Andregenerasjons oppdretter går for utvikling av teknologi og større smolt

Jacob Palmer Meland er andregenerasjons oppdretter og har nå blitt daglig leder i Lovundlaks. Han viderefører dermed familebedriften som far hans Hans Petter Meland har drevet siden oppstarten i 1972.

Jacob tok over i fjor høst og har siden den gang fokusert på utvikling. Ett av prosjektene han satser på er utviklingskonsesjoner. 

- Det avgjørende for vår del, og jeg vil tro for alle prosjektene, er at ideer som før ikke var økonomisk forsvarlige med dette kan få redusert risikoen ved at man som øyner muligheten for vekst i det fjerne. For vår del ble høsten i fjor en kreativ høst med mange diskusjoner om mulige løsninger på næringens utfordringer. Det var i en periode mange spenstige prosjekter, men etterhvert klarte vi å enes om ett prosjekt, sier han til kyst.no.

Fart i prosjektet

"For å realisere nødvendig teknologi og fremskaffe tilstrekkelig erfaring med denne driftsformen søker Lovundlaks AS tre utviklingskonsesjoner med varighet på inntil seks år", het det i pressemeldingen fra selskapet da det ble kjent i september at de søker om utviklingkonsesjoner.

- Skikkelig fart på prosjektet, ble det ikke ble før vi begynte å diskutere prosjektet med Ulrik Ulriksen, som vi har jobbet tett sammen med for å løse utfordringen relatert til lus, forklarer Meland. 

Akula-prosjektet kan på kort tid implementeres i dagens lokalitetsstruktur og i eksisterende merdkonsepter, opplyser selskapet. Ideen til prosjektet kom fra kvalitetsleder Håvard Hestvik som fikk ideen når han så begrensningene og utfordringene ved bruk av luseskjørt.

Les også: Lovundlaks søker om utviklingskonsesjoner til Akula-prosjekt 

Ferdigstiller kartlegging av lokalitet

Lovundlaks-sjefen forklarer at de akkurat er ferdig med kartleggingen og alle nødvendige undersøkelser i et område der de vurderer å etablere en ny lokalitet, dersom de får muligheten til å starte prosjektet.

- På andre lokaliteter har vi et godt samarbeid med lokale fiskere. Vi er derfor nå også i dialog med de lokale fiskerne i det nye området, for det ligger et uforløst potensiale i tettere samarbeid mellom de to næringene, sier han til kyst.no. 

En kombinert fôr og luftsone etableres på ønsket dyp, og vil gi en vesentlig reduksjon i smittepress, lusepåslag samt risiko for alge og manetproblemer. En effektiv produksjon, lav rømningsrisiko og god fiskevelferd blir også ivaretatt ifølge selskapet.

– Smittepress på laks er høyest i de øvre vannmasser, og risiko kan reduseres betydelig dersom fisken unngår dette sjiktet. Akula undervannsproduksjon har som mål å etablere ny teknologi og tilpassede driftsrutiner som muliggjør en kontinuerlig nedsenket produksjon, uten å miste fordelene med velutprøvd og velfungerende produksjonsutstyr, uttalte Meland tidligere i år til kyst.no.

- Skulle hatt det i går

Han mener at næringen trenger løsninger som begrenser påslagene av lus så fort som mulig, helst skulle det vært tilstede "i går".

- På samme måte som skjørtene til Remi Mathisen i Nordlaks er det en lav terskel å implementere teknologien i «Akula»-prosjektet, man kan bruke eksisterende lokaliteter og kjente velfungerende merdkonsepter. Mange av prosjektene som lanseres nå er gode, spennende prosjekter, men de vil ikke løse problemene i næringen har før om 10-20 år. Det er mange avlusninger til, konstaterer han.

• Produksjonen er lagt til Nordland og søknaden deres ble registrert i september.
• «Akula»-prosjektet til Lovundlaks er fremdeles til vurdering hos Fiskeridirektoratet.

Her kan du se en full oversikt over alle som har søkt om utviklingskonsesjoner så langt: Status utviklingskonsesjoner – Innovasjonsbølgen slår inn over oppdretterne 

Investeringer fremover

Lovundlaks har også gjort flere nye tiltak økonomisk for å utvikle seg videre, og Meland håper nå at investeringene de har gjort på større og bedre smolt etterhvert skal slå positivt ut.

- Vi har gått inn på eiersiden i to selskap, et med Skamik og et med Hydrolicer som vil bedre avlusningskapasiteten på Helgeland drastisk. Vi øker også innblandingen av rensefisk ytterligere, og gjør noen grep nå for å ha mer forutsigbar tilgang til neste sommer og høst, sier han.

Les også: Spleiset på Hydrolicer og dannet nytt selskap 

Selskapet har også fokusert og endret mye på lokalitetsstrukturen sin.

-  KB-Troll er akkurat ferdig med fortøyningene på en ny lokalitet, og vi håper på at det står fisk der alt om noen uker. Dette arbeidet vil fortsette til neste år. Vi setter også ut mer fisk i 2016 enn i 2015, og holder vi progresjonen i lokalitetsarbeidet oppe vil vi sette ut enda mer fisk i 2017.

Økte 19 prosent

Fjorårets omsetning i selskapet økte 19 % og driftsresultat steg 1,5 %. Disse tallene beskriver han som i utgangspunktet et godt resultat.

- Det var mye fisk av god kvalitet, som gav gode priser. Samtidig er det helt klart rom for forbedringer, kostnadene øker også for oss. Ser med glede at flere av Norges absolutt beste oppdrettere er i nabolaget vårt, som Kobbvåglaks, Seløy Sjøfarm og Kvarøy fiskeoppdrett som år etter år klinker inn med toppresultater. Det gir oss noen på vår størrelse i nærmiljøet og strekke oss etter, sier Meland engasjert.

- Hvordan ser tallene ut for 2016 så langt?

- Vi hadde dessverre slaktepause når prisene var på det aller beste i år, men med ytterligere fokus på produksjon og ikke minst kostnader, i kombinasjon med gode priser i markedet så ligger vi an til å kunne og passerer fjoråret, opplyser han til kyst.no.

Lusesituasjonen på lokalitetene beskriver han som god og under kontroll.

- Det store volumet av fisk fra oss går til slakt på mellom 5,5 og 6,5 kg rund uten en eneste uke over grensen i år. Det er jeg veldig fornøyd med. Vi har i disse ukene slaktedager fra 3,6 kg rund til 7,4 kg rund, det er altså både-og akkurat nå. Utfordringene er indirekte de gjentatte håndteringene, ikke lusen.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

80% ikke medikamentelle metoder

Meland påpeker videre at fisk som ikke tåler flere behandlinger må de ta ut.

- For oss er det generelt lavere tall i år enn i 2015, og i fjor var lavere enn 2014. Men tallene utvikler seg kjappere, kanskje har vi avlet fram en lus som formerer seg kjappere også? Ut i fra at vi behandler på de stadiene som formerer seg er det enkelt å lage en hypotese som kan forklare den utviklingen, legger han til.

Selskapet har gjennomgått en stor omstilling når det gjelder behandling av laksen, og har satset fullt ut på ikke-medikamentelle behandlingsmetoder.

- Mens vi i fjor brukte 90 % medikamentelle metoder, har vi år brukt 80 % ikke-medikamentelle metoder. Vi har ingen målsetning om å gå helt bort fra de ikke medikamentell, men vi har en målsetning om å bruke en metode som med sikkerhet fjerner minst 75 % av lusa og samtidig ivaretar en god fiskevelferd også etter gjentatte behandlinger, sier han avslutningsvis.