Har troen på flere nye oppdrettsarter
Havforskningsinstituttet ser potensiale for oppdrett av nye arter ettersom prisene på sjømat stiger. Avdelingsingeniør Malin Østervold har satt sin lit til spesielt en art.
Publisert
Sist oppdatert
Seksjonssjef Kjetil Stensland forteller til Norsk Fiskeoppdrett at HI alltid har hatt et stort ansvarsområde når det kommer til å legge til rette for oppdrett av nye arter. Stasjonen i Austevoll har blant annet vært sentral i oppdrett av stamfisk på kveite og i avling på stamfisk av torsk.
- Staten har et ønske om at det skal komme nye oppdrettsarter og her har Havforskningsinstituttet et ansvar gjennom et eget program. Selvfølgelig er det ingenting som skjer før oppdrettsaktørene velger å satse, men deres største utfordring knyttet til produksjon er hva de får betalt i andre enden.
- I teorien har vi kompetanse til å beherske oppdrett av flere arter, som hyse og sei for å nevne noen, men markedsmessig så er det ikke interessant fordi forbrukerne ville ikke betalt for det. Nå som prisene på sjømat stiger er det imidlertid ikke utenkelig at man vil se en utvikling til oppdrett av flere arter i fremtiden, legger Stensland til.
En som har stor interesse for nye arter er 24 år gamle Malin Østervold. Østervold er lokal fra Austevoll og debuterte i Norsk fiskeoppdrett nr. 12 i fjor med sin masteroppgave om juvenil rødspette.
Etter å ha fullført master i havbruksbiologi ved Universitet i Bergen begynte hun som avdelingsingeniør på Austevoll-stasjonen i januar i år.
- Jeg har alltid vært interessert i havet og elsket å være på sjøen, men jeg visste ikke helt hva jeg ville jobbe innenfor, sier hun.
Austevollingen tilbragte tre sommere mellom 2017-2019 som leppefisker etterfulgt av sommerjobber på Havforskningsinstituttet som forsknings- tekniker og en deltidsjobb som røkter i Lerøy i studietiden.
- Hvordan fant du ut at du ville jobbe i Havforskningsinstituttet?
- Det er en arbeidsplass under konstant utvikling og det vi holder på med er å oppleve nye ting. Problemløsing er en viktig del av arbeidshverdagen og det er noe jeg synes er veldig givende å jobbe med.
Interessant art
Østervold understreker at hun fortsatt er fersk i stillingen. Til nå har hun vært gjennom flere introduksjonskurs og gjort mye lesing. Fremover ser hun for seg mye action.
- Nå begynner som sagt vår høysesong med at at fisken gyter, i tillegg til at det er mange prosjekter som skal starte opp. I mine tidligere stillinger her har jeg bare vært på land, men nå er det mye mer varierende mellom sjøanlegg og landanlegg.
En fisk som Østervold har tilbrakt mye tid sammen med har vært rødspette. Til tross for nylig ferdiggjort mastergrad om fisken, røper avdelingsingeniøren at hun omsider kanskje må ta en doktorgrad for å finne ut mer om fisken.
- Det jeg synes er interessant med rødspette er jo først og fremst at det er en ny art man ikke har så mye erfaring med. Laks og regnbueørret har man holdt på med i flere tiår og dermed er det mye som er funnet ut av, så fremtidig utvikling er mye mer spesialisert enn for nye arter.
- Med nye arter er det mye som kan og må løses og det er egentlig samme grunnen til at jeg har valgt å jobbe innenfor havet generelt. Det er veldig mye man ikke vet om havet og det er mange muligheter. Fiskeri er begrenset til kvoter, men med oppdrett har du mange muligheter for utvikling, uten at du blir begrenset av bestanden i havet, legger hun til.
En robust fisk
Østervold sier hun håper at forskning på nye oppdrettsarter blir en sentral del av karrieren. Ikke bare fordi det er gøy og spennende, men også fordi det er noe hun tror næringen kommer til å trenge i fremtiden.
- Når du har mer diversitet så kan du tåle mer motstand. Klimaendringer, næringsressurser og flere aspekter ser ut til å bare bli mer og mer aktuelle. Så er det også fint med variasjon fra et forbrukerperspektiv. Med tanke på tilgjengeligheten på sjøarealer kontra landarealer, er det naturlig å tenke at oppdrett vil ha en viktig rolle i å mate en stadig voksende befolkning.
Hvorfor akkurat rødspetten har blitt favoritten skyldes til dels et forsøk på HI som hun tok del i under studietiden.
- Jeg hadde elleve kar, to med juvenile kveiter og ni med rødspetter, med 250 rødspetter i hvert kar. Noen ganger døde det opp til syv kveiter i løpet av uken, men i løpet av de hundre dagene døde det totalt tre rødspetter. Når man har et så godt utgangspunkt, så tenker jeg at det er en art med en lys fremtid.
