Derfor er villaksen rødlistet

Bjarte Rambjør Heide, direktør i Artsdatabanken og Snorre Henriksen, prosjektleder Norsk rødliste for arter i Artsdatabanken ønsker i et debattinnlegg å oppklare hvorfor villaksen er på rødlista. Innlegget er gjengitt i sin helhet. 

Det skapte en del oppmerksomhet da villaksen for første gang ble satt på Norsk rødliste for arter i forrige uke. Fra aktører i sjømatnæringen har det blitt påpekt at dette samsvarer dårlig med at antall gytelaks i elvene ikke har gått ned de siste årene. Forklaringen på at villaksen har kommet på Rødlista finner vi imidlertid i at innsiget, det vi si antall laks som kommer fra havet inn til elvene, har gått tilbake i perioden.

Vi har svært god kunnskap om bestandsutviklingen til laks i elv og sjø siden tidlig på 1980-tallet. Rødlistevurderingen er basert på dataene som ble publisert av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning i 2020 og beskriver tilstand for norske laksebestander i 2019. Rapporten viser at innsiget er halvert siden 1980-tallet. Det har riktignok variert noe fra år til år, med en forbigående topp tidlig på 2000-tallet.

For å unngå at utfallet av vurderingen avhenger av svingninger fra år til år, anbefaler den Internasjonale naturvernunionen, som har utviklet metoden, at man legger den langsiktige utviklingen til grunn. Endringer i bestanden skal beregnes over en periode på tre generasjoner, som for laksen vil si 15-18 år. Nedgangen er beregnet til 21-25 prosent for de siste tre generasjonene, basert på den årlige nedgangen fra 1983 til 2020. Vurderingen blir den samme om man bare ser på endringen i perioden 2002-2019.

Årsaken til at antall gytelaks i elvene ikke er redusert til tross for at innsiget er redusert med 51 prosent i perioden 1983-2019, er at fisket etter laks både i sjø og elv gradvis har blitt redusert. På 1980-tallet ble mer enn 60 prosent av innsiget fisket i sjøen. I 2019 var dette tallet redusert til 15 prosent. Altså er det andelen laks som går opp i elvene som har økt. Andelen laks som kommer opp i elvene som blir fisket, har også blitt kraftig redusert – fra 47 prosent i 2005 til 29 prosent i 2019. For å kunne fange opp den reelle nedgangen i antall laks i Norge, må man derfor se på antall laks som kommer inn mot norske elver, ikke antallet gytelaks i elvene.

Artsdatabanken er en uavhengig kunnskapsbank for naturmangfold som sammenstiller objektiv informasjon om naturmangfold i Norge. Vi har blant annet som oppgave fra Regjeringen å foreta jevnlige revisjoner av Norsk rødliste for arter.

Vurderingene er gjort etter en metode som er utviklet av den Internasjonale naturvernunionen (IUCN), og er den samme metoden mer enn 110 andre land rundt om i verden benytter. Den globale og de europeiske rødlistene er også utarbeidet etter den samme metodikken. I forbindelse med vurderingen av laks for Rødlista 2021, har vi kontaktet IUCN for å sikre at vår vurdering er i tråd med metoden.

Det er ikke Artsdatabankens oppgave å indentifisere årsakene til nedgangen som er observert. Det er heller ikke vår oppgave å vurdere om ytterligere tiltak er nødvendig for å unngå at laksen også står på Rødlista ved neste revisjon som vil bli presentert i 2027.