Camilla Karlsen og samarbeidspartnerne i Aqua Kompetanse og Norsk Regnesentral har funnet ut at rognkjeksen bruker 29 timer på å fordøye lakselus.

- Rognkjeksen spiser mer lakselus enn du trodde

- Den fordøyer lus så raskt at lusetellinger har gitt tall bare for hva den har spist det siste døgnet, sier Camilla Karlsen i Aqua Kompetanse.

Publisert Sist oppdatert

Hvordan vet du om rognkjeksen i merdene er frisk og har fått i seg nok næring? Camilla Karlsen forteller om nye funn.

Karlsen er statistiker hos Aqua Kompetanse. Hun leder et prosjekt som ganske enkelt heter «Strategi». Her ser forskerne på hvordan ulik fôring påvirker om rognkjeksen får i seg den maten den trenger. Hvor mett den er, påvirker i neste omgang hvor effektiv rognkjeksen er til å spise lakselus.

Øyeblikksbilde

Hun forteller om interessante funn når forskerne har undersøkt innholdet i magesekken til rognkjeksen.

- Vi har sett på hvor lang tid du kan finne igjen lus i magesekken til rognkjeks etter at den har spist. Tidligere har vi ikke visst hvor lang tid rognkjeksen har brukt på å fordøye lakselus. Derfor har det vært svært usikkert om lus som finnes i magesekken, stammet fra de siste timene eller den siste uken, sier hun til Kyst.no

- Nå har vi fått bekreftet at dette er et øyeblikksbilde. Det vi finner i magesekken til rognkjeksen, er som oftest bare fra det siste halvannet døgnet, forteller Camilla Karlsen. Aqua Kompetanse har blant annet arbeidet sammen med Norsk Regnesentral om å sjekke mageinnholdet og regne på tallene.

Ny håndbok

Forskerne anslår at rognkjeksen bruker 29 timer på å fordøye lakselus. Det kan tyde på at den har kapasitet til å spise mye mer lus enn forskerne har trodd hittil.

Hvor mye lus rognkjeksen faktisk spiser, er sannsynligvis også avhengig av hvor interessert den er i å lete etter mat, hvor mye lus som er tilgjengelig, forholdet til laksen og miljøet i merden.

Nå i november, i god tid før Lusekonferansen, publiserer «Strategi»-prosjektet en ny håndbok om oppfølging av ernæringsstatus hos rognkjeks i merd og tilpasning av fôringsstrategier. Målet er å samle kunnskap og erfaringer og lage et hjelpemiddel som gjør det enklere å både velge og følge opp fôringsstrategien.

Michael Frisk vil finne tallene på hva hjertehelse hos laksen har å si for inntjeningen i næringen.

For varmt for hjertet

Også Michael Frisk kan fortelle om nye funn om fiskehelse i merdene. Han er forsker ved Universitetet i Oslo. Sammen med en rekke partnere i næringen og på universitetene i prosjektet «DeviHeart» har han gjort nye oppdagelser om laksens hjertehelse.

Spørsmålet er om temperaturen i vannet er for høy i den fasen der eggene inkuberes og hjertet blir dannet, i det som etter hvert skal bli til en laks.

- I hele ferskvannsfasen og i starten av sjøvannsfasen ser vi ikke egentlig noen forskjell i hjertets funksjon. Men over tid ser det ut til at de som har gått i høyere temperaturer, blir dårligere til å slappe av. Når det går enda lengre tid, begynner de å få systolisk dysfunksjon – det vil si at hjertet ikke klarer å pumpe like mye blod rundt i kroppen, forteller Frisk til Kyst.no

Mister større fisk

I praksis vil det si at laks som er inkubert i høyere temperatur, klarer seg greit til å begynne med, men at den varme starten på livet skaper problemer senere.

- Det stemmer godt overens med det som ses i industrien, at den ofte mister fisk når den begynner å bli større, slår Michael Frisk fast.

Nå følger forskerne fire forskjellige grupper av fisk og ser hvordan de klarer seg gjennom hele produksjonssyklusen. 

- Det kan hende at det viser seg at hjertet fungerer fantastisk, men hvis fisken ikke vokser, er vi like langt, sier han.

Yngel i mikroskop

I laboratoriet hos NMBU på Ås kan forskerne følge fisk som er så små at de er gjennomsiktige. På dem kan de rett og slett se formen og funksjonen til hjertet i mikroskop. Det kan være med på å underbygge hypotesen til forskerne om at laksen har godt av lavere temperatur i ferskvannsstadiet.

- Industrien fokuserer mer og mer på fiskevelferd. Det er bra, men når det kommer til stykket, er det jo bunnlinjen som teller, sier Frisk. Hvis det som næringen tjener inn på å ha presmolt gående i varmere vann, tapes igjen fordi større fisk får dårlig hjerte, så er det viktig å få tall på utviklingen. De tallene vil forskerne gjerne finne frem til.

Konferanseklar

Fagsjef Kjell Maroni i FHF – Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering – ser frem til å høre mer om fiskevelferd, helse og dødelighet på Lusekonferansen i Trondheim 23. og 24. januar.

- En økende del av næringen har gått ned på temperaturen i tidlige livsfaser for laks, og det diskuteres en del av det samme for regnbueørret, forteller han.

- De som jobber med fisken, er i større og større grad opptatt av hjertesirkulasjonsutviklingen. Vi har også akkurat hatt en utlysning og vurderer søknader om forskning på tidlig organutvikling. Det kan jo være en sammenheng mellom utvikling av hjerte, nyrer og gjeller, sier Maroni.

- En fisk med et godt fungerende, robust hjerte vil sannsynligvis tåle en avlusing mye bedre enn en oppdrettsfisk med svekket hjerte, understreker han.

Kan for lite

Maroni konstaterer at rensefisk er utfordrende. 

- Vi kan ikke nok om rensefiskens behov. Det er noen arter som det knapt hadde vært forsket på før næringen begynte å ta dem i bruk på nytt for rundt ti år siden. Vi vet veldig mye mer enn før, men fremdeles ikke nok til å kunne si at vi klarer å lage en rensefisk som er godt egnet for å overleve i det miljøet som er i merdene, sier han.

Lusekonferansen i januar tar blant annet opp sammenheng mellom lakselus og andre helseutfordringer, hva som kan gjøres for at håndteringen i seg selv ikke blir et velferdsproblem og selvsagt hva vi vet per i dag, hva som virker og hva vi kan forvente fremover.