– Temperaturene denne sommeren ligger 4-5 grader over normalen. Det har skapt en ekstraordinær situasjon som vi er meget bekymret for, sier Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge i en pressemelding.
Lakselusen trives bedre i høye sjøtemperaturer. I Nord-Norge har de normalt lavere temperaturene ført til lavere lusepress, og med det lavere behov for behandlingskapasitet.
Marin hetebølge
Sjøtemperaturene i Nord-Norge i sommer indikerer at det har vært en marin hetebølge.Skjermdump: MercatorOcean
Ifølge Havforskningsinstituttet har det vært målt 16,85 grader på deres målestasjon på Eggum i Lofoten. Vanligvis ligger temperaturen på yttersiden av Lofoten, på rundt 12-13 grader på denne tiden av året.
Lusegrensen er normalt på 0,5 voksne hunnlus i snitt per fisk i anlegget. Ifølge tallene fra lusedata ligger langt flere anlegg nå over tiltaksgrensen.
– Havbruksnæringen bruker brønnbåt- og servicefartøy til å gjennomføre avlusning. Når så mange selskap har behov for avlusning samtidig skaper det kapasitetsutfordinger i Nord-Norge, sier Ystmark.
Høye sjøtemperaturer kan bli ny normal
Klimaforskere har i lengre tid advart mot høyere temperaturer i nord.
– Vi er bekymret over at temperaturendringer kommer raskere enn hva vi har forutsett. Det er generelt bekymringsverdig, også for havbruksnæringen som nå opplever et høyere lusepress, sier Ystmark.
Som en konsekvens av at Nord-Norge generelt har lavere sjøtemperaturer er det ikke bygd opp en tilstrekkelig kapasitet for å håndtere det lusepresset vi nå opplever.
– Situasjonen vi nå opplever må vi ruste oss for kan bli en ny normal, sier Ystmark.
For løpende utvikling av lusesituasjonen følg med på lusedata.no.
Faktaboks: Om avlusning i havbruk
Kravene om svært lav forekomst av lakselus i oppdrett, er satt for å begrense mulig spredning til villaks.
Lus er en av de største utfordringene havbruksnæringen har. Strategien mot lakselus er å kombinere forebyggende tiltak med bruk av behandlinger for å fjerne lus fra fisken.
Behandlingsmetodene er enten ved bruk av legemidler eller bruk av såkalte ikke-medikamentelle behandlinger. Det siste er for eksempel bading i ferskvann, spyling og bruk av svakt oppvarmet vann (såkalt termisk behandling).
Bruken av medikamentelle behandlinger begrenser seg selv pga mulig utvikling av resistens hos lakselusen. Ved resistensutvkling blir man følgelig mer avhengig av ikke-medikamentelle behandlinger.
De fleste behandlingsmetoder (også bruk av noen legemidler) forutsetter at fisken må håndteres i større eller mindre grad, og det er i seg selv en utfordring for ivaretakelsen av fiskevelferden.
