Status utviklingskonsesjoner – Innovasjonsbølgen slår inn over oppdretterne

Kyst.no har gått gjennom alle selskapene som har søkt om utviklingskonsesjoner. Under kan du se hvilken teknologi de ønsker å utvikle.

Av innsendte søknader, har fem selskap fått svar. Salmars offshore Havmerd fikk først godkjenning og bygging av merden har startet i Kina. Måsøval Fiskeoppdrett fikk derimot avslag, og har anket vedtaket. Torsdag 30 juni fikk de tre selskapene Gifas Marine, Akvadesign, Gigante Offshore avslag på sine søknader om utviklingskonsesjoner. Disse tilsier tilsammen totalt 22 utviklingskonsesjoner. Alle de tre selskapene skulle plassere sine konsepter i Nordland fylke.

Mnh-produksjon fikk derimot grønt lys videre for sitt Aquatraz prosjekt.

• Her kan du se en kort oversikt på Fiskeridirektoratets sider over de som har søkt om utviklingskonsesjoner så langt.

Atlantis Subsea Farming AS:

Det nedsenkbare oppdrettsanlegget er et samarbeid mellom Akva Group, Sinkaberg-Hansen og Egersund Net, som har søkt om seks konsesjoner.

Teknologien bygger på tidligere Akva-Group prosjekter som går tilbake til 90-tallet. Aktørene har samarbeidet siden 2014 med prosjektet.

Produksjonen deres vil skje under vann og de mener lusepåslagene reduseres betydelig med produksjon under ti meter under vannoverflaten.

Selskapet er svært sparsomme med detaljene rundt prosjektet så langt.

Marine Harvest:

Marine Harvest søker om 14 utviklingskonsesjoner for test og utvikling av teknologi laget av Hauge Aqua. Teknologien er basert på den lukkede konstruksjonen “Egget”.

“Egget” er en lukket teknologi som er formet som et egg. Det skal være 44 meter høyt, 33 meter bredt og 90 % av konstruksjonen vil være under vann. Hvert egg skal på sikt kunne romme 1000 tonn laks. Teknologien, som er utviklet av Hauge Aqua AS, har et mål om å møte flere store utfordringer for næringen, deriblant lus og rømming. I tillegg vil anlegget forsøke å samle partikulært materiale.

Prosjektet vil gå over tre faser, med gradvis utvikling og testing av konseptet. I søknaden legges det opp til fullskalauttesting med til sammen ti enheter i 2018. Før denne tid vil det gjennomføres forsøk med fisk i pilot- og prototypekonstruksjoner.

Løsningen utvikles for å bli et alternativ til dagens åpne merddrift, og rettes inn mot de skjermede kystnære områdene hvor næringen i dag opererer. Egget er en meget sterk konstruksjon og skal kunne tilpasses kravene på norske lokaliteter.

Målet med prosjektet er å løse utfordringene knyttet til lus og rømming. Prosjektet har også en ambisjon om en kraftig reduksjon av partikulært materiale fra anlegget. Dette vil både minimere det miljømessige fotavtrykket og redusere kostnadene. Resultatene fra prosjektet vil være offentlig tilgjengelig slik at det kan komme hele næringen til gode, opplyser selskapet.

MNH Produksjon AS:

Seafarming Systems har utviklet en semi-lukket stålmerd, bygd etter skipsprinsipper, og har inngått et samarbeid med Midt-Norsk Havbruk om testing og videreutvikling. Det nyetablerte selskapet MNH-Produksjon AS er 100 prosent eid datterselskap av Midt Norsk Havbruk og søker om åtte utviklingskonsesjoner på totalt 6240 tonn.

Aquatraz er et nytt merdkonsept som kan brukes på alle dagens lokaliteter i Norge og som også muliggjør bruk av nye arealer som i dag ikke er egnet til oppdrett.

For å gjennomføre prosjektet innen en rimelig tidsramme er det viktig for selskapet å teste flere enheter parallelt på ulike lokaliteter for å få et tilstrekkelig statistisk grunnlag for å dokumentere fiskevelferd, fiskehelse og teknologi. Antall konsesjoner omsøkt er nødvendig for å få gjort en kontinuerlig utviklingsprosess på teknologien, kommer det frem.

Aquatraz er en stiv oppdrettsmerd som er utviklet for å utnytte de naturgitte gode forholdene for lakseoppdrett langs norskekysten. Konstruksjonen består av en solid flytering av stål med en sirkulær beholder av stål på innsiden. Den øvre delen av merden er oppbygd av tette plater, mens resten av konstruksjonen ned til bunnen er perforert for naturlig vanngjennomstrømming.

Beholderen er koblet til flyteringen via fire løftesøyler som kan løftes helt ut av vannet. Løftesøylene har innvendige vannkanaler hvor friskt vann pumpes opp fra dypet til øvre del av merden. Det friske vannet setter opp en sirkulær vannstrøm i den tette delen av merden slik at gammelt vann fortrenges ut gjennom merdens perforerte del.

Blom Fiskeoppdrett:

Blom Fiskeoppdrett AS utvikler ny patentsøkt teknologi som muliggjør oppsamling av oppdrettsslam på grunne og strømsvake lokaliteter. Med dette gjøres en energirik bioressurs tilgjengelig som potensiell energikilde og gjødsel.

De mener løsningen er et direkte svar på deler av bransjens miljø- og arealutfordringer. Miljøstiftelsen Bellona er tiltenkt rolle som miljøfaglig rådgiver i prosjektet.

Blom har på bakgrunn av prosjektet søkt Fiskeridirektoratet om 8 utviklingskonsesjoner for fullskala test og utvikling av teknologien.

– Evne til å tenke nytt, få til godt samspill med partnere og villighet til å ta økonomisk risiko er forutsetninger for å løse utfordringene som skal muliggjøre videre vekst i norsk havbruksnæring. Blom har som en av pionerene i næringen demonstrert dette over lang tid, og er nå klar for å ta fatt på nye viktige utviklingsutfordringer, uttaler daglig leder Øyvind Blom ved Blom Fiskeoppdrett AS.

På en del lokaliteter langs kysten begrenses arealutnyttelsen av slamansamling på havbunnen under merdanlegget, noe som gir behov for lengre brakkleggingsperioder og begrensning av produsert biomasse, MTB. Blom vil på en bærekraftig måte øke produksjonsevnen på dagens svakere lokaliteter ved å utvikle og ta i bruk ny miljøteknologi for oppsamling, filtrering og håndtering av slam fra oppdrettsnæringen. Det oppsamlede slammet skal videre benyttes som ny ressurs for energiproduksjon og gjødsel, opplyser selskapet.

