Mener trafikklyssystemet har vært en tap-tap situasjon
Både oppdrettere og villaksorganisasjoner var på Salmon Eye enig om at trafikklyssystemet ikke fungerer optimalt, slik modellen er i dag.
Publisert
Sist oppdatert
Norsk oppdrett står ovenfor et mulig paradigmeskifte. Med stortingets vedtak om å få på plass en miljøfleksibilitetsordning innen 2024, er mange spent på hvordan et slikt tillatelsessystem vil kunne se ut.
Med dette som bakteppe var representanter fra både havbruksnæringen, villaksnæringen og politikken samlet torsdag i Rosendal på Eide Fjordbruk sitt storslåtte visningsanlegg, Salmon Eye. Ordførerne i Alver, Fedje, Gulen, Austrheim og Masfjorden kommune deltok også.
Lakselus og rømming
Arrangementet startet med korte innslag fra ulike aktører for å snakke om teknologiske løsninger i fremtiden for norsk oppdrett og ble ledet av Eide Fjordbruk og medarrangør Norske Lakseelver.
Under seansen på Salmon Eye stilte de spørsmålet: Hva kan gjøres for å redde villaksen?
– Forskerne er enige om at de to største påvirkningsfaktorene på villaksen kommer fra oppdrett og heter: lakselus og rømt oppdrettslaks. Skal vi få villaksen ut av rødlista og tilbake i de store elvene så må den lakselus-påførte dødeligheten elimineres, åpnet Sigurd Hytterød, fagsjef for oppdrett i Norske Lakseelver.
Hytterød påpeker at trafikklyset som regulerer vekst og volum av oppdrettslaks i dag, ikke har fungert etter hensikten.
– I dag er dødeligheten på villaksen høyere enn den var før trafikklyssystemet ble innført i 2015. I tillegg har mange oppdrettsselskaper på Vestlandet måtte trekke ned biomassen, og da står vi, sånn som vi ser det, i en tap-tap situasjon.
Ser til lukket teknologi
Løsningen, ifølge Norske Lakseelver, og grunnen til at de sammen med Eide Fjordbruk har invitert til møtet, er lukkede anlegg i sjø.
– For å komme videre, mener vi at vi må se på driftsformen med de åpne merdene. Der skjer det rømminger, det er, for å si det litt flåsete, fri flyt av smittsomme parasitter, virus og bakterier. Norske Lakseelver ber derfor myndighetene om å legge til rette for et storskala skifte bort fra åpne merder og over i flere lusefrie anlegg.
– Et samlet villaksemiljø og flere oppdrettsselskaper med Eide og Hofseth i spissen, har i fire år nå bedt om en investeringsordning. Den er nå kjent som Miljøfleksibilitetsordningen hos Havbruksutvalget. Den sier slik ordning vil stimulere til færre oppdrettslaks i åpne merder og løse luseproblemene.
Ordning av betydning
Litt senere tok verten, Sondre Eide, til ordet og ga et innblikk i utfordringen rundt å investere i lukket teknologi, uten noen form for insentiver.
– Som Henry Ford en gang sa: coming together is the beginning. Keeping together is progress. Working together is success.
Eide trekker frem at det er mange gode eksempler på lukkede produksjonsenheter med suksess i dag, likevel understreker han at man trenger en ordning som kan promotere utvikling, samtidig som real påvirkning på lusesituasjonen.
– Oppdretterne er flinke, men det må være en ordning som er av betydning. Jeg og Roger kan ikke investere en milliard kroner og så ender vi opp med å produsere akkurat like mye fisk. Mitt budskap er at når vi tar vekk påvirkningen, når vi tar vekk slammet, så må produktiviteten tilfalle den som klarer å få det til.
Vil generere mer skatt
Eide-lederen understreker igjen at en miljøfleksibilitetetordning vil være til fordel for oppdrett, villaksen, servicenæringen, verftsindustrien, arbeidsplasser langs kysten og en ny teknologikompetanse i Norge.
– Det er vinn, vinn, vinn. Det kommer også til å generere mer skatt fordi det blir mer omsetning på laks, sier han.
Han avslutter på samme måte som begynte, med et sitat fra Henry Ford.
– “Når du gjør det du alltid har gjort, så vil du få det du alltid har fått.” Det vi trenger er endring, og den endringen kan gå sent hvis vi ikke får insentiv.
Arrangementet gikk så videre til Eides nye lukkede-anlegg «Watermoon.»
Trykk på artikkelen under for å lese mer om det.
