Avduket ny fôrflåte og visningsanlegg

Er man nært flåten vil fargen på panelet være lilla, men etterhvert som man kommer lenger unna skifter fargen til grønn.
Publisert Sist oppdatert

Fredag inviterte Lingalaks til dåp og visning på sin nye fôrflåte og visningssenter på Manger, i Alver kommune.

– For to år siden så bestemte vi oss for at vi ville ha en ny fôrflåte her på Manger. Den flåten som var her var litt liten og hadde litt for lav fôringskapasitet, derfor bestemte vi oss for å bygge noe som var fremtidsrettet, og noe som kunne vare lenge, sa prosjektleder i Lingalaks, Georg André Melcher.

Flåten er designet for å ha en levetid på 50 år og lokaliteten har seks 160-metring merder så vel som en behandlingsmerd. Ved besøket var det 250 grams fisk i tre av merdene. I de tre resterende merdene ville det i løpet av helgen også bli satt ut 140 grams fisk.

Prosjektleder i Lingalaks, Georg André Melcher.

Landstrøm på vei

Fôringsanlegget er levert av Smir, og flåten er utstyrt med vannfôring, som muliggjør dypvannsfôring. Den har også åtte siloer, fire silorom og god plass på dekk. Melcher forklarte at dette gir rom for fleksibilitet, slik at det eksempelvis kan installeres et slamanlegg i fremtiden.

På flåten kunne man høre en svak during i bakgrunnen. Dette påpekte Melcher ikke vil være tilfellet over lang tid.

– Det durer litt fra aggregatene på flåten i dag, men går prosessen som vi har tenkt, vil vi ha landstrøm her i løpet av de første to månedene i 2026. Da blir det helt stille her og vi vil få et lavt energiforbruk.

Prosjektlederen fortalte at det «litt på tampen» ble bestemt at flåten også skulle være et visningsanlegg. Bygget er i heltre, utstyrt med panel som skifter farge alt etter hvor langt unna flåten man er, fra lilla til grønn.

Selve flåten er levert av selskapet Endúr. Siden 2017 har selskapet levert 25 fôrflåter til akvakulturnæringen i Norge og en på Island.

Både gulvet og stolene er laget av resirkulert tau.

«Åsta»

Navnet på flåten er «Åsta». Ekteparet Rolv og Åsta Haugarvoll snekret selv de første Lingalaks-merdene i 1978, slaktet den første laksen i garasjen og levde på Åstas lærerlønn de første ti årene. 

Hør intervju med Lingalaks-gründerne i Kystpodden.

– Det er ikke mange som får æren av å døpe seg selv, sa Åsta til latter fra publikum.

Å knuse champagneflasker harmonerer ikke med Lingalaks sine bærekraftsverdier. I stedet ble flåten døpt med vann fra en resirkulert plastdunk – ikke hvilket som helst vann, men fra elven på Linga, der den aller første linga-laksen svømte.

– Så spørs det hvem som lever lengst av navnesøsteren min og meg, uttalte Åsta etter dåpsritualet, til nok en latter fra publikum.

Lingalaks gründer, Åsta Haugarvoll, er både gudmor og navnesøster til flåten.

– Visningstillatelsene har en viktig funksjon

Lingalaks har i dag to visningstillatelser. En for visningssenteret i Hardanger og nå denne på Manger. Tillatelsene er såkalt evigvarende og stammer fra en visningstillatelse som Skjærgårdfisk hadde til de ble kjøpt opp av Lingalaks.

– Visningen vi har hatt her i Nordhordland har bygget mye på historien, starten og pionérarbeidet og det har vi lyst til å ta med oss. Når vi går inn i en ny tid på visningen i Nordhordland, tar vi det beste fra historien, og så skal vi blande det litt med det nye, sa daglig leder i Lingalaks, Nina Møgster til Kyst.no.

Daglig leder i Lingalaks, Nina Møgster legger ikke skjul på hva hun synes om en eventuell avvikling av visningstillatelsene.

– Denne flåten representerer også ny teknologi. Det er vannfôring og det er moderne fasiliteter. 

– Havbruksutvalget har foreslått å avvikle visningstillatelsene. Hva tenker du om det?

– Det er vel ikke vanskelig å tenke hva jeg mener om det i dag, sa Møgster med et smil og legger til:

– Jeg mener at visningstillatelsene har en veldig viktig funksjon. Det er viktig å nå bredt ut, skape forståelse for næringen, skape arena og interesse for de unge. Skal vi bidra til å skape en enda mer bærekraftig havbruksnæring så trenger vi ungdommene, og da trenger vi å lære dem hva denne næringen går ut på. 

Arthur Marøy har drevet visningssenteret til Skjærgårdsfisk på Marøy siden starten, men legger nå opp mens det nye visningssenteret på Manger tar over.

I 1963 begynte Skjærgårdsfisk med oppdrett, da var Arthur bare 14 år.

– Da sa faren min at fiskeoppdrett kom til å bli så stort at det ikke var behov for mer skolegang. Hadde det vært i dag, ville barnevernet grepet inn, humrer en lattermild Arthur Marøy i Kystpodden.

Møgster understreker at de vil bygge videre på historien som har vært på Marøy og selskapet gjør store grep for å sørge for at informasjonen er godt tilgjengelig.

I tillegg til visningssenteret på flåten vil også deler av visningen foregå på kaien på Toska, hvor båttransport vil gå til flåten. I tillegg vil det også være en utstilling på Knarvik Senter, som er et av de mest sentrale områdene i Alver kommune, en liten halvtime fra Bergen.

– Vi er jo litt i utkanten, produksjonen er jo i distriktene, så da må vi prøve å være synlig der folk ferdes. Da håper vi å kunne skape oppmerksomhet og interesse som kan føre til at folk kanskje vil ta turen ut for et nærmere besøk på visningsanlegget.

Se flere bilder fra dåpen:

Arthur Marøy
Merder