Trafikklyssystemet for videre vekst i oppdrettsnæringen bygger på beregninger fra Veterinærinstituttet og andre institutter. De ulike modellene gir beregninger for hvor mye lus som spres fra oppdrettsanlegg til villaks. Modellene bygger på en rekke forutsetninger om hvor mange luselarver som produseres i hvert anlegg avhengig av temperatur og andre faktorer, hvordan larvene spres i sjøen og hvor stor risikoen er for at luselarvene infiserer laksesmolt på vandring ut gjennom fjordene.

Stadig økt kunnskap om lusa

Kunnskapen om lusas biologi øker stadig ettersom det gjøres nye laboratorieforsøk og nye statistiske analyser av spredning av lus mellom anlegg. Forutsetningene for modellene i Trafikklyssystemet revurderes jevnlig i lys av den nye kunnskapen. Beregningene fra Veterinærinstituttets modell valideres ut fra faktiske observasjoner av hvor mange lus som fester seg på laksesmolt i sjøen. Dette gjør det mulig å teste ut at endringer i modellforutsetninger faktisk fører til bedre prediksjoner av hvor mange lus som fester seg på laksesmolt. Bare hvis prediksjonene blir bedre, endres modellen. 

Forutsetter to kilometer kortere spredning enn før

En ny vitenskapelig artikkel omhandler flere modellforutsetninger. Blant annet er det testet, og bekreftet, oppdatert kunnskap om lus og spredning. Beregninger gjennomført av Norsk Regnesentral tyder på at lus ikke sprer seg så langt som modellen har forutsatt til nå. Dette er tatt inn som forutsetning i Veterinærinstituttets lusemodell.

- Med de nye forutsetningene avtar smittetrykket til en tidel etter rundt 8 km, mot tidligere 10 km. Dette innebærer at fjerntliggende anlegg betyr noe mindre for smittetrykket på et gitt sted i sjøen enn tidligere antatt, sier forsker Leif Christian Stige i en nyhetssak på Veterinærinstituttets hjemmesider.

Evnen til å feste seg øker med temperaturen

Det er også lagt inn endrede forutsetninger for hvordan temperatur påvirker hvor mange egg hver voksen hunnlus legger i hver eggstreng, eggenes sjanse til å overleve til larvestadiet, luselarvenes utviklingstid og luselarvenes evne til å feste seg til villaksen. Med både de gamle og de nye funksjonene øker smittetrykket når temperaturen øker. De nye funksjonene innebærer at økningen er brattest ved temperaturer rundt 5 til 10 grader, mens temperatureffekten flater ut når temperaturen i vannet stiger over rundt 15 grader. Dette gjør at modellen kan fange opp blant annet sesongmessige endringer i smittetrykket mer realistisk enn tidligere.

Den vitenskapelig artikkelen er tatt inn i tidskriftet Aquaculture Environment Interactions. Forfattere er Leif Christian Stige, Kari O. Helgesen, Hildegunn Viljugrein og Lars Qviller.