Det fundamentale fettet

“Du blir hva du spiser” er ikke bare et ordtak. Innen human helse har årevis med forskning vist at et sunt kosthold og mosjon kan ha like stor effekt på enkelte sykdommer som medisiner. Men gjelder dette også for laksen, og kan den spise hva som helst uten at det påvirker helsa og kvaliteten?

Frisk som en fisk?

Er det ett fett hvilken type fett vi bruker i laksefôret? Det ser ut til at en betydelig andel av komponentene i fôret kan være plantebaserte, men blir mengden for stor øker risikoen for at fisken utvikler sykdom. Det er særlig mangelen på visse omega-3 fettsyrer i planteingredienser som bekymrer. Den eneste større kilden til de viktige omega-3 fettsyrene EPA og DHA er fiskeolje. Disse fettsyrene er nødvendige for laksens helse og er også en viktig grunn til å spise laks. Endringene i dagens fôrsammensetning har ført til en reduksjon av omega-3 innholdet i laks. Dette kan virke inn på fiskens egen helse og på den ernæringsmessige kvaliteten av produktet, men kravet til mengden omega-3 ser ut til å være lavere for laksens helse enn det nivået vi ønsker i laks som mat til mennesker.

 - Fett og ulike fettsyrer er helt sentrale i en rekke biologiske funksjoner og det er naturlig at endringer i fôret vil ha konsekvenser for fiskens vekst, utvikling og helse på mange nivå, forteller førsteamanuensis Tore Seternes ved Norges fiskerihøgskole.

Hos mennesker er det forsket mye på sammenhengen mellom inntak av omega-3 og positive helseeffekter, spesielt med fokus på hjerte- og karsykdommer. Førsteamanuensis Tore Seternes ved Norges fiskerihøgskole undersøker hvordan mengden omega-3 i fiskefôret påvirker mengden omega-3 man finner igjen i blodet og muskulaturen hos fisken. Han ønsker å vise at mengden omega-3 man finner i blodet er et bedre mål på fiskens egen helse enn den mengden man måler i muskel. Dette skyldes at verdiene i blodet endrer seg raskt og bedre gjenspeiler den aktuelle situasjonen fisken utsettes for.

Det siste tiåret er det utført en rekke forskningsprosjekter innen temaet fettsyresammensetning og fiskehelse. Rapporten “Fett for fiskehelse – 2016” fra Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) og Norsk Fiskeri- og Matforskning AS (Nofima) oppsummerer dagens kunnskapsstatus. De konkluderer med at det fremdeles finnes viktige kunnskapshull om hvordan fiskehelsen påvirkes av forskellig typer fett i fôret og balansen mellom disse: Vi trenger økt kunnskap om behovet for omega-3 i fiskens ulike livsfaser og under utfordrende miljøbetingelser, inkludert sykdom.

Økt internasjonal konkurranse om fôrråstoffer

Fiskefôr har tradisjonelt inneholdt mye marine råstoffer. På verdensbasis er det stor etterspørsel etter marine oljer, og produksjonen av disse skal dekke flere behov. Både pris og råvaretilgang fremmer ønsket om å bytte ut marine oljer med en større andel plantebaserte oljer i fiskefôr.

 - To store utfordringer er å finne nye kilder for omega-3 fettsyrer og råvarer som ikke inngår i menneskenes næringsnett, forteller seniorforsker Trygve Sigholt i Biomar.

Skal lakseproduksjonen øke må vi finne ny kilder for omega-3 og utnytte de vi har best mulig. Mengden fiskeolje fra villfanget fisk kan ikke økes med bærekraftige fiskerier. For at fremtidens havbruksnæring skal være bærekraftig må man finne nye fôrressurser. Dette er man på jakt etter i havet. En mulig ny kilde er marine alger dyrket for formålet, men disse har foreløpig høye produksjonskostnader. Professor Hans Christian Eilertsen og kolleger ved Norges fiskerihøgskole samarbeider med smelteverket Finnfjord på et prosjekt hvor mikroalger benyttes til å rense fabrikkrøyk for CO2. I tillegg til den viktige rensefunksjonen er disse algene effektive produsenter av marine fettstoffer og en mulig ny kilde til omega-3 for laksen. Eilertsen og samarbeidspartnerne ble nylig tildelt 16,3 millioner kroner fra programstyret for næringsretta midler til å gjennomføre prosjektet Oppskalering av massedyrking av kiselalger til industriell skala.

- Vi håper å kunne masseprodusere nok alger til at de kan brukes i fiskefôr, forteller professor Hans Christian Eilertsen ved Universitetet i Tromsø.

Teknologi versus biologi

I den stadig voksende havbruksnæringen utvikles det kontinuerlig ny teknologi for å øke produksjonskapasiteten og de senere år er det blitt stadig mer vanlig å ta i bruk såkalt RAS-teknologi (Recirculating Aquaculture Systems) i produksjonen av sjøvannsklar unglaks (smolt). Dette innebærer at store deler av vannet som fisken lever i gjenbrukes (over 90%). Fordelen med RAS-anlegg er at man kan redusere vannforbruk og energikostnader, sammenlignet med tradisjonelle gjennomstrømmingsanlegg, og dermed øke den totale produksjonen av fisk i et anlegg. Omlegging fra gjennomstrømming til resirkulering skaper imidlertid nye utfordringer i forhold til drift og sykdom. Opphopning av fôr og avføring fra fisken i vannet er en stor belastning for både produksjonssystemet og vannkvaliteten som fisken må forholde seg til. Næringsstoffer i vannet fra fôrrester og avføring påvirker dannelse av biofilm, et belegg på overflater hvor smittestoffer kan overleve i lang tid. Det gir andre og nye utfordringer enn det man er vant til fra tradisjonelle gjennomstrømningsanlegg på land og merder i sjø, og det er observert utbrudd av både bakterie- og virussykdommer i resirkuleringsanlegg.

 - Det kan være vanskelig å bli kvitt smittestoffer hvis de er kommet inn i et RAS-anlegg, forteller fagdirektør Brit Hjeltnes ved Norsk Veterinærinstitutt.

Smitten kan etablere seg i filtre eller i andre områder som er vanskelig tilgjengelig for rengjøring og desinfisering, forklarer hun. I 2017 vil Veterinærinstituttet på oppdrag fra Mattilsynet gjøre en risikovurdering av et av sykdomsutbruddene som er observert. For å skape de beste forholdene for fisken, også under nye produksjonsformer, trenger vi mer kunnskap om hvordan slike nye miljøbetingelser påvirker helse og velferd.

- Produksjon av kunnskap gjennom forskning, utdanning og beredskap bidrar til at vi kan ruste oss mot fremtidige utfordringer, avslutter Hjeltnes.

Universitetet i Tromsø satser på havbruk

Økt vekst i havbruksnæringen krever økt kunnskap om nåværende og fremtidige problemstillinger. En helhetlig forståelse for utfordringene som næringen står ovenfor er viktig. Produksjon og videreformidling av ny kunnskap vil gjøre nyutdannede kandidater bedre rustet til å løse utfordringene de møter i arbeidslivet. Både hvordan fisken påvirkes av nye fôrsammensetninger og hvordan fôring kan optimaliseres ved nye produksjonsmetoder er viktige spørsmål som skal besvares. For å imøtekomme dette kunnskapsbehovet vil Norges fiskerihøgskole nå styrke sin satsing innen havbruk. Det allerede bredt sammensatte kunnskapsmiljøet skal utvides ytterligere med en ny forskningsgruppe og eksisterende miljøer vil styrkes med nyansettelser.