Administrerende direktør i Sjømatbedriftene, Robert Erikson sier han har savnet en helhetlig tilnærming fra myndighetshold når nye reguleringer innføres.

Sjømatbedriftene ber myndighetene se «helheten»

Nofima-rapport viser at leverandørindustrien sysselsetter flere enn kjernevirksomheten i sjømatnæringen, men møter økende usikkerhet.

Publisert

Nofima lanserte i dag en rapport som viser at leverandørindustrien til fiskeri- og havbruksnæringen sysselsetter flere enn kjernevirksomheten til sjømatnæringen. I 2022 var samlet sysselsetting i sjømatnæringen rundt 86 000, hvor leverandørindustrien sto for over 46 000 av disse. Sjømatbedriftenes administrerende direktør Robert Holmøy Eriksson, uttaler i en pressemelding at han savner en mer helhetlig politisk tilnærming.

Ifølge rapporten har vekst i havbruksnæringen og strukturering av fiskeflåten medført en betydelig vekst for leverandørindustrien til sjømatnæringen. Samlet sett kjøper sjømatnæringen varer og tjenester fra ulike leverandører i hele landet for rundt 130 milliarder kroner i året, fordelt på hele verdikjeden.

– Rapporten viser at sjømatnæringen er langt mer enn bare det som skjer i sjøen. Både havbruk og fiskeri krever et enormt apparat med leverandører fra ulike sektorer, som bidrar til verdi- og jobbskaping i hele landet. Det er viktig, og riktig at leverandørindustriens betydning for sjømatnæringen belyses på en tydelig måte slik det gjøres i rapporten fra Nofima, sier Eriksson.

Politisk risiko

Rapporten har også avdekket at det er økt usikkerhet i deler av leverandørnæringene. Både reduksjon i kvoterådene for fiskeflåten, og innføringen av grunnrenteskatt for havbruksnæringen har ført til at investeringer har bremset eller i verste fall stoppet helt opp. Usikkerhetene har ifølge rapporten ført til permitteringer, nedbemanninger og konkurser i enkelte sektorer.

– Det er bra at det er vekst i leverandørnæringen, men faktumet er at det politiske fokuset fortsatt er på kjernevirksomheten til sjømatnæringen. Konkret har vi savnet en helhetlig tilnærming fra myndighetshold når nye reguleringer innføres. Når konsekvenser for tiltak rettet mot sjømatnæringen utredes, blir konsekvensene for leverandørnæringen i for liten grad belyst. Særlig kan vi peke på hvordan grunnrenteskatten ble innført, hvor det enda er mange leverandørbedrifter som har fått sine prosjekter satt på vent etter investeringsbrems i havbruksnæringen. 

– Politisk risiko er dessverre blitt et fenomen vi må forholde oss til, og det gjelder i høysete grad også leverandørnæringen. Vi håper derfor at denne rapporten kan bidra til at myndighetene ser på næringen som en helhetlig enhet når nye reguleringer skal meisles ut, legger Eriksson til avslutningsvis.