«Kystpodden»:
– Ferie? – Nei, det er for byfolk!
– Eg slutta skulen då eg var 14 år. Då sa far min at fiskeoppdrett kom til å bli så stort at det ikkje var bruk for meir skulegang. Hadde det vore i dag, hadde barnevernet gripe inn, humrar ein humørfylt Arthur Marøy.
«Kystpodden» er denne gongen på Marøy i Nordhordland. Det var der pappa Reidar og sonen Arthur begynte med fiskeoppdrett. Det var hamnesjefen i Bergen som gav løyve til at dei fekk stenge av eit sund, og drive oppdrett. Det skjedde i 1963.
– Det var før oppdrettslova kom, og før det fanst utstyr som var berekna på oppdrett, fortel Arthur.
Han og faren og nokre naboar starta med å lage steinfyllingar i begge endar av sundet – alt gjekk føre seg med handmakt. Då dette arbeidet var gjort, sette dei ut 1000 regnbogeaurar som dei hadde fått kjøpe av Endre Rundhovde. Året etter slakta dei den første fisken, og Skjærgårdsfisk var ein realitet.
Tur-retur California
Far til Arthur, Reidar Marøy, var ikkje redd for det ukjende. I 1950 tok han med seg familien og flytta til solfylte California. Der budde dei medan faren var på fiskeri.
– Det var ei fin tid og vi hadde det godt. Kjøleskap, fjernsyn og bil. I hagen vaks det agurk og tomatar – ja det var eit eventyr. Men i 1957 gjekk turen heim til eit småbruk på Marøyna – med utedo, og ikkje innlagt vatn verken i hus eller fjøs, minnast Arthur.
Han snakka då flytande amerikansk, noko dei andre ungane på Marøy syntes var rart, men med tyggegummi frå Amerika på baklomma vart han populær i gjengen.

Hardt arbeid
Frå dei tidlege åra med oppdrett, hugsar Arthur det som ei fin tid, men med beinhardt arbeid. Frå tidleg til seint. Alt fiskefôr skulle lagast. Fõret skulle ut. Etter kvart kom slakting og sal. Alt gjekk føre seg med manuelt arbeid.
– Vi hadde ikkje kranar eller køyretøy å hjelpe oss med. Eg må sei at eg mange ganger har tenkt på han far, kor mykje han sleit, men kor standhaftig og viljesterk han var i trua på at fiskeoppdrett kom til å bli stort, fortel Arthur, mjuk i røysta.
Etter nokre år, ymta Arthur frampå om det ikkje var på tide at han kunne ta ferie.
– Ferie? – Nei, det er for byfolk, var svaret.
Høyr og sjå Arthur Marøy og Skjærgårdsfisk si historie.
Sjå meg – Høyr meg: «Kystpodden», laurdag 26. oktober kl. 10.
Aldri ein laurdag utan
Kyst.no/kystpodden, og Spotify
Les flere saker fra Kystpodden:
-
– Næringens omdømme er i fritt fall
– I naturen er laksen svømmeatlet, rovdyr og individualist. I oppdrett har vi gjort den til en stimfisk, som svømmer i ring og lever på vegetarkost. Vi gjør ikke det ustraffet, mener Trygve Poppe. Veterinærpioneeren er lørdagens gjest i Kystpodden.
-
Mjølkebilsjåføren som vart lakseoppdrettar
– Turen gjekk først til Erling Osland for å sjå korleis han fekk ørretyngelen til å vekse i innhegningane som han hadde laga i sjøen. Deretter gjekk turen til Olav Svendsen på Bømlo for å sjå på dei firkanta flytemerdane han hadde laga.
-
Solgte konsesjonene for å starte på nytt
Ivar Refsnes har videreført familien sin sjømattilvirksomhet i 3–4 generasjoner. De siste 40 årene har laks vært sentralt. Men nå har Ivar solgt konsesjonene for å starte på ny. Hvorfor? Det får du vite i denne sendingen av «Kystpodden».
-
Lot pappaen få beholde halvparten av barna
Det er få praktiske eller teoretiske hindringer som stopper denne mannen. En tusenkunster som er vant til å få tingene til bare du er sta og kreativ nok. Som da han startet avl på rognkjeks.
-
– Det du lærer på BI, kan eg lære deg på ein føremiddag
Etter tiår med suksessen «SALMA», vel Olav Svendsen å setje punktum. Han har hausta titals prisar og mykje heider. Men heider var det lite av då han fortalde far sin at han ville begynne på BI. – Det du lærer på BI, kan eg lære deg på ein føremiddag, var svaret.
-
Dirigerte loddebåt fra fødestuen
Tove Berge har alltid gitt mye av seg selv. Det toppet seg da hun som logistikkansvarlig ventet en båtlast med lodde som skulle brukes som laksefôr. Kvelden før ble hun hasteinnlagt på sykehus på grunn av komplikasjoner, men det første hun ba om da hun våknet fra narkosen var en telefon.
-
– Jeg er gammel og vi har dårlig tid
Legendariske avlsforsker og genetiker Harald Skjervold ga en klar instruks til sin student Arne Kittelsen. Finn en lokasjon for en ny avlsstasjon. – Jeg er gammel og vi har dårlig tid, var beskjeden.
-
Dysleksi stoppet ingeniørstudiet
Han konstruerte Vikingmerden – det første, moderne stålanlegget for lakseoppdrett. Det ble en stor suksess. Han har 7–8 patenterte teknologiske nyvinninger på merittlisten. Men ingeniørutdanningen ble det ikke noe av. – Jeg hadde dysleksi, forteller Knut Vangen.
-
Høvdingen som sette spor
– Eg skulle ikkje ha vore her i dag, fortel gründer og oppdrettsveteran Reidar Holmefjord når «Kystpodden» ber han om å fortelje om sitt liv og virke. Det var dramatiske timar då han som tolvåring rodde brislingfiske med far sin og vart rent i senk av ein fiskekuttar.
-
– Fikk 5000 kroner for 3 års arbeid
Da far og to brødre begynte å sysle med planer om fiskeoppdrett, var det ikke penger som var drivkraften. Vi er på Frøya, året er 1972 og pappa Edvin og sønnene Bjørn og Karsten Måsøval snekrer sine første merder. Det ble starten på et oppdrettseventyr.