Torsdag inviterte Eide Fjordbruk og Norske Lakseelver oppdrettere, politikere og forskere til Rosendal, for en samtale rundt utfordringene i havbruksnæringen og mulighetene innen lukket teknologi.
















Etter samtaler på visningssenteret Salmon Eye gikk turen videre med båt ut mot selskapets storsatsing «Watermoon».

På balkongen av fôrflåten møter vi prosjektleder Tore Angelskår,
et relativt nytt navn i oppdrettsnæringen.














- Jeg kommer ikke fra denne bransjen, jeg kommer fra oljesektoren, men det var ikke Sondre så redd for, fordi de kunne fiske-delen, åpnet prosjektlederen.

Angelskår har blant annet erfaring som CEO fra Pinovo, Benarx Solutions, Beerenberg Corp og har vært prosjektleder for sistnevnte, så vel som Nordhagen Projects. 

Prosjektlederen forklarte at Watermoon-prosjektet startet med å tenke over hva som var Eide sitt syn på fremtiden for oppdrettsnæringen.

– Vi har vurdert offshore, vi har vurdert landbasert, vi har vurdert ulike former for åpne merder, men det vi endte på var lukket-teknologi i sjø. 

Den første delen av arbeidet var å se på hva de ønsket å få til. Det var blant annet: null-lus, lite lokalt avtrykk og god fiskevelferd. 

Les også:

Mener trafikklyssystemet har vært en tap-tap situasjon

Angelskår kunne fortelle at teknologien nødvendig for å tilfredsstille alt de ønsket, ikke eksisterte. Det førte til nye samarbeid. 

– Det var ikke bare vi som måtte finne opp ting. De som skulle bidra i å realisere prosjektet måtte også tenke nytt. En av de viktigste elementene vi gjorde var å søke de som produserer ledende understøttende teknologi, for eksempel pumper, og spurte om de kunne bidra med deres utviklingsressurser til å skape et godt vannmiljø for fisken i vår lukkede enhet. 

– Utviklingsressursene i alle selskaper er begrenset, men våre samarbeidspartnere bidrar med spesialistkompetanse innenfor sine områder for å realisere et spennende prosjekt og med håp om at det kan komme forretningsmuligheter i et kommende marked, utdyper Angelskår til Kyst.no

Han opplyser videre at prototypen av Watermoon er hovedsakelig bygget i Norge. Komponentene kommer fra flere leverandører og er sammenstilt av Watermoon AS. De ønsker ikke å kommentere hvilke spesifikke leverandører som har bidratt på nåværende tidspunkt.

Eide vil foreløpig ikke avsløre hvilket materiale Watermoon er bygget av, ettersom valg av materialer er et løpende forsknings og utviklingsarbeid. Det samme gjelder også på generelle detaljer rundt hvordan Watermoon virker, ettersom selskapet fremdeles arbeider med patenter og andre metoder for å beskytte immaterielle rettigheter.

Prosjektet startet først i en småskala-modell i samarbeid med Havforskningsinstituttet. Fra der var det kort vei til fullskala prototype.










Alle gjestene ble servert Poke bowl med laks fra den første prototypen.

– Vi startet med en antakelse om at alle hypotesene våre stemte. Det gjorde de selvfølgelig ikke. Det var masse som var annerledes. Men det var derfor vi lagde en småskalamodell, for å finne ut av det. Heldigvis var i hvert fall hovedhypotesen vår riktig, at dette var mulig.

– Når vi så at dette virket i liten skala, da trykket vi på den "store knappen". Da var vi litt modige, for vi hadde bare hatt det første utsettet ute i skalamodellen i cirka en måned. Resultatene fra den måneden var så lovende at vi begynte umiddelbart detaljdesign på den store fullskala enheten.

Med bare noen skisser og konseptbilder satte Eide i gang arbeidet januar 2022. Det tok ett år med design og beregninger, med ifølge Angelskår titusenvis av timer jobbet sammenlagt. På et tidspunkt jobbet mellom 40 og 50 ingeniører samtidig for å komme i mål, og i desember 2022 startet byggingen.

