Vestlandsoppdrettere varsler søksmål mot regjeringen
Grunnlaget for det nye trafikklyssystemet er ikke godt nok, mener havbruksbedriftene som varsler søksmål mot Nærings- og fiskeridepartementet.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
- Vi er slett ikke motstandere av det nye trafikklyssystemet. Det er i utgangspunktet et godt system for å regulere vekst og reduksjon i vår næring. Imidlertid mener vi at kunnskapsgrunnlaget ikke er godt nok, og forskning har de siste årene avdekket store hull i det datamaterialet som ligger til grunn for vedtaket, sier Even Søfteland, talsmann for havbruksbedriftene i Produksjonsområde 4 (PO4), som går fra Nordhordland til Stad og består av 25 havbruksbedrifter med matproduksjon i sjø.
Trafikklyssystemet innebærer at landet deles inn i 13 fargelagte områder. Fargen settes ut fra hvordan lakselusa påvirker villaksen i området, og avgjør om oppdretterne i området får lov til å øke produksjonskapasiteten for laks, eller om den må reduseres.
- Når en innfører nye reguleringer som får store konsekvenser, må det være en forutsetning at kunnskapsgrunnlaget er riktig, og at det kan etterprøves. Ved bruk av riktig data, hadde vedtaket blitt annerledes, sier Søfteland.
Samtlige selskap i PO4 stiller seg bak varselet om søksmål.
Rødt i to områder
Trafikklyssystemet skal sørge for forutsigbar og bærekraftig vekst i havbruksnæringen, ifølge Nærings- og fiskeridepartementet.
Ni produksjonsområder har fått grønt lys og kan øke produksjonskapasiteten med inntil 6 prosent, mens to produksjonsområder har fått gult lys, det vil si ingen endringer i produksjonskapasiteten.
To produksjonsområder har fått rødt lys og må redusere produksjonskapasiteten med 6 prosent. Områdene er Nordhordland til Stad og Stad til Hustadvika.
Kan få store konsekvenser
Å redusere matproduksjonen av landets nest viktigste eksportvare med 6 prosent i denne regionen, vil få store konsekvenser for kommunenes skatteinntekter, lokalsamfunn og underleverandører, ifølge PO4-bedriftene.
Dette kommer på toppen av de svært negative økonomiske konsekvensene av koronaepidemien.
- Det er gjennom mange år gjort en viktig jobb for å løse utfordringen med lakselus. Vi har iverksatt koordinerte fellestiltak mellom alle havbrukslokalitetene, som vi ser har god effekt. Da er det svært uheldig at vi likevel må redusere vår matproduksjon basert på et mangelfullt kunnskapsgrunnlag, sier Søfteland.
Ifølge Søfteland viser forskning fra elvene i Stryn, Eid og Lærdal at smolten vandrer tidligere ut fra elvene enn antatt. Den vandrer også raskere ut i fjorden og oppholder seg i begrenset tid i ytre strøk, før den setter til havs. Dette viser noen av hullene i det kunnskapsgrunnlaget som ligger i bunn for vurderingen av om et produksjonsområde er grønt, gult eller rødt, mener han.
Foreslår å senke produksjonen
Havbruksaktørene har i stedet foreslått å redusere produksjonen med hele 12 prosent i perioden april – august.
- Vi foreslår å senke produksjonen i høysesong for smoltens utvandring, og at vi heller tar igjen dette tapet i perioden når smolten er ferdig vandret. Dette er et konstruktivt og godt forslag. Vi har fått beskjed av departementet om at dette først vil bli behandlet til høsten. Vi var klar allerede denne sommeren, sier Søfteland.
Nærings- og fiskeridepartementet opplyser til NTB at de ikke har noen kommentar til dette og vil forholde seg til et slikt søksmål når det eventuelt kommer.