«Kystpodden»:
– Ferie? – Nei, det er for byfolk!
– Eg slutta skulen då eg var 14 år. Då sa far min at fiskeoppdrett kom til å bli så stort at det ikkje var bruk for meir skulegang. Hadde det vore i dag, hadde barnevernet gripe inn, humrar ein humørfylt Arthur Marøy.
«Kystpodden» er denne gongen på Marøy i Nordhordland. Det var der pappa Reidar og sonen Arthur begynte med fiskeoppdrett. Det var hamnesjefen i Bergen som gav løyve til at dei fekk stenge av eit sund, og drive oppdrett. Det skjedde i 1963.
– Det var før oppdrettslova kom, og før det fanst utstyr som var berekna på oppdrett, fortel Arthur.
Han og faren og nokre naboar starta med å lage steinfyllingar i begge endar av sundet – alt gjekk føre seg med handmakt. Då dette arbeidet var gjort, sette dei ut 1000 regnbogeaurar som dei hadde fått kjøpe av Endre Rundhovde. Året etter slakta dei den første fisken, og Skjærgårdsfisk var ein realitet.
Tur-retur California
Far til Arthur, Reidar Marøy, var ikkje redd for det ukjende. I 1950 tok han med seg familien og flytta til solfylte California. Der budde dei medan faren var på fiskeri.
– Det var ei fin tid og vi hadde det godt. Kjøleskap, fjernsyn og bil. I hagen vaks det agurk og tomatar – ja det var eit eventyr. Men i 1957 gjekk turen heim til eit småbruk på Marøyna – med utedo, og ikkje innlagt vatn verken i hus eller fjøs, minnast Arthur.
Han snakka då flytande amerikansk, noko dei andre ungane på Marøy syntes var rart, men med tyggegummi frå Amerika på baklomma vart han populær i gjengen.
Hardt arbeid
Frå dei tidlege åra med oppdrett, hugsar Arthur det som ei fin tid, men med beinhardt arbeid. Frå tidleg til seint. Alt fiskefôr skulle lagast. Fõret skulle ut. Etter kvart kom slakting og sal. Alt gjekk føre seg med manuelt arbeid.
– Vi hadde ikkje kranar eller køyretøy å hjelpe oss med. Eg må sei at eg mange ganger har tenkt på han far, kor mykje han sleit, men kor standhaftig og viljesterk han var i trua på at fiskeoppdrett kom til å bli stort, fortel Arthur, mjuk i røysta.
Etter nokre år, ymta Arthur frampå om det ikkje var på tide at han kunne ta ferie.
– Ferie? – Nei, det er for byfolk, var svaret.
Høyr og sjå Arthur Marøy og Skjærgårdsfisk si historie.
Sjå meg – Høyr meg: «Kystpodden», laurdag 26. oktober kl. 10.
Aldri ein laurdag utan
Kyst.no/kystpodden, og Spotify
Les flere saker fra Kystpodden:
-
Høvdingen som sette spor
– Eg skulle ikkje ha vore her i dag, fortel gründer og oppdrettsveteran Reidar Holmefjord når «Kystpodden» ber han om å fortelje om sitt liv og virke. Det var dramatiske timar då han som tolvåring rodde brislingfiske med far sin og vart rent i senk av ein fiskekuttar.
-
– Fikk 5000 kroner for 3 års arbeid
Da far og to brødre begynte å sysle med planer om fiskeoppdrett, var det ikke penger som var drivkraften. Vi er på Frøya, året er 1972 og pappa Edvin og sønnene Bjørn og Karsten Måsøval snekrer sine første merder. Det ble starten på et oppdrettseventyr.
-
– Det er som en god vin, du skal ha de rette algene
Han startet sin karriere som 17-åring. Femti år senere brenner han fortsatt for sitt livsprosjekt – oppdrett av blåskjell. «Kystpodden» har møtt Magne Hoem, blåskjellpionéren fra Rissa.
-
– Man skal aldri undervurdere flaks
– Du var vel overvettes interessert i fisk siden du begynte med fiskehelse? – Nei, det var to grunner til det, mannfolk og fylla.
-
Det skjedde på en bar i Bergen
– Vi var pengelens hele gjengen. Det var det ikke noe tvil om. Og bankene ville jo ikke være med, forteller vår gjest i «Kystpodden» Håkon Grande. Det var bakgrunnen for reisen til Bergen og møte med Per Grieg jr. I baren på Hotel Norge satt det en annen kar han dro kjensel på...
-
– Arbeidskontrakt fikk jeg aldri
Målfrid Steinsbø hadde utdannet seg til lærer, men skulle bare hjelpe ektemannen Odd et par dager med å flytte inn i kontorlokalene til nyopprettede Fiskeoppdretternes Salgslag (FOS). Det var i 1978. Hun ble med gjennom hele historien til «the bitter end» i 1991.
-
– Vi slaktet den første laksen i garasjen
– Har du, kjære leser, hørt om noen som har jobbet hardt i 10 år uten å få lønn? Da må du høre historien til Åsta og Rolv Haugarvoll.
-
- Jostein, du skal ta over Hydro Seafood!
Personalsjefen i Norsk Hydro var mer kommanderende enn spørrende da Jostein Refsnes i 1991 ble innkalt til kontoret for å få denne beskjeden: - Jostein, du skal overta Hydro Seafood.
-
– Eg sette foten i døra
– Han ville ikkje ha noko å gjere med verken meg eller Skretting. Han hadde kjøpt noko som ikkje heldt mål, meinte han. Då sette eg foten i døra. Det enda med ein god prat og han vart mangeårig Skretting-kunde.
-
– Denne bedriften får du aldri til å gå
Da Ragnar Grøntvedt begynte som sjef ved Frøya Fryseri i 1964 var beskjeden fra hans far klar: – Denne bedriften får du aldri til å gå.