Selskapet har i forbindelse med prosjektet Biometis, innledet samarbeid og dialog med en rekke aktører i og utenfor bransjen, deriblant Resipientanalyse AS, Gasnor AS, Norwegian Weather Protection AS, Lift Up AS, Fluctus AS, Miljøstiftelsen Bellona, Sterner Aquatech AS, Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO), Lindum AS, Coast Center Base AS, og Inventas AS.

Lerow:

Med nøter av messing tror Hitraselskapet Lerow at begroingen på nøtene kan reduseres betydelig. De mener også at de vil være langt mer rømmingssikre. Gjennom prosjektet «MARKOB», har de søkt om 8åtte utviklingskonsesjoner til et semi-offshore system som også skal gi mindre lus. En liten revolusjon innen bransjen, kaller utviklingsdirektør i Lerow Svein Jarle Midtøy det.

Lerow er eid av daglig leder Hallgeir Ivan Bremnes og hans familie. Den siste tiden har selskapet sammen med partnere, utviklet et helhetlig semi-offshore konsept som også omfatter fartøysbasert håndtering og service på de nyutviklede utstyrsløsningene.

Konseptet skal testes på skjermede og mer eksponerte lokaliteter, med ulik bølgehøyde, strøm, dybde, temperaturer og fauna.

Konseptet til Lerow består i grove trekk av større tilpassede robuste fartøy og teknisk avansert utstyr som kan brukes på mer eksponerte lokaliteter, samt oppdrettsutstyr for biomasseproduksjon som er tilpasset eksponerte og mindre eksponerte lokaliteter.

Partnere i dette prosjektet er: Sintef, NTNU, Vard Group, Wieland-Werke, Argus Remote Systems, Edelfarm, Wenberg Fiskeoppdrett og Måsøval Fiskeoppdrett.

Les også: – Messingnett vil kunne bli en revolusjon for næringen

NRS & Aker:

Norway Royal Salmon (NRS) og Aker har søkt om 15 utviklingstillatelser for oppdrett av laks. Selskapene har sammen utviklet et offshore oppdrettsanlegg som legger til rette for bærekraftig vekst på arealer som dagens havbruksteknologi ikke har kunnet utnytte.

NRS og Aker har sammen en industriell ambisjon om å kombinere kunnskap fra oppdrettsnæringen med offshorekompetanse.

- Vi vil etablere et felleseid selskap for å utvikle fremtidens oppdrettsanlegg dersom Fiskeridirektoratet innvilger utviklingstillatelser, sa konsernsjefene Charles Høstlund i NRS og Øyvind Eriksen i Aker i en pressemelding.

Selskapene har utviklet et halvt nedsenkbart offshore oppdrettsanlegg som er dimensjonert for værharde områder. Dette konseptet vil gi økt arealutnyttelse av norske farvann ved plassering lengre fra kysten, og hvor det i tillegg vil ha et lite miljømessig fotavtrykk.

Prosjektet innebærer utvikling og testing av en helt ny type oppdrettsanlegg med økt standard for å kunne tåle harde værforhold. NRS/Aker søker om 15 utviklingstillatelser for å kunne realisere konseptet og teste anlegget i Troms/Finnmark.

NRS og Aker mener dette industriprosjektet vil bidra til en ny og banebrytende standard og bærekraftig vekst for norsk havbruksnæring.

Les også: Norway Royal Salmon og Aker med fremtidens offshoreoppdrett

Norsk Marin Fisk & Stjernefarm SUS:

Norsk Marin Fisk og selskapet Stjernefarm som er under oppstart har søkt om tre konsesjoner på totalt 2340 tonn. Akvahub-prosjektet har en estimert prislapp på omlag 130 millioner kroner.

Akvahub konseptet skal drive behandling mot lus og AGD med ferskvann i lukket merd.

Prosjektet er basert på rektangulære merder i stål som er koblet på en 10.000 m3 stor ståltank der det skal produseres ferskvann. Fisken skal ledes inn i denne tanken med jevne mellomrom for avlusing og eventuell behandling mot AGD. Ferskvannsbehandling i inntill ett døgn vil sørge for at lusen forsvinner, opplyser selskapet.

• Idekonseptet er utviklet av Norsk Marin Fisk i samarbeid med Torleif Nerbøvik og Polarny AS i Florø, og de startet uvikling av konseptet i januar i år.
• Behandlingsanlegget skal stå i Ytre Bremanger, lokalitet Bakjestranda dersom de får godkjent sin søknad av Fiskeridirektoratet.
• Utviklingskostnader hittil er på ca 300.000 kr, investeringskostnader i prosjektet vil være ca kr 130 millioner.
• Selskapet mener det som skiller deres konsept fra andre er behandlingen med ferskvann som en integrert del av anlegget.

Hvordan det hele fungerer blir forklart slik:

- Fisken overføres til tanken suksessivt fra hver av de åpne merdene hver 3- 8 uke dersom temperaturen er 10 grader, noe som tilsvarer antatt veksttid for lus i parasittmodus fra påslag fisk til kjønnsmoden lus. Behandlingsintervallet kan antakelig økes mye i vinterhalvåret, og må være noe kortere i varme somre. Også mot amøbesykdommen AGD vil konseptet kunne bli viktig. Enheten anvendes forebyggende og behandlende mot intern og ekstern lusesmitte og ikke minst mot AGD. På denne måten vil det forhindres at lusepåslaget bygges opp og fisk kan oppdrettes på lokaliteter som er utsatt for smittepress, kommer det frem..

Kobbevik og Furuholmen oppdrett:

Selskapet har søkt om fire utviklingskonsesjoner til "Steeline" som er en kompakt, flytende og lukket produksjonsenhet i syrefast stål. Konseptet er utviklet i samarbeid med Fitjar Mekaniske Verksted.

Hver enhet skal ha en kapasitet på omlag 10.000 kubikkmeter. Hver enkelt enhet vil veie rundt 250 tonn og diameteren er 26,5 meter og dybden er 18 meter dyp.

Slam, dødfisk og fôrrrester skal samles opp i enheter, og hentes av ensilasjebåter til Hordafor, som er en av samarbeidspartnerene.

Til de fire konsesjonene er det tiltenkt fire enheter, fordelt på to lokaliteter.

Estimert prislapp på konseptet er satt til 410 millioner kroner til utvikling og drift.

Utvikling og testing vil skje på lokaliteter i Hordaland.

Eide Fjordbruk:

Eide Fjordbruk har sendt inn søknad til Fiskeridirektoratet om seks utviklingskonsesjoner til en åpen dataplattform og tilhørende system på 4 680 tonn. Prosjektet skal utvikle ny sensorteknologi, autonome farkoster og nye datakilder for å skaffe ny informasjon som en ikke har i dag.

