Superiorandel på 99,1 prosent - Nå skalerer de kraftig opp
Nordic Halibut planlegger å sette ut over én million kveiteyngel i sjø innen 2025, med mål om et årlig slaktevolum på ti tusen tonn innen 2031. – Vi er klare for en kraftig oppskalering, sier Ann Kristin Fladset, COO i Nordic Halibut.
Publisert
Sist oppdatert
Driftsdirektør for landbasert oppdrett, Torill Fladvad, har tidligere delt innsikt i kveiteselskapets ambisjoner, fiskevelferd og verdikjede på land med LandbasedAQ. Nå gir også driftsdirektør Ann Kristin Fladset Kyst.no en nærmere innføring i selskapets sjøbaserte virksomhet.
Hun forteller at Nordic Halibut går inn i en ny fase med storstilt oppskalering av kveiteoppdrett i sjø. Selskapet har satt seg et ambisiøst mål om å nå et årlig slaktevolum på 10 000 tonn innen 2031.
– Vi har satt oss et mål om å sette ut over én million kveiteyngel i sjø innen 2025, noe som vil bidra til et årlig slaktevolum på 4 500 tonn innen 2027.
Når Tingvoll-anlegget står ferdig i 2026, økes kapasiteten med mål om ti tusen tonn slaktevolum innen 2031.
– Vi har utviklet en skalerbar produksjonsmodell som sikrer forutsigbar vekst. Antallet kveiter som settes ut i sjøen er avgjørende for fremtidige produksjonsvolumer, sier Fladset.
Saken fortsetter under bildet.
Fra kar til sjø
Kveiten settes ut i sjøen når den veier rundt 150 gram og vokser i 3-3,5 år før den når slaktestørrelse på 6–7 kilo.
Etter 1–1,5 år på land flyttes kveiten til store sjømerder hvor den vokser i sitt naturlige habitat med friskt, kaldt atlanterhavsvann.
Saken fortsetter under bildet.
Ifølge Fladset har kveiteoppdrett i sjø enkelte fordeler sammenliknet med andre arter, blant annet fordi fisken ikke har naturlige fiender som lakselus eller parasitter.
– Dette reduserer produksjonsrisikoen, gir mindre håndtering, mindre stress og lavere miljøbelastning. Egenskaper som sen kjønnsmodning og stedbunden atferd er viktige faktorer for biosikkerhet, sier hun.
I 2024 hadde selskapet en superior-kvalitetsandel på 99,1 prosent.
– Det viser at vår produksjonsmodell gir høy kvalitet og forutsigbarhet, påpeker Fladset.
Nordic Halibut transporterer kveiten fra de landbaserte karene til sine fire sjøbaserte lokaliteter ved hjelp av brønnbåt.
Lang erfaring i oppdrettsbransjen
Siden Fladset startet i Nordic Halibut i 1996, har hun spilt en nøkkelrolle i utviklingen av selskapets verdikjede for oppdrettskveite.
– Jeg har vært så heldig å få jobbe med alle deler av verdikjeden, fra yngelproduksjon til slakting og marked. Denne erfaringen har gitt meg verdifull innsikt i hva som kreves for å utvikle en bærekraftig og lønnsom produksjon, sier hun.
Hennes arbeidshverdag dreier seg om å utvikle og implementere strukturer og systemer som sikrer en effektiv drift, samtidig som innovasjon og forbedringer alltid er i fokus.
– Jeg jobber aktivt med å sikre optimal drift og samtidig se etter nye muligheter for vekst. Det er viktig å ta med erfaringer fra fortiden og bruke dem til å skape en mer effektiv produksjonsmodell for fremtiden, sier hun.
Balansen mellom innovasjon og stabilitet er nøkkelen til suksess, ifølge Fladset.
Lang vekstfase og større merder
Nordic Halibut startet med sjøbasert kveiteoppdrett i 1998, da den første kveiten ble satt ut i en testmerd ved settefiskanlegget på Averøy, før selskapet etablerte sitt første sjøanlegg i Eide kommune.
