Forvaltningsreformen i 2010 førte til betydelige endringer i hvordan flere samfunnsområder, inkludert akvakulturforvaltning, ble organisert og styrt.
Reformen førte til at fylkeskommunene fikk et økt ansvar innen akvakultur, blant annet ved at saksbehandling av søknader om lokalitetsklareringer, som tidligere lå hos Fiskeridirektoratets regionkontorer, ble overført til fylkeskommunene.
Dette innebar at fylkeskommunene fikk ansvar for koordinering av lokalitetssøknader og for å avgjøre søknader etter akvakulturloven, som betyr at de skal sørge for at de ulike instansene, både sektormyndigheter og aktuell kommune, leverer sine vurderinger og eventuelle innsigelser, og at dette skjer innen fastsatte tidsfrister.
Fylkeskommunen avgjør hvorvidt en havbrukslokalitet skal få tillatelse eller ikke, men det er avhengig av at de andre myndighetsaktørene, som kan fatte vedtak om avslag, ikke allerede har gjort det.
Evalueringen er ferdig
Nå har NTNU Samfunnsforskning evaluert hvordan denne endringen av oppgaver og ansvar har blitt realisert.
NTNU Samfunnsforsknings forskere skriver i den ferske rapporten at fylkeskommunene var godt forberedt på å ta over oppgavene, mye på grunn av kompetanseoverføring og veiledning fra Fiskeridirektoratet og at fylkene satte av godt med ressurser til oppgavene.
Behovet for å samordne seg og skape et større fagmiljø på tvers av fylkene førte tidlig til samarbeid på tvers av fylkene, og i 2016 ble dette etablert som et fagnettverk, FAKS: Fylkeskommunenes akvakultursamarbeid.
Dette samarbeidet har vært et sentralt bidrag for en mer helhetlig og effektiv akvakulturforvaltning, hvor nettverket bidrar til kunnskapsutveksling, utarbeidelse av felles praksiser og maler, felles rapportering og verktøy for registrering av tidsbruk i saksbehandlingen.
I tillegg har FAKS etablert flere arenaer for styrket samordning og dialog med sektormyndighetene, og intern koordinering og diskusjoner mellom akvakulturforvalterne.
– Utført oppgavene på en utmerket måte
– Vår evaluering viser at fylkeskommunene i stor grad har vist god måloppnåelse, særlig med hensyn til deres leveringsevne der forvaltningsoppgavene oppfattes utført med god kapasitet, kompetanse og kvalitet, sier prosjektleder Tonje Osmundsen i NTNU Samfunnsforskning.
Informantene beskriver fylkeskommunene som svært tilgjengelige og at de yter god service overfor både sektormyndigheter og næringsaktører. Enkelte informanter fra sektormyndighetene stiller spørsmål ved om balansegangen mellom vektleggingen av næringsinteresser og miljøhensyn er tilstrekkelig ivaretatt.
– Kort oppsummert kan vi si at fylkeskommunene har utført sine nye oppgaver og sitt nye ansvar på en utmerket måte, sier Tonje Osmundsen.
Fylkeskommunenes rolle i å samordne saksbehandling på lokalitetstillatelser får også i all hovedsak ros fra deres eksterne samarbeidspartnere, men det er også enkelte informanter som viser til ulik forståelse av hva en komplett søknad innebærer, noe de selv opplever som et gjentagende problem.
Mange viser til at samordningsmøtene som arrangeres av fylkeskommunene er svært viktige både for samarbeidet og for å sikre kunnskapsutvikling på tvers.
Fornøyd fylkesordfører
Ifølge forskerne erfarte enkelte informanter at samarbeidet mellom Fiskeridirektoratet, dets regionskontorer og fylkene kunne vært bedre.
De mener noe av utfordringen kan forstås i lys av at statlige myndigheter mangler instruksjonsmyndighet overfor fylkene, samt at fylkene er selvstendige autonome enheter, selv om de langt på vei er samordnet gjennom FAKS.
Informanter fra både Fiskeridirektoratet og fylkeskommuner viser til at regelmessige møter og kontakt har vært nyttig for kompetanseutvikling og samarbeidsklima, men peker på at dette fortsatt er viktig å ivareta.
Forskere har intervjuet en rekke relevante aktører, som ansatte i fylkeskommunene og hos Statsforvalteren – og ansatte i Mattilsynet, Fiskeridirektoratet, Kystverket, NVE og kommunene og relevante næringslivsfolk.
De har også benyttet seg av tilgjengelig statistikk og dokumentasjon. Fylkesordfører Kristina Torbergsen (Ap) i Troms fylkeskommune er fornøyd med det forskerne har kommet frem til.
– Vi er svært fornøyde med funnene fra NTNU Samfunnsforskning, spesielt at de har funnet at vår håndtering av oppgaven har vært preget av høy kompetanse og at våre fagfolk har vært tilgjengelig og serviceinnstilt i tillegg til at vi har klart å oppnå god balanse mellom hensynet til miljøet og næringsutvikling knyttet til havbruk, sier Torbergsen.
- Samtidig må jeg innrømmet at vi ikke er overrasket, vi hadde både lyst og interesse for å gjøre denne jobben bra når staten overførte akvakulturforvaltningen til fylkene og jeg er, på vegne av oss i Troms og de øvrige havbruksfylkene i landet, stolt av at vi har fått dette til i samsvar med Stortingets intensjoner. Verdiskapingen akvakulturnæringen har bidratt til i våre kystsamfunn er svært viktig for utviklingen i kystregionene og utgjør etter hvert grunnstammen i næringsaktiviteten i mange kommuner.
