Prosjektet ledes av økonomiprofessor Ragnar Tveterås fra Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger.

Nytt forskningsprosjekt skal forme fremtidens havbruk

Norges forskningsråd har tildelt 12 millioner kroner til et 3-årig prosjekt som skal bidra til utvikling av bærekraftige og helhetlige forretningsmodeller i havbruksnæringen.

Publisert Sist oppdatert

Prosjektet, som heter «Co-innovation in government policies and sustainable business models for offshore and inshore aquaculture», skal se på forretningsmodeller både innaskjærs og i åpent hav. Ett av hovedmålene er å utvikle ny kunnskap og konkrete anbefalinger for myndighetsregulering av havbruk til havs. 

Professor Ragnar Tveterås ved Handelshøgskolen UiS leder prosjektet. Ifølge Tveterås vil prosjektet være viktig i forhold til å få til bærekraftige forretningsmodeller innen akvakultur. Ett aspekt er for eksempel lakselus, der samarbeidsmodeller mellom aktører er viktig for å forebygge spredning. 

– Et mer forpliktende samarbeid mellom aktørene må til når en skal utvikle modeller for bærekraftig vekst i næringen, med god fiskevelferd og akseptabel miljøpåvirkning i tråd med det samfunnet vil forvente, sier Tveterås til Kyst.no.

Gi økt produksjon

Prosjektpartnerne i tillegg til UiS er NORCE, NTNU Samfunnsforskning, Veterinærinstituttet, Blue Planet, Norsk Industri, Utror og University of Florida. 

Fremtidig bruk av arealer innaskjærs og på åpent hav forutsetter en oppgradering både av myndighetenes regulatoriske rammeverk og havbruksaktørenes forretningsmodeller. Prosjektet vil gi ny kunnskap om hvordan økt samarbeid om innovasjon for et nytt rammeverk og bærekraftige forretningsmodeller kan gi økt produksjon både innaskjærs og i eksponert havbruk. 

Prosjektet vil ha tverrfaglig tilnærmingsmåte der en blant annet vil sammenligne rammebetingelser og forretningsmodeller for innaskjærs havbruk med empiriske data fra andre sektorer som offshore petroleumsvirksomhet og havvind. På grunnlag av dette vil forskerne kunne levere anbefalinger om bærekraftig utvikling og forretningsmodeller for havbruksnæringen. 

Vet snart mer

– Hva vil du si er den største flaskehalsen for havbruk til havs i dag?

– Akkurat nå er det kombinasjonen av regulatorisk usikkerhet og skalaen på de investeringene som må gjøres for å skape lønnsomhet. For ett havbruk til havs selskap kan dette være et tosifret milliardbeløp som skal investeres over en horisont på 10–15 år. Det jobbes i Nærings- og fiskeridepartementet med rammeverket for havbruk til havs og snart får vi vite mer om hvordan deler av dette kommer til å se ut, sier Tveterås til Kyst.no.

Prosjektet varer fra januar 2025 til desember 2028. I løpet av denne tiden er det ventet flere nye reguleringer og tillatelsesordninger fra myndighetene. 

Professoren sier han har forventninger til at myndighetene (1) har forstått at havbruk til havs gir muligheter til å utvikle et helt nytt rammeverk som er bedre tilpasset utfordringene på biosikkerhet, dyrevelferd og miljøavtrykk, og (2) har forstått det langsiktige investeringsprosjektet som HTH selskaper står overfor. 

– HTH rammeverket bør, sammenlignet med innaskjærs havbruk, sikre en langt bedre koordinering av biosikkerhet og alle beslutninger som påvirker fiskens helse og velferd innenfor et område. I tillegg må skatteregimet bli forutsigbart, noe det ikke er i dag.

Ocean Farm 1.