For å komme raskt i gang ønsker selskapet å teste dette ut i mindre skala på nåværende lokaliteter. De ser for seg å ha konseptet på eksponerte og ikke eksponerte lokaliteter.

Sentralt i konseptet er utvikling av en åpen teknologiplattform som knytter sammen alle datakilder og gjør det mulig å arbeide med de store datamengdene som blir tilgjengelige. Gjennom å kombinere datakraft som kan se sammenhenger som ikke er åpenbare for mennesker med den ekspertisen og erfaringen som næringen alt har tilgang på i dag, får prosjektet ett unikt fortrinn, mener Eide.

Prosjektet utvikler også flere verktøy i kampen mot næringen sine utfordringer, mellom annet:

• Ny teknologi for å hindre anleggshaveri og rømming
• Autonom lusevern som blir regulert etter ”lusetrussel”
• System for å kunna hindre sykdom på et tidleg stadium
• Installasjon for minimering av utslipp på lokaliteter med dårlig miljødata
• Ny flåteteknologi med redusert visuelt støy, designet for operasjoner med autonome farkoster og med framtiden sin IT-infrastruktur integrert m.m.

Marine Harvest:

En av teknologiene som Marine Harvest håper å få testet ved forskningssenteret «Blue Revolution Center» i Frøya kommune er Beck Cage, en merd som kan heves og senkes avhengig av miljøpåvirkninger man ønsker å unngå.

Beck Cage er et sylinderformet stålbur, som kan heves og senkes for å hindre at laksen blir påvirket av for eksempel lus, alger og maneter. I tillegg gjør den solide konstruksjonen at faren for rømming reduseres betraktelig, opplyser selskapet.

Marine Harvest legger 100 millioner kroner på bordet for å realisere havoppdrett basert på Beck Cage-prosjektet på Frøya. Fullt operativt vil prosjektet gi 20-30 nye arbeidsplasser.

Dersom Marine Harvest får gjennomslag for sin søknad om seks nye utviklingskonsesjoner, betyr det at konseptet med nedsenkbare merder kan realiseres. Det såkalte Beck Cage-prosjektet vil bestå av seks enheter som til sammen vil koste rundt 50 millioner kroner. På disse enheten vil det maks kunne produseres 4 600 tonn laks, ifølge opplysninger kyst.no har innhentet.

Legger man til bygging av flåte med styringsenheten, utvikling av fôringssystem og fortøyningssystem via svaipunkt og tilhørende infrastruktur vil den totale kostnadsramme beløpe seg til 100 millioner kroner.

I følge informasjonssjef i Marine Harvest, Ola Helge Hjetland vil det være 20-30 arbeidsplasser knyttet til prosjektet.

Les også: Marine Harvest bygger forskningsstasjon i havet

Marine Harvest:

Marine Harvest vil med sin søknad bygge verdens største smultring, som skal huse stor laks på Helgelandskysten.

Derfor har selskapet søkt om åtte utviklingskonsejsoner for test og utvikling av en ny type lukket teknologi laget av ØPD. «Marine Donut» er et heldekket og rømningssikkert anlegg, formet som en smultring.

Selskapet vil benytte «Marine Donut» til å produsere fisk fra 3 kg til slaktestørrelse – den produksjonsfasen fisken normalt er mest utsatt for lus.

– Dette er helt ny og svært spennende teknologi. Med dette konseptet, viser Marine Harvest at vi virkelig ønsker å utvikle måten vi produserer laks på. Målet vårt er å lage sunn og smakfull mat på en enda mer bærekraftig og kostnadseffektiv måte, sier konsernsjef i Marine Harvest, Alf-Helge Aarskog.

Selskapet håper å kunne starte byggingen av merden til høsten og planlegger å sette ut fisk høsten 2017.

Den lukkede merden er tenkt plassert i Herøy kommune i Nordland.

«Marine Donut» er designet med tanke på norske fjorder, men kan også plasseres på eksponerte lokasjoner. Dette gir muligheter til å ta i bruk areal som per i dag ikke er i bruk til havbruksformål.

Fakta om smultringen:

• Diameter: 54,5 meter
• Lengde: 171, 4 meter
• Høyde: 16,5 meter
• Innvendinge mål: 16,2 meter x 14,7 meter
• Volum: 22 000 m3 Maks vannutskifte: 22 000 m3/time
• Foreslått utsett av 200 000 fisk i hver enhet

Lerøy:

Lerøy Seafood Group har søkt om 9 utviklingstillatelser til konseptet «Pipefarm» lukket flytende lengdestrømsanlegg.

– Vi ser at modellen har et enormt uforløst potensial og at konseptet, gjennom en omfattende utviklingsfase kan bli den optimale løsningen innen lukket produksjon i sjø,uttalte Stig Nilsen konserndirektør Havbruk i LSG til kyst.no.

Utviklingstillatelsene de nå søker om er på 7 020 tonn. Konseptet «Pipefarm» beskriver selskapet selv som et lukket flytende lengdestrømsanlegg.

Selskapet sier de at modellen har et enormt uforløst potensial og at konseptet, gjennom en omfattende utviklingsfase kan bli den optimale løsningen innen lukket produksjon i sjø. Denne utviklingsprosessen vil bli utfordrende med tanke på prosjektets omfang og vil innebære et omfattende teknologisk løft.

Prosjektet vil kreve betydelige investeringer. Disse er estimert til mellom 650 og 700 millioner kroner.

Stadion Laks:

Det nyetablerte selskapet Stadion Laks med veteran Bjørn Myrseth og Knut Solberg i spissen, søkte den 26. april om 15 utviklingskonsesjoner som tilsier en samlet MTB på 11,700 MTB.

Selskapet ønsker å utvikle Stadionbassenget for oppdrett av laks. Dette bassenget er et lukket basseng på 34.000 kvadratmeter som flyter i sjøen og har en lengde, bredde og dybde på 109 x 30 x 15 meter.

Selskapet har enda ikke registrert seg i Brønnøysund registeret. Prosjektet er estimert til en prislapp på 500 millioner kroner i tillegg til driftskostnader i en utviklingsperioden på over ni år.

Dr. Techn. Olav Olsen AS har stått for utforming og design av bassenget.

Folla Alger AS:

Folla Alger AS ved Tarald Sivertsen har søkt om tre utviklingskonsesjoner, som skal samordnes med selskapets nystartete prosjekt for dyrking av tare på lokaliteten Ånderbakk i Mørsvikfjorden i Steigen kommune, heter det i en pressemelding fra selskapet.

Tareanlegget skal konfigureres som en gardin av flytende tareskog som omkranser laksemerdene.