Siden har selskapet utviklet en produksjonsmodell med større merder, der de utvidet produksjonsenhetene fra 60 meters merder til 70m, 90m, 120m og nå 160 meter, med planer om videre vekst.
– Produksjonsstrategien bygger på effektiv utnyttelse av lakseutstyr og tilgjengelig teknologi, etablering i kjente og nære områder, bruk av store enheter i en sterk synergi med kontaktnettverket i den etablerte infrastrukturen for havbruk, forklarer Fladset.
Skreddersydd kveitefôr
Fôringen av kveiten er en viktig del av driften. Nordic Halibut har i en årrekke samarbeider med fôrleverandør Skretting AS om utvikling av skreddersydd fôr for kveite.
En viktig del av dette arbeidet har vært utnyttelsen av nye og tilgjengelige lokale råvarer.
– Et godt eksempel er innfasingen av lokalt produsert krabbemel – et tidligere avfallsprodukt som nå brukes i produksjonen av sunn mat av høy kvalitet, sier Fladset.
Saken fortsetter under bildet.
– Gjennom dette partnerskapet utvikler vi skreddersydd fôr som gir kveiten en naturlig og næringsrik diett, tilpasset dens unike behov. Dette sikrer optimal næring gjennom hele livssyklusen, fremmer god fiskehelse og vekst, samt bidrar til en mer bærekraftig havbruksnæring, sier hun.
Den geografiske nærheten mellom Skrettings produksjonsanlegg på Averøy og Nordic Halibuts anlegg gir logistiske fordeler, reduserer transportkostnader og minsker miljøavtrykket.
Teknologi og fôring
Fôringen overvåkes fra selskapets fôringssentral på Lyngstad, der kameraer og automatiserte systemer benyttes for å sikre riktig fôrmengde.
– Her har vi et dedikert team som overvåker merdene og sikrer best mulig mating av kveiten.
Selskapet bruker sanntidsdata for å overvåke og tilpasse fôringen.
– Det gir oss bedre kontroll på vekstrater og reduserer fôrspill, sier Fladset.
I tillegg fjernstyrer de deres fôrautomater, som driftsdirektøren mener gir dem fleksibilitet og muligheten til å overvåke og styre fôringsprosessen.
– Vi har også miljøstasjoner som kontinuerlig overvåker viktige faktorer som temperatur, oksygennivå og strøm. Disse dataene hjelper oss med å forstå forholdene for kveiten og raskt identifisere eventuelle avvik.
Bruken av ny teknologi mener hun gir dem verdifull innsikt og kontroll, og er en viktig del av selskapets strategi for å sikre bærekraftig produksjon og levere kveite av høyeste kvalitet.
Saken fortsetter under bildet.
Miljø og fiskevelferd
Nordic Halibut følger de strengeste kravene til dyrevelferd og biosikkerhet, og driftsdirektøren forteller de har et særlig fokus på dette.
– Kveiten har naturlige forutsetninger for lav sykdomsrisiko, noe som gir oss et solid grunnlag for videre vekst, sier Fladset.
Nordic Halibut prioriterer fiskevelferd gjennom kontinuerlig overvåking og grundig veterinæroppfølging.
– Ved hjelp av digitale verktøy overvåkes viktige parametere som temperatur, oksygennivå og strømforhold, noe som gir detaljert innsikt i produksjonsmiljøet og sikrer optimale forhold for kveiten, forklarer driftsdirektøren.
Avslutningsvis fremhever driftsdirektøren kveitens unike egenskaper.
– Den har ingen direkte substitutter, egner seg godt for rått konsum og har en høy filetranddel som gir både bærekraftige og lønnsomme fordeler.
Fladset påpeker også at kompetansen fra skalering av kveiteoppdrett kan overføres til andre arter, noe som åpner for nye vekst- og innovasjonsmuligheter i havbruksnæringen.
