Vet du hvor stort ditt fotavtrykk er?

Sjømat er en viktig del av matsystemet, og det er spådd at havbruk kommer til å spille en enda viktigere rolle når det gjelder å forsyne verdens voksende befolkning med protein. Imidlertid må all vekst i havbruksnæringen være bærekraftig og innenfor planetens tålegrenser. Miljøavtrykket fra et kilo reker, laks eller andre oppdrettsarter er et viktig argument i diskusjonen om bærekraftig sjømat. Samtidig ber interessenter på tvers av verdikjeden om åpenhet rundt selskapenes miljøavtrykk, og bransjestandarder fremhever viktigheten av å kjenne sitt eget fotavtrykk. SustellTM er et bærekraftsverktøy levert av dsm-firmenich, som måler fotavtrykket fra sjømatproduksjon gjennom hele livssyklusen. I denne artikkelen diskuterer vi de viktigste aspektene ved bærekraft for sjømat, bransjens ambisjoner, som vitenskapsbaserte klimamål, og også hvordan Sustell TM kan realisere verdien av bærekraft for våre fôr- og oppdrettspartnere og partnere lenger nede i verdikjeden.

Sjømat – en stadig viktigere kilde til protein for verdens befolkning

Havbruksnæringen vokser raskt på grunn av den økende globale etterspørselen etter sjømat, drevet av befolkningsvekst, økende inntektsnivåer og forbrukernes ønske om alternativer til kjøtt som proteinkilde. I dag gjenspeiles dette i at ca. 3 milliarder mennesker baserer sitt daglige proteininntak på sjømat, og samlet sett står sjømat for ca. 7 % av alt protein på verdensbasis (Food and Agriculture Organization (FAO), 2022). Videre rapporterte FAP om sjømatproduksjon på 123 millioner tonn i 2020, hvorav 87,5 millioner tonn var akvatiske dyr til matformål (SOFIA, 2022). Fremover forventes volumet av akvatiske dyr å øke til om lag 140 millioner tonn innen 2050 (FAO, 2022, Business as usual).

Bærekraft i økende havbruksproduksjon

Oppdrettsfisk er en av de mest miljøeffektive og bærekraftige formene for proteinproduksjon. Coller FAIRR Protein Producer Index rangerer 60 selskaper i forsyningskjeden for animalske proteiner i forhold til bærekraftsrisiko og -muligheter. Nyere referansemålinger for 2023/2024 rangerte lakseoppdrettsselskaper på topp: Av de ti beste selskapene på 2022 FAIRR-indeksen var syv havbruksselskaper[1], med MOWI, Grieg Seafood og Leroy Seafood Group som topp tre. 

I tillegg er de positive bærekraftskriteriene for oppdrettsfisk drevet av blant annet høy produksjonsmengde, lav fôrfaktor og relativt lav arealbruk. Men sammen­setningen av kostholdet har stor innvirkning på fotavtrykket på tvers av alle arter. Ifølge Global Salmon Initiative har oppdrettslaks et karbonavtrykk på 0,6 g CO₂-ekvivalenter per 40 g spiselig protein (figur 1 http:/globalsalmoninitative.org).

Metaanalyser viser også at fotavtrykket fra oppdrettsfisk er på samme nivå som for hvitt kjøtt, men lavere enn for svinekjøtt og rødt kjøtt (figur 2). I tillegg krever forbrukerne mer bærekraftig fiskeprotein, blant annet på grunn av økende bevissthet om helserelaterte spørsmål og miljøkonsekvensene av tradisjonelt fiske. Tilgjengeligheten av miljømerking og sertifiseringsordninger har også gjort det lettere for forbrukerne å finne frem til og velge bærekraftige sjømatprodukter, noe som også bidrar til å øke etterspørselen.

[1] FAIRR Protein Producer Index er en investorindeks som rangerer ca. 60 produsenter av animalsk protein i forhold til bærekraft.

Data, data, data

Fokuset på klimagassutslipp og avkarbonisering øker i sjømatnæringen, spesielt med tanke på det nye regelverket i EUs bærekraftsdirektiv CSRD, som trådte i kraft i januar 2023 (første rapportering regnskapsåret 2024). I tillegg øker synligheten av bærekraftsmålinger i takt med tilgjengeligheten av bærekraftsrelaterte lån og grønne obligasjoner samt villigheten til å investere i selskaper som kan dokumentere sin bærekraftsinnsats. Imidlertid må alle beregninger innenfor rammene av diskusjoner om bærekraft være basert på verifiserbare, pålitelige data, som kan fungere som et utgangspunkt for veien mot avkarbonisering. Det er veldokumentert at selv om sjømat fra akvakultur har et relativt lavt karbonavtrykk, er det stor variasjon innen og mellom arter i havbruksnæringen. Dette gjenspeiles i figur 2, som viser data fra litteratur som beskriver variasjonen i karbonavtrykk (Poore & Nemecek, 2018). For eksempel varierer fotavtrykket fra oppdrettsfisk fra 2,5 til 12 kg CO₂/100 g protein og for krepsdyr (oppdrett) fra 5 til 30 kg CO₂/100 g protein. Med andre ord er god kjennskap til bedriftens data avgjørende for å etablere et pålitelig datagrunnlag.