Folla Alger ønsker å teste om tare eller organismer tilknyttet den flytende tareskogen kan filtrere ut luselarver og annen vanntransportert smitte, og eventuelt om den også kan benyttes til ekstensiv produksjon av rensefisk. .

Modellen Folla Alger foreslår kan bli et alternativ til offshoreoppdrett. Dersom en flytende tareskog kan bli en del av løsningen for å videreutvikle tradisjonell merdteknologi, vil dette være svært kostnadsbesparende både bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk, sammenlignet med å flytte næringen til eksponerte lokaliteter.

Målet er videre å bidra til utviklingen av et laksefôr med innblanding av tare og derivatprodukter med gunstig helseeffekt for laks. Skal dette lykkes, må det utvikles metoder og markeder som gjør taredyrking lønnsomt.

Steinvik Fiskefarm:

Steinvik Fiskefarm søker om åtte utviklingskonsesjoner til et prosjekt de anslår utviklingskostnadene til å nå opp i et tresifret millionbeløp.

Prosjektkonseptet beskrives som «flytende lukket oppdrettsanlegg». Får Steinvik alle de 8 omsøkte konsesesjonene, gir dette en MTB på 6240 tonn. Kostnaden på prosjektet vil komme på rundt 100 millioner kroner, der anlegget er patentert, og utviklet i samarbeid med Coast Innovation, FLO Marine og Polarny Maritime D & E.

Selve utformingen av konseptet har foregått i cirka et halvt år i tett samarbeid med Gunnar Stavestrand fra Coast Innovation.

Det lukkede merdanlegget skal bestå av fire bur som danner en samlet plattform. En slik konstruksjon mener selskapet vil gjøre anlegget mye mer robust og sterkere på eksponerte lokaliteter, enn om burene står for seg selv.

Tankene skal bygges i stål og være på 12.000 tusen kubikk hver.

– I dag opplever vi at anleggene våre flyttes lengre og lengre ut i fjorden, men vi tror samtidig det er en stor mulighet for oppdrett inne i fjordene. Vi mener vårt lukkede konsept kan være en god løsning for næringen, ved å nyttegjere oss av fjordlokalitetar som i dag ikke er tilgjengelige for lakseproduksjon, sier daglig leder Alex Vassbotten til kyst.no.

Konseptet har hurtig tilvekst som en viktig parameter. Det skal benytte seg av resirkulering av vann og skal filtrere bort avfallet. Vassbotten påpeker at det ikke skal avluses i systemet.

– Derfor gir dette ingen utslipp i sjøen, sier han.

Les også: Steinvik vil ha større volum og søker om 8 utviklingskonsesjoner

Norsk Sjømat Oppdrett: "EnviroFjord" - Lakselusbehandling ved bruk av damp/varmluft ("Whooshh-systemet"). UNDER VURDERING. 

Norsk Sjømat Oppdrett AS har søkt om fire utviklingskonsesjoner til «EnviroFjord». Et konsept som gjør lakselusbehandling ved bruk av damp/varmluft.

Norsk Sjømat AS ser utfordringene som lakselus og rømming fører med seg. Gjennom selskapet Norsk Sjømat Oppdrett AS ønsker de nå å gjennomføre en stor satsing for å sikre bærekraftig oppdrett i fjordene på Sunnmøre, kommer det frem i en pressemelding. For å kvalifisere til å få denne typen tillatelser, vil selskapet utvikle og ta i bruk en helt ny teknologi som skal bekjempe lakselus og sikre mot rømming.

De fire konsesjonene tilsier en MTB (maksimal tillatt biomasse) på 3 120 tonn.

Prosjektet skal gjennomføres i samarbeid med leverandøren SeaSide/Optimar Stette og baserer seg på bruk av Whooshh-teknologi i kombinasjon med damp. Whooshh er en teknologi utviklet for å transportere frukt på en skånsom måte gjennom slangesystemer med trykkluft. Norsk Sjømat Oppdrett AS ønsker å ta i bruk denne teknologien til å forflytte fisk mellom merder og under forflytningen behandle fisken mot lus ved hjelp av damp eller varmluft.

Konseptet innebærer ingen bruk av kjemikalier, vil være svært energieffektivt og sikre mot rømming ved at all aktivitet skjer innenfor rammene av merdsystemet, samt at Whooshh-systemet ikke innebærer fare for å skade noten i merdene.

Engesund Fiskeoppdrett: 

Engesund Fiskeoppdrett søker om tre utviklingskonsesjoner for å utvikle teknologi for lukket flytende påvekstanlegg i sjø. Disse skal bygges i betong, ifølge selskapet.

– Vi har stor tro på at prosjektet kan bidra positivt i bekjempelsen av lakselus og rømming, samtidig som teknologien vil legge til rette for bruk av areal som i dag ikke er i bruk til akvakultur, sier daglig leder Svein-Eivind Gilje i en e-post til kyst.no.

De tre konsesjonene tilsier en MTB (maksimal tillatt biomasse) på 2 340 tonn.

I følge planen skal det bygges to lukkede produksjonsanlegg, hver på 4000 kubikk der de skal produsere fisk frem til en individvekt på 1500 gram. Deretter skal fisken flyttes over i tradisjonelle anlegg.

De lukkede anleggene vil behandle vann både inn og ut av anlegget. Slik at selskapet får god kontroll på lus og sikrer at fisken er lusefri når den kommer i sjøen. Slam vil bli samlet opp og håndteres på godkjente mottak.

Målsetning med teknologien de søker er at den vil slå positivt ut på følgende måter:

• Utsett av en lusefri fisk på 1500 gram reduserer produksjonstid i åpen fase og gir færre lusepåslag og hyppige avbrudd i oppbygging av laksepopulasjoner.
•  Den fører til lavere behov for avlusing og dermed motvirke resistensutvikling.
• Fører til færre arbeidsoperasjoner med not (notskift, notvask, avlusing etc.)– reduserer rømmingsrisikoen ved arbeidsoperasjoner.
• Betonganleggene er i seg selv svært rømningssikre og reduserer rømmingsfaren frem til 1500 gram.
• Sikrer en robust settefisk før den blir satt i sjø– flere fisk frem til slaktevekt.
• Legge til rette for at nye areal kan tas i bruk som påvekstlokaliteter.
• Påvekstanleggene kan flyttes og utgjør ikke store irreversible inngrep i strandsonen.
• Teknologien kan bidra til vekst i næringen samtidig som næringen kan dra nytte av sitt komparative fortrinn vi har med kostnadseffektiv produksjon av fisk i sjø.

Bremnes Seashore, Akva Group og Egersund Net:

Bremnes Seashore søker sammen med Akva Group og Egersund Net om seks utviklingskonsesjoner.

