Ny rapport: Slik kan hardt rammede områder få kontroll på lakselusen

Prosjektet «Fra rød til grønn kyst. Kunnskapsinnhenting for bærekraftig omstilling av havbruksaktiviteten i Vestland» har vært et samarbeidsprosjekt mellom Veterinærinstituttet, Havforskningsinstituttet og Universitetet i Stavanger. Oppdragsgiver har vært Vestland Fylkeskommune. 

Målet var å vurdere hva som skal til for å oppnå grønn status i sjøbasert lakseoppdrett i Vestland Fylke. I Trafikklyssystemet gir grønn status muligheter for vekst i produksjonen, gult betyr at den må holdes på samme nivå og rødt betyr at produksjonen må tas ned,  skriver Veterinærinstituttet på sin nettside.

Produksjonsområdene i Vestland fylke har vært i rødt eller gult siden 2017. Vestland er et av de største havbruksfylkene med en produksjon av laks og ørret på 374 tusen tonn i 2022, og en salgsverdi på ca. 24 mrd. kroner.

Tiltak på utvalgte anlegg

Simuleringene sannsynliggjør at kortere produksjonstid i sjø, og konvertering til ulike former for «0-lus»–produksjon i lukka, semilukka eller nedsenka merder gir størst reduksjon av luseutslipp og/eller redusert behov for avlusinger. Det er da avgjørende at tiltaket settes inn på strategisk utvalgte lokaliteter øker effekten. Simuleringene viser at «0-lus»- produksjon på 20-30% på strategisk utvalgte lokaliteter i kombinasjon med andre tiltak er trolig nok til å komme i grønt. For å få samme effekt med tiltak på tilfeldige anlegg, måtte cirka 60% ha blitt «0-lus». 

- Rapporten viser at det er mulig å komme over i grønn status i de hardest rammede områdene med realistiske tiltak. Den første utfordringen blir å skape trygghet for både oppdrettere og forvaltning, slik at noen er villige til å prøve løsningene vi anbefaler, sier prosjektleder Ketil Skår ved Veterinærinstituttet.

- Vi vurderer at det er behov for å få fortgang på endringer i Vestland når det gjelder tiltak for å få ned smittetrykk og dødelighet, sier avdelingsdirektør Geir Lasse Taranger ved Havforskningsinstituttet. 

- Ett av de viktigste virkemidlene kan være å ta i bruk 0-lus teknologi på en del lokaliteter, men det trengs nok sterkere insentiv for å få fortgang på dette. En mulig løsning kan være å innføre en miljøfleksordning som anbefalt av Havbruksutvalget, f. eks. som et pilotprosjekt i Vestland, legger han til. 

Professor Ragnar Tveterås ved Universitetet i Stavanger sier at tiltakene kan gi en betydelig samfunnsøkonomisk gevinst, med både samfunn og oppdrettere som vinnere. 

- Men dette krever investeringer i milliardklassen av havbruksselskapene i 0-lus-teknologier med betydelig risiko, og det er nødvendig med økonomiske insentiver som kan utløse disse investeringene, sier han. 

Intervjuer og simuleringer

I prosjektet har gjennomført intervjuer, møter og samtaler med oppdrettere og forvaltning, og gjennomført en spørreundersøkelse for å kartlegge hva de mener om situasjonen og hva som bør gjøres. I tillegg er det foretatt simuleringer for å se på hvilke tiltak som gir best effekt, og om det er mulig å gjøre dette på en lønnsom måte. 

Flere konklusjoner fra prosjektet:

- Spørreundersøkelsen viser at både næring og forvaltning ser behovet for å gjøre tiltak for å redusere behovet for lusebehandlinger og redusere dødeligheten for oppdrettslaks i regionen. Vi vurderer at det er behov for å gjøre tiltak for næringens egen del, ikke bare for villfisken.

- 0-lus-produksjon av oppdrettsfisk er relativt umodne konsepter og innebærer foreløpig økt økonomisk, biologisk og teknisk risiko for oppdretter. Det å beherske 0-lus-produksjon som kritisk for måloppnåelsen. Kunnskapsgrunnlaget for slik produksjon bør økes raskt.

- Dialogen med oppdrettere/fagpersoner som har fulgt produksjon i 0-lus-konsept viser at gode resultater på lus og dødelighet kan oppnås med slik produksjon, men at det er en krevende og foreløpig risikabel produksjon der mye skal læres og erfares.

- Oppdrettere bør velge løsninger som bidrar til å holde lusenivået nede hele året for å redusere behandlingsbehovet mot lus, og dermed oppnå lavere dødelighet.

- Å gå fra rødt til grønt er samfunnsmessig lønnsomt og bedrer driftsresultatet for alle oppdrettere i regionen gjennom lavere lusepress/behandlingsbehov. Det gir i tillegg bedre fiskevelferd, lavere dødelighet, mer bærekraftig produksjon og bedrer situasjonen for villaksen i regionen.

Anbefalinger

Prosjektet anbefaler at det etableres et pilotprosjekt med en insentivordning for å teste ut praktiske løsninger for «miljøfleksordningen» foreslått i NOU 2023: -23. Pilotprosjektet bør følges av et forskningsprogram for å dokumentere effekten av de ulike tiltakene, og for å identifisere justeringsbehov. Insentivordningen bør kobles med krav om følgeforskning for å bygge kunnskapen om muligheter og begrensninger som ligger i disse produksjonskonseptene. 

De skriver at det er krevende å få realisert så ambisiøse mål. En mer forsiktig oppstart med planlegging og evaluering av mindre områder kan skape den nødvendige forståelsen for hva dette vil kreve og hva resultatet kan bli, og dermed øke tryggheten for alle parter slik at et tiltak kan gjennomføres.

I prosjektet har det også vært medvirkning fra Mattilsynet, Fiskeridirektoratet, Region Nordhordland IKS, Vestland fylkeskommune, oppdrettere i regionen og Bent Gunnar Næss (Region Nordhordaland IKS).

Les hele rapporten her.