Hva betyr sykdom for økonomien i oppdrett og samfunn?
Veterinærinstituttet går inn i et globalt samarbeid for å tallfeste økonomiske og samfunnsmessig konsekvenser som følge av sykdom i oppdrett.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Global Burden of Animal Diseases (GBAD) er et bredt internasjonalt initiativ for systematisk og vitenskapelig å tallfeste betydningen av sykdommer i husdyrproduksjonen. Målet er å gi bedre og mer kunnskapsbasert støtte i beslutningsprosesser for tiltak mot sykdom.
Nylig var sentrale personer samlet i Oslo for å sparke i gang den internasjonale satsingen på GBAD innenfor akvakultur hvor Veterinærinstituttet vil gjøre en «pilotcase» innenfor norsk lakseoppdrett.
- Vi er i en god posisjon med en stor og avansert oppdrettsnæring i Norge, og har derfor god mulighet til å bidra inn i dette arbeidet. Samtidig skal vi få nytte av systematikken og tilnærmingen som utarbeides i GBAD programmet, i vårt eget arbeid i Norge. Verktøyene vi utvikler her vil bli til stor nytte både for forvaltning og næring som skal vurderer og beslutte om tiltak mot sykdom, sier avdelingsdirektør Edgar Brun ved Veterinærinstituttet.
Godkjent senter
GBAD støttes av Bill & Melinda Gates Foundation, Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE), Food and Agriculture Organization of the United Nations (FAO), International Livestock Research Institute (ILRI), og drives av sentrale personer fra University of Liverpool.
Veterinærinstituttet ble i 2020 invitert av University of Liverpool sammen med University of Utrecht, om å søke OIE godkjenning som OIE Collaborating center for The Economics of Animal Health. Dette er nå godkjent, og er et av flere aktiviteter under GBAD-paraplyen.
Veterinærinstituttet er invitert inn ut fra sin nasjonale samfunnsrolle og forskning, samt prosjektporteføljen i globalt akvakulturarbeid gjennom NORAD i samarbeid med FAO og OIE. Det nye senteret passer godt inn i Veterinærinstituttets eksisterende OIE-senter for epidemiologi og risikovurderinger for akvatiske dyr.
Synliggjøre helsens betydning
Målet med det norske GBAD-arbeidet er å legge en mal for videre arbeid i norsk oppdrett og tilsvarende arbeid innen internasjonal akvakultur. Metodene som utvikles kan synliggjøre betydningen av god helse- og velferd i norsk oppdrettsnæring, men også hva aktiv bruk av kunnskap om sykdomsbyrden betyr for næring og samfunn.
- Det brukes i dag store ressurser uten at vi vet effekten av ressursbruken for samfunnet. Et viktig mål er derfor å forstå effekten av ulike tiltak i ulike situasjoner. Vi er avhengig av gode digitale løsninger og tilgang på data, sier Brun. Arbeidet forutsetter et nært og godt samarbeid med næring, forvaltning og ulike vitenskapelige miljø.
Beregninger av betydningen av sykdom i GBAD programmet vil gi innsikt i hvilke sykdommer og skader som bidrar mest til helsetap og dødelighet i husdyrproduksjonen på land og i sjø, samt hvordan og hvorfor.
- I Støre-regjeringens Hurdals-plattform åpnes det for justeringer i Trafikklyssystemet som regulerer veksten i oppdrettsnæringen. Veterinærinstituttet har ment at systemet bør bygge på flere faktorer en lakselus. Uten at hensynet til villaksen reduseres, kan også variabler innen velferd og sykdomsbyrde for oppdrettslaksen inngå. Verktøyet som utvikles gjennom GBAD vil tydeliggjøre dette, mener Brun.