Selskapet sier at det er et stort behov for nye innovative løsninger som vil være med å sikre utviklingen av havbruk i Norge. I utviklingsstrategien til Bremnes Seashore inngår en betydelige satsning på å bidra til utvikling av ny teknologi, slik at den effektive matpoduksjonen i sjø kan ta i bruk nye og mer eksponerte områder.

Prosjektet skal gjennomføres på Brennevinsgrunnen i Rogaland, en lokalitet med signifikant bølgehøyde på 7 meter. En analyse viser at om vi tar i bruk kystnære områder med signifikant bølgehøyde 4-8 meter vil vi øke tilgjengelig oppdrettsareal vesentlig. AKVA group, Egersund Net og Bremnes Seashore utvikler ny teknologi tilpasset de nye miljøbetingelsene.

Pure Farming:

Nordmøre selskapet Pure Farming AS (PF) søker om seks utviklingskonsesjoner for konseptet Welfare Fish farming (WFF), som er en energinøytral flåteløsning med totalkontroll på lus.

Selskapet vil utvikle en smartløsning for oppdrett med nullvisjon for lus, og 90% reduksjon av CO2 utslipp gjennom bruk av vindenergi og batteri.

Utviklingen av konseptet har en finasieringsramme på omlag 200 millioner kroner. Selskapet ser for seg at konseptet vil stå på lokaliteter i området Smøla, Aksen eller på Averøy.

Løsningen innebærer at dieselaggregater erstattes med energi basert på lokalt produsert vindkraft. Variasjonen i vindkraftproduksjonen omgjøres fra et problem til en ressurs gjennom batterilagring og at overskuddsenergi brukes til produksjon av oksygen og ferskvann. Slik sikres kontinuerlig selvforsynt drift og maksimal utnyttelse av den tilgjengelige energiressursen. Oksygen og ferskvann muliggjør at bruken av medisiner og kjemikalier skal reduseres til et absolutt minimum. Oppdrettsbåtene blir elektriske, og drevet av vann- eller vindkraft.

Det skal utvikles teknologi/utstyr for oppsamling og avliving av lus som faller av under håndtering. Konseptet skal stå på en mer skjermet lokalitet, og selskapet har ikke tanker om eksponerte lokaliteter.

Marine Harvest:

Marine Harvest (MH) har søkt om seks utviklingskonsesjoner for produksjon av laks i skip.

- Skipene er allerede designet for et marint miljø og det er kjent at konstruksjonen og skipene tåler de ytre krefter et slikt anlegg vil påføres. Ettersom vi tar utgangspunkt i gjenbruk av grunnkonstruksjonen vil teknologien også kunne tas raskt i bruk, uttalte konsernsjef Alf-Helge Aarskog.

Selskapet planlegger å bygge en merd i hver av lasteskipets seks tanker. Et siste lasterom skal brukes til lagring av fôr og annet nødvendig utstyr. Til sammen får merdene et volum på om lag 65 000 kubikkmeter. Totalt har skipet en kapasitet på om lag 950 000 fisk, fordelt i de seks merdene.

I tillegg til miljøgevinsten ved gjenbruk av eksisterende konstruksjoner og løsninger, mener MH at oppdrett i skip har en rekke miljøfordeler. Selskapet kommer blant annet til å samle opp all den næringsrike avføringen fra laksen, slik at den kan brukes til andre formål.

- I tillegg er løsningen nærmest garantert lusefri og muligheten for rømminger er betydelig redusert, mener Aarskog.

Skipet er tenkt plassert i et område avsatt til havbruk i nærheten av Florø i Sogn og Fjordane, og blir tilpasset og malt i farger som gjør det lite synlig i omgivelsene.

Øyfisk AS/Blue Salmon SUS: Stålanlegg på svai/lukkede tanker: UNDER VURDERING. 

Det nyoppstartede selskapet Blue Salmon har søkt om fire utviklingskonsesjoner til et stålanlegg på svai/lukkede tanker.

Fiskeridirektoratet mottok søknaden til selskapet den 7 juni. Selskapet har søkt om fire konsesjoner med en MTB på totalt 3 120 tonn.

Det er oppdrettsselskapet Øyfisk AS i samarbeid med Elvenesstrand Smolt AS som har etablert det nye selskapet Blue Salmon.

Målsettingen for selskapet er å føre friskt lusefritt filtrert sjøvann inn til fisken i lukkede kar. Anlegget skal også kunne tilføres ferskvann samt gjennomføre ferskvannsbehandling ved behov, uten bruk av brønnbåt. Historisk har ferskvann vært laksefisk sin metode for å kvitte seg med lus og dette bygges inn i konseptet. I første omgang vil systemet med lukkede kar utvikles for smolt opp til postsmoltstørrelsen 1 kg.

Prosjektets estimerte investeringsramme vil i første fase beløpe seg til omlag 150 millioner kroner.

Aqualine: 

Aqualine søker om 10 utviklingstillatelser for å videreutvikle et nedsenkbart produksjonssystem for laks. I løpet av de kommende årene skal

Aqualine Subsea System være klart for kommersiell bruk.

Etter svært vellykkede tester av konseptet i havlaboratoriet hos SINTEF Marintek, er det nå ønskelig å få testet ut systemet i full skala under tøffe forhold.

Ved å senke produksjonsenheten til ønsket dybde, tilsier forskning og erfaring at selskapet kommer under lusebeltet og unngår påslag av lus på fisken. Dette skal nå prøves ut, og håpet er samtidig å kunne se andre positive effekter av Aqualine Subsea System.

Ettersom systemet er konstruert for å spille på lag med naturkreftene, tåler det å ligge minst like eksponert som det velprøvde og sikre Aqualine Midgard System. Samtidig vil det viktige hensynet til fiskevelferden bli godt ivaretatt.

Eide Fjordbruk: 

Selskapet søker om tre konsesjoner på totalt MTB på 2340 tonn Selskapet viderefører sin tro på 100 % kontroll, og skal utvikle et fullstendig lukket produksjonsenhetskonsept med RAS-teknologi fra Aquatec-Solutions.

Konseptet inkluderer full styring av salinitet, temperatur, fullsterilisering av inntaksvatn og fullrensing av avløpsvatn.

Konseptet skal også utforske muligheten til bruk av avløpsvatn fra produksjonsenheten. Dette som næring til dyrking av tang/tare og alger.

Konseptet gir selskapet mulighet til å ta i bruk areal som per dags dato ikke er egnet for matproduksjon i sjø.

Mer informasjon om prosjektet vil komme etterhvert.

Cermaq: 

Cermaq Norway AS søkte den 19 juli om ti utviklingskonsesjoner til prosjektet «Teknologi for økt ressursutnyttelse, fiskevelferd og lusebekjempelse», noe de også kaller iFarm- individbasert oppdrett.

