- Fiskehelsepersonell ønsker mest fokus på fiskehelse og velferd
- Som det ofte er med dokumenter fra Mattilsynet kan de ofte virke mer omfattende og skremmende enn det de er, sier Kristoffer Berglund Andreassen, fiskehelsebiolog og leder av Tekna Havbruk og Fiskehelse, om den nye veilederen til fiskehelsepersonell. Han mener likevel den burde fokusert mer på hva som er best for fisken i stedet for å legge fokus på miljøkonsekvenser.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Mattilsynet oppdaterte nylig sine forventninger til fiskehelsepersonell på flere områder. I den nye Veilederen- Legemiddelbruk i oppdrettsnæringen, fiskehelsepersonell , er det blant annet nedskrevet at de selv må søke kunnskap om ulik bruk av legemidler, og selv ta ansvar for at miljøpåvirkningene og mulig effekter av bruken er akseptable.
Andreassen forteller at generelt sett har fiskehelsepersonell grei oversikt over miljøforhold på de lokalitetene de har ansvar for, og eventuelt kan de enkelt få det gjennom dialog med oppdretter.
- Den nye veilederen kommer egentlig ikke med så mye nytt her, bare konkretiserer at fiskehelsepersonell er nødt til å dokumentere at de nødvendige vurderingene er gjort når man skal skrive ut et legemiddel. Det meste av informasjonen og dokumentasjonen Mattilsynet krever finnes allerede i preparatomtaler, miljøundersøkelser, helserapporter etc, sier Andreassen til kyst.no
- Som det ofte er med slike dokumenter fra Mattilsynet kan de ofte virke mer omfattende og skremmende enn det de er. Og som vanlig bærer enkelte punkter preg av å være utarbeidet på et kontor, legger han til.
Les også: Mattilsynet pålegger fiskehelsepersonell å skaffe seg oversikt over miljøstatus på anlegget
- Kampanjen kommer litt tidlig
Men veilederen er tross alt laget av dyktige folk, for alles beste, konstaterer han.
- Vi som skriver ut legemidler og jobber i felt i dag er allerede bundet av utallige lover og forskrifter, samtidig som vi må forholde oss til virkeligheten og hva som fungerer i praksis. Denne nye veilederen burde nok ha fokusert mer på hva som er best for fisken og tatt inn betraktinger på fiskevelferd og fiskehelse i stedet for å legge fokus på miljøkonsekvenser. Slikt sett kommer nok kampanjen litt tidlig siden kunnskapen om de faktiske miljøkonsekvensene ved bruk av ulike legemidler fremdeles er for dårlig, samt at de alternative behandlingsmetodene kanskje enda er under pari med tanke på fiskevelferd. Dette kan også føre til større ulikheter i behandlingspraksis, utdyper Andreassen.
Fiskehelsebiologen understreker så at fiskehelsepersonell absolutt er i god stand til å vurdere miljømessige forhold.
- Dette er snakk om folk med høy kompetanse innen fiskehelse og havbruk, og det skal som sagt ikke gjøres store nye undersøkelser ved hver rekvisisjon men vurdering av de miljømessige utfordringene som kan oppstå ved bruk av ulike legemidler.
- Fokus på fiskens helse og velferd
Hvis Mattilsynet kommer til å kreve grundige marinøkologiske vurderinger mener han mange dessverre vil «komme til kort».
- Både fiskehelsepersonell i felt og absolutt Mattilsynet selv. Fokuset på non-target organismer finnes ved enhver rekvisisjon hos alle som utfører denne, men igjen er vi som fiskehelsepersonell såpass bundet av eksisterende regelverk når det kommer til behandlingsalternativer og metoder at dette ikke kan få første prioritet. Vi som fiskehelsepersonell ønsker først og fremst å ha fokus på fiskens helse og velferd, konstaterer han.