Oppdrettslaks på kollisjonskurs
Utviklingskonsesjoner kan gi en vekst som frontkolliderer med Stortingets krav om forutsigbar og miljømessig bærekraftig oppdrettsvekst, skriver Norske Lakseelver.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Regjeringen tildeler nå utviklingskonsesjoner for lakseoppdrett for å stimulere til utvikling av miljø- og arealvennlig teknologi. Bakgrunnen er at økt lakseproduksjon i Norge forutsetter et teknologisk og forvaltningsmessig paradigmeskifte. Dette er det tverrpolitisk enighet om. Dagens regjering har derfor fullført de rødgrønnes plan om et nytt forvaltningssystem. Fra 2017 er det lakselusas effekt på ville bestander av laksefisk som skal bestemme om produksjonen skal økes eller reduseres. I tillegg har regjeringen også lansert en egen konsesjonsordning for å stimulere til teknologiutvikling gjennom vekst.
- Regjeringens mål er de samme som de rødgrønne hadde for sine 45 grønne konsesjoner, men her stopper likheten. Utviklingskonsesjonene muliggjør en kraftig produksjonsøkning som frontkolliderer med Stortingets krav om en forutsigbar og miljømessig bærekraftig oppdrettsvekst, understreker biolog Erik Sterud, som er fagsjef i Norske Lakseelver.
Vekst uten grenser
Norske Lakseelver advarte i fjor sommer mot flere uheldige sider ved ordningen med utviklingskonsesjoner.
- For det første er det ikke satt noe øvre tak på antall konsesjoner som kan tildeles. Verken totalt eller til den enkelte søker. For det andre er det ikke knyttet særskilte miljøkrav til produksjonen ved utviklingskonsesjonene. For det tredje kan alle utviklingskonsesjonene konverteres til vanlige kommersielle konsesjoner, uten at det samtidig stilles krav om at det er den nyutviklede teknologien som skal brukes. Dette er å be om en ukontrollert eskalering av miljøproblemene, mener Sterud.
Norske Lakseelvers mener at mange oppdrettsselskaper ser på utviklingskonsesjoner som en umiddelbar vekstmulighet.
- Vi spådde et stort antall søknader som til sammen ville ha en uforutsigbar effekt på miljøet. Vi fikk dessverre rett. En foreløpig oppsummering fra Fiskeridirektoratet den 19. mai, viser at 25 søkere til sammen har søkt om 212 konsesjoner. Dette vil kunne gi en produksjonsøkning på 165.000 tonn, eller nær 15 % av dagens produksjon, understreker Sterud.
Antall omsøkte tillatelser vil neppe stoppe på dagens 212. Ordningen er løpende fram til 20.11.2017, og flere aktører har signalisert at søknader vil komme. Verken Fiskeridirektoratet eller Nærings- og fiskeridepartementet kan antyde hvor mange søknader som vil bli innvilget, uten å forhåndsprosedere søknadsbehandlingen.
Totalavtrykket vurderes ikke
I 2012 ble havbruksforvaltningen sterkt kritisert av Riksrevisjonen. En vesentlig del av kritikken til Riksrevisjonen var at behandlingen av oppdrettssøknader i liten grad tok hensyn til den samlede belastningen fra anleggene i samme geografiske område.
- Både lakselusas effekt på villfisk og utvikling av medikamentresistens er verre i dag enn i 2012. Til tross for dette tar ikke regjeringen inn over seg kritikken fra Riksrevisjonen. Det er skremmende, understreker Erik Sterud, som viser til at det ikke påligger Fiskeridirektoratet å vurdere det miljømessige totalavtrykket til de utviklingskonsesjonene som tildeles.
Ønsker lukket
Flere av søknadene som foreligger gjelder flytende lukkede oppdrettsanlegg. Dette er udelt positivt, mener Norske Lakseelver, som påpeker at stadig flere forskere nevner lukkede anlegg som en forutsetning for å løse luseproblemet.