De ti konsesjonene tilsvarer en samlet MTB (maksimal tillatt biomasse) på 7.800 tonn.

Prosjektet skal drives på lokaliteter i Nordland, dersom de får innvilget søknaden sin.

I en pressemelding skriver selskapet at sensorene til iFarm består av maskinsyn med individgjenkjenning basert på fiskens prikkmønster. I et sensorkammer, registreres antall fisk, fiskens størrelse, antall lus og mulige sykdomstegn. Metoden muliggjør individbasert oppdrett av fisk. iFarm er derfor et teknologisk sprang i videreutviklingen av merdbasert oppdrett.

– Det er store gevinster å hente hvis veksten kan kanaliseres til lokaliteter av dagens type. Denne vekststrategien vil bevare og styrke Norges fortrinn som lakseprodusent innenfor dagens lokalitetsstruktur. iFarm vil være et vesentlig bidrag til løsning på arealutfordringene som akvakulturnæringen står overfor, har konsernsjef Geir Molvik i Cermaq tidligere uttalt.

Aquafarm Utvikling: 

Systemet begrenser i relativt stort omfang alle tradisjonelle miljøkonsekvenser ved tradisjonelt havbruk i form av lus, fiskesykdommer, maneter, rømning, utslipp og overgjødsling, sier Arne Henry Nilsen, daglig leder i Aquafarm Utvikling, om deres nye konsept.

Aquafarm Utvikling har søkt om seks utviklingskonsesjoner til konseptet «integrerte semi-lukkede oppdrettsanlegg med GPR-merd». Dette vil tilsi en MTB på totalt 4 680 tonn.

Det er et fullskala integrert produksjonsanlegg for matfisk med alt nødvendig utstyr. Det vil ha blant annet oksygenutstyr, fôringsanlegg, nødaggregat, Lift Up, teknisk rom, veterinær rom, utstyr for ferskvannproduksjon.

Systemet er også modulbasert med GRP merd (glassfiberarmert polyester) og pumper nedfelt i anleggsplattform. Slamavskiller for oppsamling av fiskeavfall er integrert i anleggsplattform, og anleggsplattform har funksjon som bølgebryter.

Selskapet ønsker å produsere fisk i konseptet i Hordaland og Trøndelag.

SFD Innovation AS: Teknologi som forebygger lusepåslag og rømming ("Seafarm Pulse Guard"): UNDER VURDERING

SFD Innovation søker om seks utviklingskonsesjoner til prosjektet «Seafarm Pulse Guard»- teknologi. Dette tilsier en MTB på til sammen 4 680 tonn.

SFD Innovation ble stiftet i februar i år, og mannen bak er Stein Åge Davidsen, fra Seafarm Development (Sfd) på Hjelmeland, som i flere år har drevet med utvikling og uttesting av «strømgjerde» for å forebygge mot lakselus.

Sfd har patentert et system for å bruke strømpulser i sjøen til å stoppe rømming av oppdrettsfisk ut fra merden, og hindre lakselus, groe og predatorer å komme inn til den.

Systemet består av et styresystem og et elektrisk skjørt rundt oppdrettsenheten, og kalles «Seafarm pulse guard». Systemet har de utviklet siden 2002.

Kvarøy Fiskeoppdrett:

Kvarøy Fiskeoppdrett søker om fire utviklingstillatelser for konseptet Fish Farm Watch – en operasjonell sanntids miljø- og beredskapsplattform, som skal baseres på en betydelig teknologioverføring fra ulike næringer.

Selskapet fra Lurøy kommune på Helgeland, produserer i dag laks i henhold til en av markedets strengeste miljø- og bærekraftstandard for Whole Foods marked, og er i tillegg rangert på Seafood Watch sine lister under betegnelsen «Good alternative» som det best rangerte selskapet med åpenmerd produksjon i verden.

Basert på opparbeidet erfaring og kompetanse ønsker Kvarøy Fiskeoppdrett ytterligere å styrke miljøfokuset ved utvikling av konseptet Fish Farm Watch – en operasjonell sanntids miljø- og beredskapsplattform,

Lovundlaks AS: 

Lovundlaks på Helgeland har søkt om tre utviklingskonsesjoner til «Akula»-konsept, som er nedsenket produksjon av laks. Akula undervannsproduksjon har som mål å etablere ny teknologi og tilpassede driftsrutiner som muliggjør en kontinuerlig nedsenket produksjon, uten å miste fordelene med velutprøvd og velfungerende produksjonsutstyr. Produksjonen har de lagt til Nordland og søknaden deres ble registrert 16 september.

En kombinert fôr – og luftsone etableres på ønsket dyp, og vil gi en vesentlig reduksjon i smittepress, lusepåslag samt risiko for alge – og manetproblemer. En effektiv produksjon, lav rømningsrisiko og god fiskevelferd blir også ivaretatt.

For å realisere nødvendig teknologi og fremskaffe tilstrekkelig erfaring med denne driftsformen søker Lovundlaks AS tre utviklingskonsesjoner med varighet på inntil seks år.

Lovundlaks har jobbet tett sammen med Ulrik Ulriksen om prosjektet som vil være med å løse utfordringen relatert til lus. Akula prosjektet kan på kort tid implementeres i dagens lokalitetsstruktur og i eksiterende merdkonsepter, mener selskapet.

Ideen til prosjektet kom fra kvalitetsleder Håvard Hestvik som fikk ideen når han så begrensningene og utfordringene ved bruk av luseskjørt.

Oxyvision/Aakvik Holding: 

Oxyvision AS og brødrene Nils og Hans Olav Aakvik (tidligere eiere av Aakvik Settefisk) går sammen om å søke om fem utviklingskonsesjoner for konseptet «Salmoguard»- et totalkonsept med barreierer som beskyttelse mot lus og redusert rømmingsrisiko. Dersom de får konsesjonene skal dette plasseres i Møre og Romsdal.

Selskapet opplyser at dette er et nytt totalkonsept for bærekraftig oppdrett i kystnære områder. Det har fokus på bedre fiskevelferd og redusert fare for sykdom ved å benytte en serie forsvarsbarrierer som beskytter fisken. Forebygging mot parasitter gjøres ved å bruke dype og permanente luseskjørt, samt to typer ferskvannsbehandling etter behov. Systemet har innretninger som sikrer optimalt vannmiljø for best mulig fiskevelferd og optimale forhold for tilvekst. Behovet for behandling og stressende håndtering av fisken vil være minimalt og man vil unngå bruk av kjemikalier. Redusert fare for rømning oppnås ved å benytte merder med dobbel sikring.

