Olve Grotle i Høyre på fremleggelsen av regjeringens havbruksmelding i Bergen.

- Fjerning av selskaps-MTB krever grundig utredning

Olve Grotle mener regjeringens nye havbruksmelding reiser flere spørsmål enn den gir svar. Han peker blant annet på fraværet av tiltak for PO3 og PO4, og har også merket seg at fjerning av selskap-MTB kreves nærmere utredet.

Publisert Sist oppdatert

Regjeringen la i dag frem sin etterlengtede havbruksmelding, der det foreslås et nytt forvaltningssystem som skal belønne lav miljøpåvirkning og god dyrevelferd.  Men Høyres fiskeri- og havbrukspolitiske talsperson, Olve Grotle, er ikke imponert.

– Vanskelig å se noen fremskritt på kort sikt

Kyst.no møtte Grotle rett etter fremleggelsen, og på spørsmål om havbruksmeldingen vil hjelpe næringen på kort sikt, er svaret kontant nei. Han mener meldingen i liten grad gir svar på de mest presserende utfordringene i næringen.

– Havbruksmeldingen inneholder en rekke forslag som må utredes nærmere før de kan ligge til grunn for ny politikk. Meldingen peker mer på et lengre perspektiv, ikke på umiddelbare løsninger, sier han.

Blant forslagene Grotle mener krever grundig vurdering, er innføringen av lusekvoter og det kontroversielle forslaget om å avvikle selskaps-MTB.

– Det er viktig å ta organisasjonenes innspill på alvor, sier han, med henvisning til Sjømat Norges sterke advarsler i forkant av havbruksmeldingen. 

Krister Hoaas, regionsjef i Sjømat Norge Vest uttrykte blant annet bekymring for regjeringens radikale forslag om å fjerne selskaps-MTB.

– Når man endrer selskaps-MTB, påvirker det hele prisingen og verdsettelsen av selskapene, som er blant verdens største proteinprodusenter. Dette bør man være forsiktig med uten en grundig gjennomgang av konsekvensene. Mine ledere har også advart sterkt mot dette i samtaler med departementet i forkant, sa Hoaas.

Savner svar for Vestlandet

Grotle trekker frem som positivt at regjeringen legger opp til en teknologinøytral tilnærming til fremtidig havbruk.

– Det er i tråd med Havbruksutvalgets innstilling. Lusekvotemodellen baserer seg på Havforskningens anbefaling og legger ikke føringer for valg av teknologi – enten det er lukket, semilukket, nedsenkbare eller åpne merder. Samtidig må de mer problematiske sidene ved ordningen også belyses.

Men for produksjonsområdene PO3 og PO4 – som omfatter store deler av Vestlandet – savner Grotle konkrete løsninger.

– Vi som er opptatt av PO3 og PO4 ser ikke at havbruksmeldingen gir noen klare svar for disse områdene, sier han.

Han stiller seg også undrende til at landbasert oppdrett ikke er nevnt.

– Jeg har ikke sett noe om landbasert oppdrett i meldingen. Vi i Høyre er opptatt av at det skal være en del av helheten, så det savner jeg.

Vil bidra konstruktivt – men med kritisk blikk

Til tross for kritikken lover Grotle at Høyre vil bidra konstruktivt når meldingen nå skal behandles i Stortinget.

– Vi vil bidra til å få på plass en havbruksmelding som er god og som kan stå seg over tid. Det fortjener næringen etter all uforutsigbarheten regjeringen har skapt.

– Regjeringen har skapt uro og usikkerhet

I en pressemelding utdyper Grotle Høyres overordnede syn:

– De siste tre og et halvt årene har Støre-regjeringen skapt stor usikkerhet og uforutsigbarhet for en av våre viktigste næringer. Høyre ønsker en bærekraftig utvikling av havbruket, og vi vil utforme en lavere og mindre byråkratisk beskatning som gir forutsigbarhet og mulighet for vekst og arbeidsplasser langs kysten.

Han understreker at flere av forslagene, inkludert skiftet fra trafikklyssystemet til lusekvoter, krever inngående vurdering.

– Nå må vi få tid til å gå grundig gjennom det som er lagt fram. Det ble lansert flere store omlegginger, som krever nøye vurderinger og diskusjoner. På mange måter er dette en melding som peker ut en retning – ikke en som umiddelbart lar seg gjennomføre.

Stusser over tapsavgift

Grotle stiller seg også kritisk til forslaget om å innføre en tapsavgift ved dødelighet i oppdrett.

– Jeg stusser over at regjeringen nå vil innføre en slik avgift, samtidig som den i Dyrevelferdsmeldingen har slått fast at faste dødelighetsgrenser er problematiske. Det er overraskende og gir utfordringer både i utforming og i kombinasjon med allerede høy politisk risiko og tollproblemer.

– Når det er sagt, er vi selvfølgelig enige i at dødeligheten i oppdrett må ned, avslutter Grotle.