Arthur Marøy har dei siste åra drive visningssenter i lokala til Skjærgårdsfisk. Men no tenkjer 75-åringen å pensjonere seg.

– Ferie? – Nei, det er for byfolk!

– Eg slutta skulen då eg var 14 år. Då sa far min at fiskeoppdrett kom til å bli så stort at det ikkje var bruk for meir skulegang. Hadde det vore i dag, hadde barnevernet gripe inn, humrar ein humørfylt Arthur Marøy.

Publisert

«Kystpodden» er denne gongen på Marøy i Nordhordland. Det var der pappa Reidar og sonen Arthur begynte med fiskeoppdrett. Det var hamnesjefen i Bergen som gav løyve til at dei fekk stenge av eit sund, og drive oppdrett. Det skjedde i 1963.

– Det var før oppdrettslova kom, og før det fanst utstyr som var berekna på oppdrett, fortel Arthur. Han og faren og nokre naboar starta med å lage steinfyllingar i begge endar av sundet – alt gjekk føre seg med handmakt. Då dette arbeidet var gjort, sette dei ut 1000 regnbogeaurar som dei hadde fått kjøpe av Endre Rundhovde. Året etter slakta dei den første fisken, og Skjærgårdsfisk var ein realitet.

Tur-retur California

Far til Arthur, Reidar Marøy, var ikkje redd for det ukjende. I 1950 tok han med seg familien og flytta til solfylte California. Der budde dei medan faren var på fiskeri. 

– Det var ei fin tid og vi hadde det godt. Kjøleskap, fjernsyn og bil. I hagen vaks det agurk og tomatar – ja det var eit eventyr. Men i 1957 gjekk turen heim til eit småbruk på Marøyna – med utedo, og ikkje innlagt vatn verken i hus eller fjøs, minnast Arthur. Han snakka då flytande amerikansk, noko dei andre ungane på Marøy syns var rart, men med tyggegummi frå Amerika på baklomma vart han populær i gjengen.

Arthur Marøy er ein allsidig kar. Han er ivrig musikar og songar. Ei periode var han første-tenor i Bergen Mannskor der han mellom anna song «Nessun Dorma» med Pavarotti som førebilete.

Hardt arbeid

Frå dei tidlege åra med oppdrett, huskar Arthur det som ei fin tid, men beinhardt arbeid. Frå tidleg til seint. Alt fiskefôr skulle lagast. Fõret skulle ut. Etter kvart kom slakting og sal. Alt gjekk føre seg med med manuelt arbeid. 

– Vi hadde ikkje kranar eller køyretøy å hjelpe oss med. Eg må sei at eg mange ginger har tenkt på han far, kor mylje han sleit, men kor standhaftig og viljesterk han var i trua på at fiskeoppdrett kom til å bli stort, fortel Arthur, mjuk i røysta.

Etter nokre år, ymta Arthur frampå om det ikkje var på tide at han kunne ta ferie.

– Ferie? – Nei, det er for byfolk, var svaret.

Høyr og sjå Arthur Marøy og Skjærgårdsfisk si historie.

Sjå meg – Høyr meg: «Kystpodden», laurdag 26. oktober kl. 10.

Aldri ein laurdag utan

Kyst.no/kystpodden, og Spotify

Les flere saker fra Kystpodden:

KYSTPODDEN

Kystpodden

- Kystpodden har som mål å snakke med personer som har bidratt til å bygge opp laksenæringen til å bli en stor og viktig industri. Å lese historier blir aldri det samme som å høre tidsvitner fortelle med egne ord om sine opplevelser. Vi skal møte personer som har hatt ulike posisjoner og ståsted i laksenæringen.

Det er idemaker og podkast-vert Gustav Erik Blaalid som sier dette. Han er selv et tidsvitne med fartstid som næringslivsjournalist i Norsk Fiskeoppdrett siden januar 1990. Senere etablerte han blant annet Kyst.no som var på lufta allerede i 1997. Gustav Erik Blaalid er grunnlegger og eier av Oceanspace Media AS som teller 10 ulike medietitler i Norge, Danmark, Chile og Storbritannia.