Det vil beskytte mot lus, AGD og rømning. Redusert behov for parasittbehandling og bedre vannkvalitet resulterer i økt effektivitet og bedre fiskevelferd og tilvekst. SALMOGUARD vil gi et mindre miljømessig fotavtrykk på omgivelsene ved å bruke en ny type fôringsteknikk som muliggjør flytefôr, ikke bruke kjemikalier mot lus, produsere ferskvann og oksygen på lokaliteten. Videre reduseres bruk av brønnbåt. Ferskvannet skal gjenbrukes ved effektiv bruk av vannbehandling.

Budsjetterte investeringer og utprøving av systemet ligger på mellom NOK 300 – 400 millioner.

Nekst AS: 

Partnere og gründere i Nekst AS, Martin Ramsdal og Kjell Audun Aasen har nå sendt inn søknad som omhandler  totalt 12 480 MTB til konseptet «Havliljen/havplattform – nedsenkbart anlegg», som skal plasseres i Sogn og Fjordane.

Prosjektet har en investeringsramme på tre milliarder kroner, og inkluderer verdens største landbaserte anlegg for produksjon av stor smolt. Sparebanken 1 Markets har prospektet for Nekst-prosjektet.

I april i år presenterte Aasen og kompanjong Marin Ramstad for første gang Nekst-prosjektet.

Planen er å produsere fisk opptil 2,7 kilo på land, og overføre denne til sjøanleggene. Selve overføringen skal foregå med brønnbåt, men laste-og losseprinsippene er utviklet nettopp for å være skånsomt for fisken.

Utviklingskonsesjonene de søker om bygger på ny teknologi i forbindelse med utviklingen av det totale oppdrettskonseptet til Nekst. Stor fisk fra landanlegget skal få en så kort som mulig oppholdstid i sjøen. Etter planen skal det dreie seg om seks måneder før slakting.

Teknologien mener de vil bidra til at lusepresset bli ytterligere minimert ved at merdene er nedsenkbare.

Aqua Viva AS: 

Nyetablerte Aqua Viva la nylig inn søknad på seks utviklingstillatelser på 4 680 tonn hos Fiskeridirektoratet.  Utviklingsprosjektet kalles Duo-ring- konseptet og baseres på et dobbelt sett med ringer.

I den innerste ringen vil man finne en tradisjonell røktenot med fisk i. Tre meter fra denne nota, vil man da få en skjørtmerd som ikke er i kontakt med røktenoten. For å opprettholde sikkerhet blander vi ikke røktenot og skjørt på samme plattform. Dette vil kunne redusere rømmingsrisiko da man slipper håndtering, opplyser selskapet.

Selv om det er dobbelt sett med ringer vil røkterne kunne bevege seg fra ytre til indre ring via en gangbro. Man skal også kunne flytte på merdene i forhold til hverandre ved behov, som for eksempel under levering av både fôr og fisk. Med konseptet legger de til rette for en ny driftsform på eksisterende lokaliteter, og skjørtet som skal brukes er langt fra ordinært.

Prosjektet har sitt utspring fra Sintefrapporten «Permanent skjørt for redusering av lusepåslag på laks», som var resultatet av et treårig FHF-prosjekt på tema.

Aqua Viva står som søker og er ansvarlig for prosjektet. Tombre Fiskeanlegg og Quatro Laks, som er eiere av Aqua Viva, vil stille tilgjengelige lokaliteter til disposisjon og stå for det praktiske arbeidet på lokalitetene. Oppdretterne vil også finansiere prosjektet inntil det kan finansiere seg selv.

Bare i utstyr og instrumenter er prislappen beregnet å ligge på oppimot en kvart milliard (per i dag 230 millioner).

Bolaks Utvikling AS: 

Bolaks AS og Lift Up AS, samarbeider om ny teknologi for oppsamling av fiskeslam og søker om seks utviklingstillatelser for prosjektet GRAS (Grønn Resirkulering av Akvakultur Slam) og har tatt mål av seg til å muliggjøre oppsamling av slam i stor skala.

Løsningen består av traktformede oppsamlere som installeres direkte under merden, og som blir holdt oppe av flyteelementer på utsiden av merden, melder selskapet.

En tilleggsfunksjon for oppsamleren skal også testes ut som en del av prosjektet. Ved å heve og senke oppsamleren vil den kunne fungere som en lukket enhet ved trenging og behandling av fisk.

Dersom de får innvilget søknaden, vil konseptet plasseres i Hordaland.

Pure Atlantic AS:

Pure Atlantic søker 45 utviklingskonsesjoner til konseptet deres, og vil investere 3,3 milliarder kroner for å bygge verdens lengste skip. Dette tilsier en MTB på 35 100 tonn.

Det er trioen Tom Henrik Sundby, Svein Johnny Naley og Kåre Jostein Larsensom står bak selskapet.

Pure Atlantic har søkt rekordhøye 45 utviklingskonsesjoner, og ingen andre aktører har søkt flere. Det er Nordlaks som er nærmeste med sine 39 søknader.

Dersom Pure Atlantic får innvilget søknaden, vil konseptet plasseres i Rogaland.

Energibehovet på skipene vil dekkes av påmonterte vindmøller bak på skipet. Designet viser et oppdrettsvolum på en million kubikkmeter.

Selskapet står på dette tidspunkt uten en industriell oppdrettspartner til prosjektet.

Salmar Ocean Farming:

Salmar på Frøya har gjennom utviklingsselskapet Ocean Farming, utviklet en havmerd for oppdrett av laks på værutsatte lokasjoner.

Ocean Farming har derfor søkt om åtte utviklingstillatelser på totalt 6240 tonn. Som første selskap har de fått innvilget sin søknad, siden de var tidlig ute i søknadsprosessen.

Konsernsjef Leif Inge Nordhammer i Salmar, opplyser at de samlede kostnadene på havmerden vil bli over en halv milliard kroner.

Etter planen vil havmerden kunne være operativ for utsett av fisk sommeren 2017.

Konsernsjef Leif Inge Nordhammer sier til kyst.no at de det allerede er brukt betydelige ressurser på design, utvikling, testing og kvalitetssikting av prosjektet – med hjelp av norske kompetansemiljøer som Global Maritime, Veritas og Marintek i Trondheim.

Det er Global Maritime som står for design og prosjekteringen av havmerden.

Nordlaks: "Havfarm" for havbasert oppdrett. UNDER VURDERING/ Fikk godkjent en av fire søknader

Nordlaks har planer om å bygge et 430 meter langt og 54 meter bredt oppdrettsskip. Planen er at skipet skal ligge på svai, forankret i bunnen med teknologiske løsninger fra offshoreindustrien. Kapasiteten blir på 10.000 tonn laks, som tilsier over to millioner fisk.

