Statsminister Jonas Gahr Støre og Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge.

Vil møte statsministeren om lakseskatt

- Næringen vil bidra. Men staten må ta seg tid til å finne riktig skattemodell. Derfor foreslår vi en overgangsordning for 2024, sier Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge.

Publisert

- Regjeringen og bransjen har sammenfallende ambisjoner om vekst, utvikling, eksportinntekter og merbidrag til fellesskapet. Vi ber om et møte med statsministeren for å komme med konkrete forslag til veien videre i denne saken. Det haster med å finne en løsning, understreker Ystmark.

I et brev til statsminister Jonas Gahr Støre kommer organisasjonen derfor med to veldig konkrete innspill til veien videre for «lakseskatten»: 

1. SIKRE FELLESSKAPET DE SAMME INNTEKTENE som ved innføring av skatt med tilbakevirkende kraft som forfaller til betaling i 2024.

2. UTSETTE INNFØRINGEN: Bruke mer tid på å behandle og vedta en framtidig skattemodell for havbruksnæringen. Vi mener skatten må utformes før den kan vedtas og at den må vedtas før den kan innføres.

 - Det har ikke vært noen tvil om at næringen ønsker å bidra. Dette har vi understreket i møter med Finansministeren og Fiskeri- og havministeren, men vi opplever likevel at budskapet ikke når igjennom, sier Ystmark.

- Nå vil vi også i møte med Statsministeren foreslå en løsning der vi kan sikre at utsettelsen ikke fører til at staten taper penger. En overgangsordning vil kunne sikre at vi får en helt annen forutsigbarhet, fortsetter han. 

- Forslaget har allerede fått dramatiske konsekvenser

Siden lakseskatten ble foreslått i slutten av september, har investeringer for mer enn 35 milliarder kroner blitt lagt på is. Flere tusen ansatte i både oppdrettsselskapene, leverandørindustrien og videreforedling har fått permitteringsvarsel eller opplevd nedbemanning de siste ukene. Hovedproblemet fra bransjens side er to ting: 

  • En innretning på skatten hvor de største investeringene ikke vil få fradrag. 
  • Og en normprismodell der selskapene risikerer å betale skatt etter en langt høyere pris enn laksen er solgt for. 

- Vi vil gjerne bidra til fellesskapet, men det rammer en hel næring voldsomt å gå inn i et nytt år uten å vite forutsetningene for skatten. Kontraktsmarkedet er dødt, det er full stopp i videreforedling og investeringer legges på is. Vi håper Statsministeren vil møte oss til viktig dialog i denne saken, sier Ystmark.

Regjeringen har lagt opp til at skatten skal gjelde og beregnes fra 1. januar 2023. Samtidig skal ikke skatten vedtas i Stortinget før nærmere sommeren. Dette gir en umulig og uforutsigbar situasjon, mener Sjømat Norge.