Ny metode å skjerme laksen for lus

Selve det prinsipielle i konseptet er velkjent og handler om å få fisken ned under det vannlaget man erfaringsmessig vet at det meste av luselarvene oppholder seg.

Men laksen kan ikke holde seg nede i sjøen uten tilgang til å fylle svømmeblæren i særlig mer enn en uke, før den mister luften og begynner å få velferdsutfordringer.

Dette har man i en snorkelmerd løst ved å ha en skjermet tube fisken kan svømme opp til overflaten i, og snappe luft der ved behov.

Nedsenkbar kuppel

- Snorkelmerd er gjerne ikke så egnet ved eksponerte lokaliteter. Derfor har vi sett på en løsning der merden i teorien kan være helt nedsenket. Da må vi bringe luften ned til fisken. Det tester vi ut i en nedsenkbar kuppel som kan forsyne laksen med luft, forteller seniorforsker ved Havforskningsinstituttet, Frode Oppedal, til Kyst.no.

Så langt har de gjort noen få pilotforsøk der de har testet ut om laksen i det hele tatt vil benytte en slik kuppel, og de har prøvd å finne ut hvor stor kuppelen behøver være.

- Jo større kuppel jo større oppdrift, og dermed større lodd som må til for å holde det hele nede.

Ulike størrelser

De har gjort forsøk med kupler på 1, 2 og 3 meters i diameter, der man så helt klart best resultat med den største.

- Med tre meter skjønte fiskene prinsippet raskt og vi så at de fleste også tok den i bruk. Det interessante var at om fiskene først hadde fått testet den på tre meter i diameter og lært det, var de rask med å ta i bruk en på en meter, så det var helt klart en læringseffekt.

Pilotforsøk

Kuplene hadde form som skåler med flat bunn og rette kanter, slik som en petriskål. Høyden var 10 cm. På en kuppel med 3 meter i diameter blir da oppdriften ca 700 kg.

I det første pilotforsøket hadde man 10 000 store fisk (4,7 kg) og kuppelen var nedsenket på 10 meters dyp.

- Det først forsøket var ikke vellykket og vi måtte stoppe det etter 14 dager. Da hadde vi fått ganske mange fisk med sårskader på snute og rygg. Det kan ha vært flere årsaker til at det ikke gikk, blant annet observerte vi spekkhuggere i fjorden noe som kan ha utløst en panikkreaksjon hos fisken, som så igjen stanget i taket.

- Vi så også at det var enkeltindivider som ikke fylte svømmeblæren. Det kan ha noe å gjøre med at dette var gamle individer, som kanskje ikke er så enkle å lære opp til å gjøre nye ting, legger han til.

Heldigvis gikk det langt bedre under andre forsøk. Fremdeles 10 000 fisk, men med størrelse på mellom 0,4-1,6 kg.

- Nå gikk forsøket i 7 uker, og man observerte normal tilvekst og velferdscore, sier Oppedal.

Ettersom forsøk 2 gikk så bra, har man derfor turt å ta skrittet over i kommersiell skala. Sinkaberg Hansen skal nå teste konseptet ut i en 157 meters merd med 30-50 000 laks.

- Vi har fastslått at laks kan benytte seg av en nedsenket luftkuppel for etterfylling av svømmeblære. Utfordringen nå blir å se om dette fungerer i kommersiell skala og etter hvert med stor fisk. Det vil nok måtte bli gjort massevis av teknologiske tilpasninger før dette blir et eventuelt kommersielt produkt, men det blir til Akva Group og Egersund Net sin jobb, ikke vår, sier han med et smil.