Her får Troland Lakseoppdrett påfyll av rognkjeks på lokaliteten Horgefjorden. Foto: Troland Lakseoppdrett.

Halvannet år uten lusebehandling med medikamenter - mye grunnet ett forebyggende tiltak

Familiebedriften Troland Lakseoppdrett har ikke brukt medikamentelle lusebehandlinger siden høsten 2016, og deler erfaringer rundt et forebyggende tiltak som har bidratt til at de har sluppet unna.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Troland Lakseoppdrett AS er basert i Austevoll kommune i Hordaland, og kan vise til svært god effekt ved å bruk av rensefisk, og mener det er noe av nøkkelen til at de har unngått medikamentbruk i sin produksjon de senere år.

Daniel Aga, lokalitetsansvarlig i Troland Lakseoppdrett, ser store fordeler ved bruk av rensefisk. Foto: Privat.

Lokalitetsansvarlig Daniel Aga, som er ansvarlig for lokalitetene Torangskjæret og Drøno forklarer til Kyst.no at de har opplevd ved flere anledninger å måtte hatt is i magen når det kommer til å vente på resultatene.

- Vi må tillate at lusenivået kan nærme seg lusegrensen, før man ser effekten av rensefisken. Selv om lusenivået har vært relativt høyt, klarte vi med rensefisk å holde det stabilt under lusegrensen uten å måtte behandle. Så is i magen er viktig, påpeker han.

Viktigheten av rene nøter, skjul, tau mener han også er essensielt for god effekt av rensefisken.

- På lokaliteten Torangskjæret har vi også miljøtromler, der vi skifter merder og skjul, som tilsier ingen spyling, forklarer han.

Les også: – Oppsiktsvekkende gode resultat med rensefisk

Reduserte antall lusebehandlinger

På lokaliteten Torangskjæret behandlet selskapet siste gang med hydrogenperoksid i februar 2015.

- Vi har brukt Slice som påslagshemmer ved to tilfeller etter dette, ellers er det rensefisken som holder lusa under kontroll hos oss. Siste gang vi hadde medikamentell behandling, sett bort fra Slice, var med Alpha Max i bad april 2015 på lokaliteten Horgefjorden.

Rognkjeksen spiller en viktig rolle hos Troland Lakseoppdrett, og den har gjort at selskapet har slippet å kjemisk behandle siden 2016. Foto: TL.

Siste ikke-medikamentelle behandling (Thermolicer) opplyser Aga var i februar 2016 på lokaliteten, og siste kjemiske avlusning var mars 2016 med Hydrogenperoksid.

- Denne lokaliteten har brukt Slice en gang etter dette, også som påslagshemmer. Vi har tatt med oss erfaringene fra Torangskjæret med rensefisk til denne lokaliteten og klart å holde oss unna behandlinger der og. Den siste lokaliteten, Drøno, ble det satt ut fisk første gang høsten 2017. Der har vi tilsatt leppefisk og rognkjeks og har ikke måtte gjort andre tiltak mot lus per dags dato, sier han fornøyd.

Selskapets resultater med rognkjeks, har gjort at de flere ganger har avbestilt brønnbåter fordi de ikke lenger hadde behov for de, ettersom lusetallene gikk ned og trenden viste at rensefisken fungerte.

Les også: Dei siste sjølveigande

Flere års erfaring

Selskapet har drevet med leppefisk på lokalitetene sine siden 90-tallet, med varierende innblandingsprosent.

- Vi har i senere år hatt en betydelig økning i fokus og bruken av rensefisk, sier han til Kyst.no.

Daglig leder Mons Eivind Troland som også er en av eierne, inspiserer den aller første rognkjeksen selskapet skulle få fra Vest Aqua Base. Foto: Troland Lakseoppdrett.

Rognkjeks ble for første gang tatt i bruk desember 2015 på lokaliteten Torangskjæret.

- Vi startet med cirka 10 % leppefisk ved utsett høsten 2015. Den første vinteren tilsatte vi cirka seks prosent rognkjeks. Sommeren 2016 satte vi ut leppefisk (grøngylte og bergnebb) slik at vi hadde rundt 12-13 % med leppefisk i hver av merdene. Når vinteren 2016-2017 kom, tilsatte vi rognkjeks slik at vi hadde alt fra 10 til 15 % innblanding i de forskjellige merdene, opplyser Aga.

Effekt hele året

Rognkjeks for å holde nede lusetallene, sier han er alfa og omega!

- Spesielt ved lavere temperaturer når leppefisken ikke er effektiv, forteller driftslederen.

Rensefisken de har hatt skal ha spist både store bevegelige lus og kjønnsmodne lus.

Fôringsmetoder

Aga sier videre at de har brukt fôringsautomater med luft, litt håndfôring og har også fôrt leppefisk med agnpose fylt med symbio maintenance fôr.

- Vi har også brukt flere typer skjul. Blant annet remser, gardiner og slanger.

Leppefisken får selskapet fra lokale fiskere som fisker i nærområdet, og rognkjeksen kommer fra Vest Aqua Base lokalisert på Fitjar.  Troland Lakseoppdrett er en av syv oppdrettere som er inne på eiersiden hos rognkjeksprodusenten.

Agas to tips til andre som jobber med rognkjeks er å holde ting rent, og påpeker at man må ha litt is i magen.

Om selskapet: 

  • Troland Lakseoppdrett AS er basert i Austevoll kommune i Hordaland, og ble stiftet i 1979, men ble et AS i 1990.
  • Familiebedriften har 4 faste ansatte og 2 lærlinger. I tillegg har de helgevakter og deltidsansatte som er med etter behov.
  • Selskapet har i dag to konsesjoner for matfiskproduksjon av laks og ørret.