Omstilling krever helhetstankegang
Den 21.11.2024 leser vi at Stim Kunnskapstjenester ber Mattilsynet liberalisere lokalitets-MTB, som et ledd for å forbedre luse- og smittesituasjonen i næringen. Dette er et utgangspunkt vi er svært enige i. Lokalitetsstruktur er noe Firda har jobbet med i mange år. Men vi trenger en bedre forståelse av helheten for å lykkes.
Firda har lagt en ned store ressurser med å legge om lokalitetsstrukturen for å bedre biosikkerhet og fiskevelferd, i tråd med kunnskap fra Mattilsynet, HI og VI. Noen steder er det mindre endringer på lokaliteter, i andre tilfeller vil man legge lokaliteter brakk og samle produksjonen på bedre egnete steder. Felles for alle søknadene, er at de havner i en årelang kø. Og det ender gjerne med avslag.
Fagmiljøene er klare på at lokalitetsstrukturen på Vestlandet må endres, og vi deltar i konstruktive samarbeidsfora for å få dette gjennomført. Vi mener dette må til for å bedre fiskehelse, redusere eventuell påvirkning på villfisk og annet ytre miljø. Men når det kommer til å gjøre konkrete grep, får vi avslag fra Mattilsynet, begrunnet med smittepresset i regionen. Da kan man bli resignert, for hvordan skal man endre på situasjonen uten å få endre forutsetningene?
Svaret fra Mattilsynet på Kyst.no 22.11 overrasker oss dessverre ikke, men føyer seg inn i en rekke av svake argumenter.
For det første så legges det frem overordnete planer, men søknadene blir avslått med å kun se på enkeltlokalitetene, og ikke de overordnete planene som Mattilsynet her etterspør. Mattilsynet, slik vi oppfatter dem, evner ikke, eller har ikke anledning, til å heve blikket lenger enn hver og en lokalitet for seg.
For det andre hopper Mattilsynet bukk over at det ikke bare er lokalitets-MTB som avgjør hvor mye biomasse det vil være i et område, men at det også er selskapsbiomassen som bestemmer hvor mye biomasse det kan stå i et område. Stort sett er selskapsbiomassen fullt utnyttet, altså vil denne biomassen uansett stå i sjø i produksjonsområdet. Biomassen i produksjonsområdet vil altså ikke øke fordi noen lokaliteter vil få økt lokalitetsbiomasse, men biomassen er nå spredd over en ikke optimal lokalitetsstruktur.
Samtidig som politikere, fagmiljøer og opinionen krever omstilling fra oppdrettsnæringen, føler vi oss dermed låst i en ond spiral. Vi får ikke gjennomført nødvendige forbedringer, fordi det stanser opp i forvaltningen med argumentasjon om at nåsituasjonen ikke er god nok. Selv om det er nettopp den vi ønsker å forbedre.
Firda Seafood Group mener svaret på den fastlåste situasjonen er todelt:
Saksbehandlingen må gjøres mer effektiv, samtidig som det må være samsvar mellom de overordene faglige konklusjonene, og de vurderingene som blir gjort av saksbehandlere. Dette handler nok delvis om ressurser, men også om samhandling og muligheten for å se det store bildet – heller enn at hver enkelt sektormyndighet bremser forbedringer på hvert sitt regelverk. Vi oppfatter ikke dette som et saksbehandler- problem, men et mer strukturelt problem.
Håpet må være at Mattilsynet vil bidra til å hjelpe oss over i en bedret og ønsket lokalitetsstruktur, slik at vi sammen kan bedre fiskehelse og påvirkninger på ytre miljø, heller enn å bremse oss med enkeltvedtak. Vi må se opp på helheten, ikke ned i enkeltvedtak.