– Nå setter vi ut knappe 200 000 individer som representerer en potensielt stor verdi og kommersiell risiko for oss, slik at vi kan teste denne enheten. Det er kravet for at vi skal kunne bevise at enheten kan brukes og fungere i kommersiell skala.

Angelskår sa prosjektet gjennomfører et såkalt FOTS-forsøk i samarbeid med HI og med tillatelse fra Mattilsynet for de 200 000 fiskene. FOTS-forsøket skal dokumentere at de vellykkede resultatene fra småskala forsøk er overførbare til fullskala drift, og blant annet bevise at fisken har god trivsel og velferd.

Et samarbeid for suksess

Til Kyst.no opplyser prosjektlederen at 197 000 fisk nå svømmer i anlegget, og skal vokse opp til 5kg. Dette kan ta alt fra 11 til 13 måneder etter innsett. Dersom testen er vellykket, er neste steg å høste læring fra prototypen og designe og bygge den første “skikkelige” versjonen av Watermoon.

– Vi er i begynnelsen av det biologiske forsøket nå, og at dette koster, det er ganske åpenbart. Vi tror likevel at over tid kan det bli mer lønnsomt å holde på med. 

Angelskår understreker at om denne typen teknologi skal vinne frem og være konkurransedyktig, må det reflekteres i tillatelsesordningene av forvaltningen, for eksempel en konvertering av 1 åpen konsesjon til 3 lukkede konsesjoner.

– Det må være et skille mellom de som tør å satse og bruke store ressurser på teknologi som hindrer lus, samler slam og bedrer fiskemiljøet, kontra de som produserer i åpne tradisjonelle merder. 

Daglig leder, Sondre Eide, har tidligere sammenlignet satsing på lukket teknologi på samme måte staten har satset på elektriske biler. 

– En bil er åpenbart raskere enn en hest, men bare hvis man legger til rette for å bygge veier bilen kan kjøre på. På lik linje med elbilordningen tror jeg det er viktig med en god vekstkurs (for lukket teknologi red anm.) tidlig, slik at man får flest mulig "early adapters", sånn at det ikke skal straffe seg å være tidlig inne. Etter hvert som dette får fotfeste og man har hatt en høy inngang så kan man kombinere dette med skatter og avgifter, sa Eide den gang.

– Jeg tror på oppdrettsbransjen og jeg tror det kommer flere slike anlegg. Om det blir vårt anlegg som lykkes eller andre typer anlegg. Det er ikke så viktig. Det som er viktig for oss er at mange prøver. Hvem som får “rett” det vil tiden vise, men vi må gjennom alle disse ideene for å finne den beste løsningen der fremme, fortsatte Angelskår.

Sondre Eide takker også for støtten de har fått så langt, samtidig kommer han med en oppfordring til myndighetene.















- Det hadde ikke vært mulig for oss å bevise fiskevelferd uten samarbeid med forskningsinstitusjoner som HI. Samarbeid mellom næringsaktører, FOU og myndigheter, tror jeg vil være nøkkelen til suksess fremover, uten tvil, sa Eide.

Kan tåle eksponert kyst

Fra overflaten ser man ikke mye av konstruksjonen, men som med et isfjell er den virkelige størrelsen på konstruksjonen under havoverflaten. Watermoon har nemlig en høyde på 72 meter. At de har valgt å senke konstruksjonen under havoverflaten er det flere grunner til.

– Det mest krevende området er hvor hav og luft møtes. Der er det bølger, UV og andre problemer. I stedet for å prøve å kjempe imot det, så prøver vi å unngå det. 

Mesteparten av konstruksjonen og de delene av strukturen som er mest sensitiv mot disse kreftene er derfor under havoverflaten. 

Angelskår påpeker til slutt at man i olje- og gassnæringen har lang erfaring med bølger, vær og vind. Den erfaringen understreker han at de etter hvert vil oppleve på Watermoon.

– En av de grunnleggende forutsetningene er at denne skal kunne stå i fjordbasseng og så tror vi at vi kan stå i kystmiljø og så håper vi at vi med enda mer erfaring og utvikling kan stå på enda mer eksponerte lokaliteter. Men da blir det nok titusenvis av ingeniørtimer til, avsluttet Angelskår.