Dette er et semilukket anlegg med skillevegger og åpning i bunn. Havfarmen blir konstruert for å tåle ti meters signifikant bølgehøyde og kan heves fire meter i uvær. Selve skipet vil stikke ti meter ned i sjøen, og blir som ei stålramme for seks «bur» som er 50 x 50 meter store på overflata med 60 meter dype oppdrettsnøter. Ett slikt anlegg vil koste mellom 600 og 700 millioner kroner, anslår selskapet.

Tar videre èn av fire Havfarmer i utviklingskonsesjoner

Fiskeridirektoratet melder at de har avslått deler av Nordlaks Oppdrett sin søknad om 39 utviklingskonsesjoner til utvikling av fire typer Havfarmer.

Direktoratet skriver at selskapet er samtidig orientert om at Fiskeridirektoratet er innstilt på å gå i videre dialog med sikte på å kunne fatte vedtak om tilsagn om utviklingstillatelser til ferdigutvikling av én Havfarm.

De skriver også at de først var i tvil om det vil være formålstjenlig å innvilge det omsøkte antallet tillatelser og ba søker redegjøre for prosjektinvesteringer, samt utarbeide en investeringsplan som tar høyde for byggingen av én Havfarm.

I ettertid ble det avholdt møte mellom Nordlaks og Fiskeridirektoratet der temaet for møtet var avgrensningen av utviklingstillatelsene. Nordlaks beskrev i dette møtet fire forskjellige Havfarmkonstruksjoner og uttrykte behov for å få tildelt en utviklingsbiomasse på 30.000 tonn for å kunne utvikle samtlige av disse.

– Slik Fiskeridirektoratet forstår det, tar alle de tre forskjellige Havfarmene utgangspunkt i pilotprosjektet som er beskrevet i første søknaden. Etter direktoratets forståelse er forskjellen mellom anleggene primært knyttet til fortøyning og fremdrift, mens det øvrige er i det vesentligste likt.

Les også: Inge Berg drømmer om å bygge havfarmer

Måsøval Fiskeoppdrett:

Prototypen «Laksehospitalet» Helixir ble i slutten av januar levert til Måsøval av utvikler Stranda Prolog. Måsøval tror dette skal bli den foretrukne metoden ved badebehandling av fisk mot parasitter som lakselus. Samt et arbeidsverktøy til andre oppgaver som krever håndtering av fisk på matfisklokalitetene, derfor var de tidlig ute å søkte om tre utviklingstillatelser på totalt 2340 tonn.

Dette er den første søknaden som har fått avslag av Fiskeridirektoratet,

– Vi har stor tro på at dette kan bli en mye bedre metode enn det som i dag brukes til medikamentell behandling av laks, uttalte Anne Sofie Utne,  som er innleid prosjektleder for Måsøval Fiskeoppdrett.

Selskapet ønsker at denne teknologien skal kvalifiseres bredest mulig ut i forhold til de lusemidlene som er i bruk per i dag.

Selskapet sier til kyst.no at de er svært skuffet over avslaget til Fiskeridirektoratet, og har anket.

Les også: – Vi er skuffet og uenig i Fiskeridirektoratets vurdering

Les også: Måsøval fiskeoppdrett fikk avslag på søknad

Les også: Måsøval ønsker armslag til å utvikle teknologi

Akvadesign:

Akvadesign har søkt om ti utviklingskonsesjoner for bruk av kompakte lukkede anlegg. Selskapet sier de bygger videre på den kunnskapen de allerede har opparbeidet.

De lukkede merdene vil være på 6000 kubikkmeter. Selskapet søker om en MTB på 5460 tonn.

Merdene er formet som en åttekant, der flyteringen er av betong og en stor gul ring på vannflaten er av laget av plastelementer.

Kostnadene sier selskapet vil ligge på et tresifret millionbeløp.

AkvaDesign AS er tildelt 3 FoU tillatelser og har startet videre utvikling og uttesting av teknologien gjennom disse. Selskapet har i tillegg søkt om 10 utviklingstillatelser som de forventer å få svar på til våren. Driften av disse tillatelsene vil skje gjennom datterselskap AkvaFuture AS, hvor Arnold Ovid er daglig leder.

– Vi mener lukkede merder er konkurransedyktige med åpne merder, og ser frem til avklaring på søknadene og utviklingstillatelser for å kunne teste og dokumentere dette ut i samme skala som dagens produksjonsenheter med åpne merder, sier Anders Næss i Akvadesign til kyst.no.

Les også: AkvaDesign med 5 kilos på 14 måneder

Gigante offshore:

Oppdrettsselskapet Gigante Offshore er et datterselskap av Gigante Havbruk, og har søkt om åtte utviklingskonsesjoner med en total MTB på 6240 tonn. Konseptet deres består av en supertankmerd som blir 500 meter lang og vil ha en diameter på 40 meter. Merden er estimert til å kunne produsere 10 000 tonn laks i året.

Merden skal etter planen plasseres på yttersiden av Fugløy i Gildeskål kommune i Nordland.

Prisen på prosjektet er estimert til cirka 500-600 millioner kroner.

Gifas Marine AS:

Gifas Marine er et datterselskap av Gigante havbruk som styres av Lorentzen-familien. De søker nå om fire utviklingskonsesjoner for nedsenkbare merder.

Konseptet er bygd på Subfish-cage teknologien som ble utviklet i 2006, og merdene skal senkes 15 meter under havoverflaten for å unngå lusepåslag. Slik skal de holdes i 7 dager, heves noen timer og så senkes ned igjen.

Yttermerden vil ha en omkrets på 150 meter bygd i PH-materiale og innermerden blir 70 meter bygd i PEH-rør. Prislappen for prosjektet er estimert til 120 millioner kroner og skal utføres etter planen i Salten-området.

Konstruksjonen er i seg selv svært sikker mot rømming og har vist svært god styrke og gode egenskaper i forhold til ytre miljøpåvirkninger (strøm, vind og bølgekraft, Konstruksjonen vil ikke heves til overflaten dersom det er uvær, og fisken kan tåle nedsenking i ca 14 dager før svømmeblæren er tom for luft, opplyser selskapet.

De mener også det kan vanskelig tenkes situasjoner annet enn sabotasje som vil kunne medføre så store skader på konstruksjonen at det kan forekomme rømming.

• Utviklingskonsesjoner ble innført av Nærings- og fiskeridepartementet fredag 20. november 2015. Samme dag åpnet Fiskeridirektoratet for elektroniske søknader. Tillatelsene skal legge til rette for utvikling av teknologi som kan bidra til å løse en eller flere av miljø- og arealutfordringene som akvakulturnæringen står overfor.