Sjømatbedriftenes administrerende direktør, Robert H. Eriksson mener dagens trafikklysordning ikke har fungert og at næringen trenger nye virkemidler for å sikre økt vekst og en bærekraftig utvikling.
Foto: Stortinget/Magnus Johan Marøy.
Trafikklysordningen har ikke fungert – Trenger nye virkemidler
Trafikklysordningen for havbruksnæringen har ikke levert de ønskede resultatene. Den har verken bidratt til vekst eller en mer bærekraftig utvikling, og det er på høy tid med nye og mer målrettede virkemidler, mener administrerende direktør i Sjømatbedriftene, Robert H. Eriksson.
I Havbruksutvalgets rapport fra høsten 2023 ble det påpekt at flere runder med nedtrekk ikke har ført til bedre forhold for villaksen, til tross for store kostnader for næringsaktørene. Nedtrekkene har blitt oppfattet som lite målrettede og fremstår som vilkårlige tiltak. Forskning fra blant annet Havforskningsinstituttet støtter denne konklusjonen.
– Trafikklysordningen har ikke lykkes i å løse havbruksnæringens reelle utfordringer, verken når det gjelder lakselus eller økt matproduksjon fra havet. Nå må myndighetene slutte å skrive ut mer av den medisinen som ikke virker. Vi trenger nye og bedre verktøy i verktøykassen, sier Eriksson i en pressemelding fra Sjømatbedriftene.
Han peker på at ordningen har ført til konkurransevridning, der stedbundne aktører bærer den største risikoen uten tilsvarende muligheter for gevinst. I røde produksjonsområder blir selv aktører med god lusekontroll rammet av nedtrekk, noe Eriksson omtaler som en kollektiv avstraffelse.
– Dette systemet er både usunt og lite motiverende for dem som har gjort en betydelig innsats for å holde seg innenfor lusegrensene, sier han.
Sjømatbedriftene kritiserer også ordningens vekstfordeling, hvor kun én prosent vekst tildeles grønne produksjonsområder, mens fem prosent auksjoneres bort til høystbydende, uavhengig av produksjonslokasjon.
– Havbruksnæringen har et miljøavtrykk, som alle andre næringer, men dette avtrykket er i stor grad akseptabelt og innenfor trygge rammer. Store ressurser brukes på dokumentasjon gjennom lovpålagte miljøundersøkelser og uavhengig forskning, understreker Eriksson.
Han oppfordrer politikerne til å bidra med bedre rammeverk som motiverer til bærekraftig vekst og gir riktige insentiver for å sikre økt matvareproduksjon. Ifølge Sjømatbedriftene er det viktig å styrke fleksibiliteten til de mindre, privateide selskapene, og de har klare forventninger til den kommende havbruksmeldingen.
– Mindre aktører må få økt fleksibilitet gjennom rettferdige ordninger for samlokalisering og samdrift, også på tvers av produksjonsområder. De må også kunne kombinere samdrift og samlokalisering, slik at de effektivt kan utnytte spesialtillatelser som FoU-, visnings- og undervisningstillatelser, sier Eriksson.
Videre foreslår Sjømatbedriftene at aktører som samler produksjonen på tre eller færre lokaliteter, bør få rullerende MTB for å kompensere for de utfordringene dette innebærer. Utleieforbudet i akvakulturloven § 19 må mykes opp, spesielt for de minste aktørene. Samtidig må regelverket for nye lokaliteter endres slik at stedbundne aktører prioriteres når flere søker om samme område.
Disse temaene vil også stå sentralt under Sjømatdagene den 25. og 26. mars, hvor næringen samles for å finne løsninger på dagens utfordringer.
