Trafikklysrettssaken: Oppdretterne tapte for staten. Her er litt av begrunnelsen retten gav

«Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet vert frifunnen.»

Det  konkluderer Sogn og Fjordane tingrett i dommen i Trafikklysrettsaken oppdretterne i PO4 hadde reist mot staten.

Retten dømmer også oppdretterne til å betale saksomkostninger på til sammen 1 779 027 kr.

Manglende hjemmel?

Oppdretterne hadde gått til sak med flere innfallsvinkler. Ett av dem var om vedtaket hadde hjemmel i akvakulturloven § 9 tredje ledd.

«Oppdrettarane har gjort gjeldande at vedtaket er ugyldig fordi det ikkje har heimel i lov, fordi vilkåra i akvakulturlova § 9 tredje ikkje er oppfylt. Det vert vist til at det ikkje er godgjort at nedtrekket var «nødvendig ut fra hensynet til miljøet»», påpeker retten.

«Etter ei samla vurdering kjem retten til at vurderinga av om vedtaket var «nødvendig ut fra hensynet til miljøet» ligg til forvaltninga sitt frie skjønn.», konkluderer de i den 68 sider lange dommen.

Skjønnsutøvelse

Det ble også reist spørsmål ved om departementet har holdt seg til pliktige retningslinjer for skjønnsutøvelsen.

«Retten finn det såleis ikkje sannsynleggjort at samfunnsøkonomiske omsyn ikkje vart vurdert av departementet. Forarbeida gir ikkje pliktige retningsliner for korleis samfunnsøkonomiske konsekvensar skal vektast. Dette ligg til departementet sitt frie skjønn.»

Retten meiner at produksjonsområdeforskrifta § 8 ikkje kan tolkast som ei retningsline om at ein i vurderinga av miljøtilstanden i eit produksjonsområde berre skal ta omsyn til dødelegheit som kan sporast direkte til oppdrettsverksemd.

Retten finn ikkje at det er oppstilt andre pliktige retningsliner for skjønnet. Vedtaket er difor ikkje ugyldig på grunn av manglande etterleving av pliktige retningsliner.» heter det i dommen.

Maktmisbruk?

Man drøfter også om vedtaket skulle ha vært ugyldig etter den ulovfestete læren om maktmisbruk.

«Retten finn det klart at vedtaket ikkje er vilkårleg. Vedtaket er treft etter ei grundig saksførebuing og etter klart definerte kriterier, i tråd med trafikklyssystemet.» heter det.

Saksbehandlingsfeil?

Oppdretteren hadde også anført at vedtaket måtte gjøres ugyldig på grunn av saksbehandlingsfeil.

«Retten kan ikkje sjå at det framgangsmåten som er skildra her er i strid med forvaltningslova § 37. Det må etter retten sitt syn vere klart at ekspertgruppa må ha tid for kunne vurdere og ta i bruk ny kunnskap i rapporten, og at styringsgruppa og departementet deretter må ha ei viss tid til å gjere sine vurderingar og eventuelt innhente tilleggsinformasjon. Retten vil dessutan vise til forklaringa frå vitnet Rønbeck, om at departementet tok imot og vurderte nye innspel heilt fram til vedtakstidspunktet. Rønbeck viste som døme på dette til notatet frå ekspertgruppa av 15. november 2019, der ekspertgruppa vurderte nye opplysningar om utvandringstidspunkt som vart tilsendt 1. november same år. Retten finn at departementet gjennom saksførebuinga hadde eit tilstrekkeleg oppdatert vurderingsgrunnlag».

Bygger vedtaket på feil faktum?

Oppdretterne har gjort gjeldende at vedtaket er ugyldig på grunn av vesentlege feil og mangler ved det faktagrunnlaget som departementet bygde på.

«Slik retten har oppfatta Oppdrettarane, vert det vist til at ein i modellane har lagt til grunn at smolten brukar 40 dagar på å vandre ut frå elvane til havet. Dette er vesentleg for mykje, og medfører ei mykje lengre eksponeringstid for lusesmitte enn reelt. Retten viser til forklaringa frå Vollset om at ekspertgruppa legg til grunn ein utvandringshastigheit på 12,5 km pr dag, og såleis vesentleg kortare utvandringstid enn 40 dagar.

På bakgrunn av dei bevisa som er lagt fram finn ikkje retten det sannsynleggjort at ekspertgruppa sine konklusjonar er bygd på feil faktagrunnlag om utvandring frå elvane.»

…

«Retten finn det såleis sannsynleg at departementet ville ha trekt inn føre-var prinsippet dersom ein hadde bedømt faktagrunnlaget om miljøtilstanden som noko mindre sikkert enn ein gjorde. Korleis ei slik vurdering ville ha slått ut har ikkje retten grunnlag for å gå inn på.», skriver retten videre

Er vedtaket i strid med Grunnlovens § 97?

Oppdretterne har gjort gjeldende at vedtaket ikke er bindende fordi det er i strid med tilbakevirkingsforbudet i Grunnlovens § 97.

«Retten vil peike på at den ikkje finn å kunne legge vekt på at raudt lys medfører utsett muligheit til framtidig tilbod om vekst, slik Oppdrettarane har gjort gjeldande. Tilbod om vekst føreset at miljøsituasjonen vert funnen å vere akseptabel (grønt lys), jf. produksjonsområdeforskrifta § 11. Det var ikkje situasjonen i PO4, og det er uvisst om og eventuelt når dette vil vere situasjonen i framtida.

Retten legg vekt på at det dreier seg om inngrep i økonomiske fordelar, og ikkje i personleg fridom eller rettar av velferdsmessig art. Trafikklyssystemet gjev Oppdrettarane høve til å vurdere mulegheit for justeringar gjennom årlege fargeleggingar, og dei hadde seks månader til å innrette seg etter justeringsvedtaket. Vedtaket er dessutan treft på bakgrunn av kriterier som er like for alle oppdrettarar i landet.

Etter ei samla vurdering finn retten at inngrepet ikkje er særleg eller klart urimeleg eller urettferdig, og at vedtaket ikkje er i strid med Grunnlova § 97.»

I strid med Den europeiske menneskerettskonvensjonen?

Oppdretterne gjorde også gjeldende at vedtaket ikke er bindende fordi det er i strid med EMK P1-1 - Den europeiske menneskerettskonvensjonen.

Heller ikke her fikk oppdretterne medhold.