De siste årene har mange selskaper forpliktet seg til avkarbonisering og vitenskapsbaserte klimamål (SBTi) for å redusere klimagassutslipp innen 2030 (www.sciencebasedtargets.org) i tråd med Parisavtalen. Som leverandør til produsenter av animalsk protein forstår dsm-firmenich at deres scope 1- og 2-utslipp er et annet selskaps scope 3-utslipp. Royal DSM var et av de første selskapene av sitt slag som forpliktet seg til vitenskapsbaserte mål, og selskapet har tatt betydelige steg på veien mot å oppnå sine forpliktelser gjennom å investere i og ta i bruk den nyeste teknologien og innovasjoner på tvers av organisasjonen. Veramaris er en av hovedleverandørene av DHA og EPA omega-3-fettsyrer fra naturlige havalger til bruk i havbruksnæringen, og selskapet har forpliktet seg til å redusere sine scope-1 og 2-utslipp med 38 %. Denne SBTI-listen over selskaper inkluderer også havbruks- og lakseoppdrettsselskaper, og presset øker for å oppnå tallfestede utslippsreduksjoner i tråd med 2030-målene. Noen eksempler er gitt i tabell 1.

Fôrråvarer er en viktig drivkraft for bærekraftig dyreproduksjon, og veien til avkarbonisering er naturligvis i stor grad avhengig av innkjøp av fôrråvarer med lavere fotavtrykk. Nyere estimater viser at råmaterialene i fôr kan stå for opptil 80 % av karbonavtrykket fra oppdrett og sjømatproduksjon. Sammen med pris og næringsstoffer vil miljøavtrykk fortsatt være en nøkkelfaktor når det gjelder fôrsammensetning, avkarbonisering og et generelt lavere miljøavtrykk.

Unngå tunnelsyn

Selv om karbonavtrykket er viktig, kan miljøpåvirkning forklares bredere i form av en fullstendig livssyklusvurdering (som omfatter 19 miljøfaktorer). Vannforbruk og vannmangel trer også frem som viktige parametere etter hvert som bevisstheten i havbruksnæringen øker. Og diskusjoner om biologisk mangfold får drahjelp av nettverket Science Based Targets for Nature (SBTN), som utvikler metoder og ressurser for bedriftenes vitenskapsbaserte målsettinger (https://sciencebasedtargets.org/about-us/sbtn). Dette henger også sammen med FNs bærekraftsmål.

Ta eierskap til fotavtrykket ditt med SustellTM

I dag er det økt fokus på miljøavtrykket fra matproduksjonssystemene våre, men det sier seg selv at vi ikke vil oppnå fremgang før selskapene kjenner sitt eget fotavtrykk, basert på så mye primærdata som mulig. Sustell TM er tilgjengelig for oppdrettsarter som laksefisk, havabbor og havkarusser, og snart også for reker. SustellTM (www.sustell.com) foretar målinger gjennom hele livssyklusen for produksjon av animalsk protein. Det er en skybasert, digital løsning fra dsm-firmenich som er enkel og intuitiv å bruke, og som kan beregne nøyaktig klimaavtrykk fra både fôret og oppdrettsanlegget. dsm-firmenich har jobbet i mange år med å utvikle Sustell sammen med flere partnere, for eksempel nederlandske Blonk Consultants–et kompetansesenter som kartlegger fotavtrykk i den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien–samt digitale eksperter. Sustell TM er bygget på de nyeste bransjedatabasene og internasjonalt anerkjente LCA-metoder og -retningslinjer for beregning av hele miljøavtrykket, og er ISO-sertifisert i henhold til ISO 14040/44. SustellTM kombinerer målinger med praktiske, vitenskapsbaserte, velprøvde løsninger for å realisere verdien av bærekraft på tvers av ulike oppdrettsarter og -systemer. En annen viktig funksjon i Sustell er evnen til å modellere ulike tiltak og scenarioer for fôr- og oppdrettsprosessen, for å planlegge veier til avkarbonisering eller nå andre mål for reduksjon av fotavtrykk. Sustell TM gjør det mulig for kundene å ta eierskap til sitt eget fotavtrykk og styre virksomheten i henhold til nåværende og fremtidige krav til bærekraft

Vi kan ikke lykkes alene

Sustell TM er en tjeneste som brukes i hele verdikjeden, fra råvareleverandører til forhandlere. Viktigheten av en full kartlegging av fotavtrykket i henhold til LCA øker i takt med press langs hele verdikjeden, for eksempel behovet for å måle og referanseteste både standard og nye råvarer, eller ulike arter og sjømatleverandører ved hjelp av de samme beregningene. En oversikt over interessenter vises i figur 3. Presset kommer bare til å øke etter hvert som selskapene forplikter seg til vitenskapsbaserte klimamål og andre mål for miljøpåvirkning, og i takt med tilgjengeligheten av bærekraftsrelaterte lån og grønne obligasjoner. I tillegg har forhandlere begynt å bruke produktmerkingsordninger for miljøskåring i tråd med økende etterspørsel fra forbrukerne. Slik vil bruken av gjennomsnittlige sekundærdata på bransjenivå ikke være nøyaktig nok til å gi en sann representasjon av fotavtrykket til et spesifikt produkt. Hvert enkelt selskap må derfor måle sitt eget fotavtrykk ved hjelp av egne primærdata, ettersom bransjegjennomsnitt ikke lenger vil være godt nok for interessentene.

Konklusjon

Sjømat produsert av havbruksnæringen er kjent for å ha lav miljøpåvirkning og er en viktig ressurs for å oppfylle proteinbehovet til verdens voksende befolkning. Etter hvert som interessenter på tvers av verdikjeden stiller økte krav til bedrifters miljøegenskaper, blir det imidlertid stadig viktigere å kjenne til og ta kontroll over eget fotavtrykk – ikke bare for å evaluere utgangspunktet eller grunnlinjen, men også for å kartlegge avkarbonisering i forhold til mål og selskapsforpliktelser. Bærekraft er et komplekst område i rask utvikling. Sustell TM hjelper kundene med å navigere og oppnå troverdige, skalerbare resultater. Slik blir det usynlige synlig samtidig som man realiserer potensialet som ligger i bærekraft.