Partner og advokat i Advokatfirmaet Thommessen, Mons Alfred Paulsen.

Miljøfleksibilitet:

Mener store deler står ubesvart

– Forslaget tar ikke opp i seg anbefalingene fra Havbruksutvalget, som Stortinget ba om, men fremstår som et plaster på såret for uheldige utslag av trafikklyssystemet, skriver flere advokater fra Advokatfirmet Thommessen.

Publisert Sist oppdatert

Regjeringen sendte i forrige uke på høring forslag om bruk av nedjustert produksjonskapasitet etter trafikklyssystemet på særskilte miljøvilkår. Forslaget innebærer at oppdrettere i enkelte produksjonsområder kan få tilbake nedjustert produksjonskapasitet gitt at driften skjer ved bruk av teknologi med «null utslipp», sikring mot rømming og oppsamling av slam. Høringsfristen er 20. mars 2025.

Mons Alfred Paulsen, Trond Hatland og Daniel-André Hansen i Advokatfirmaet Thommessen, skriver i en artikkel at oppsummert står store deler av Stortingets anmodning om miljøfleksibilitetsordning ubesvart.

Partner og advokat i Thommessen, Mons Alfred Paulsen.
Trond Hatland, Partner og advokat (H).
Daniel-André Hansen, Senior Associate advokat.

Under kan du lese advokatene sine kommentarer til forslaget. Du kan også lese Kyst.no sitt intervju med fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss her.

  • Forslaget ivaretar ikke Havbruksutvalgets forslag om miljøfleksibilitet på eksisterende tillatelseskapasitet ettersom bare nedjustert produksjonskapasitet etter trafikklyssystemet er omfattet. Dette er tenkt adressert i ny havbruksmelding. Vi kan ikke se noen grunn til at samme prinsipper som foreslås for nedjustert kapasitet, ikke skal gjelde for økt kapasitet. Særlig sett i lys av at departementet mener forslaget, isolert sett, verken bidrar til en forbedring eller forverring av miljøtilstanden. Logikk tilsier at det samme også vil gjelde ved økt kapasitet.
  • Selv om ordningen som foreslås på papiret er teknologinøytral, er det i praksis svært få verktøy i verktøykassen.
  • Stortingets anmodningsvedtak krevde at lavutslippsteknologi ble omfattet, men ivaretas ikke.
  • Produksjonsområder som ikke har fått nedtrekk i produksjonskapasitet gjennom trafikklyssystemet er ikke omfattet.
  • Det vil være mulig å bruke en kombinasjon av alminnelig kapasitet og nedjustert kapasitet i produksjonsenheter som oppfyller vilkårene, noe som er positivt.
  • Alle aktører gis automatisk mulighet til å benytte eventuell nedjustert kapasitet, uten søknad, det er også positivt.
  • Fiskeridirektoratet foreslås gitt en blanco-fullmakt til å vedta at enkelte typer av produksjonsenheter likevel ikke kan brukes til nedjustert kapasitet. Med saksbehandlingstiden og tilgangen på kompetanse i direktoratet på denne typen teknologi, er det ingen grunn til å forvente rask saksbehandlingstid eller høy grad av forutberegnelighet.
  • Regjeringen etterspør høringsinstansens vurdering av kravet om «innveksling» av tillatelseskapasitet for å kunne benytte nedjustert kapasitet. Dette innebærer i praksis at aktører må «betale» for å unngå nedjustering dersom kapasiteten skal brukes i nullutslippsløsninger. Dette bør tas opp i høringssvar.
  • Forslaget innebærer stor usikkerhet og store kostnader, både investerings- og driftsfasen. Det er uklart i hvilken grad insentivene som foreslås er sterke nok til å forsvare slike investeringer.
  • Flere av kravene i utkastet til endring i produksjonsområdeforskriften (Nytt kapittel 4, § 15) er svært generisk utformet. Dette bør adresseres i høringssvar.
  • Vi stiller oss også spørrende til krav om at «slam og fôrrester samles opp» i dette forslaget. Oppsamling er ikke relevante hensyn i dagens trafikklyssystem og bør derfor heller ikke være et kriterium for å benytte seg av nedregulert kapasitet i tråd med forslaget. Dette kan naturligvis stille seg annerledes ved økt kapasitet på eksisterende tillatelser, slik Havbruksutvalget foreslo.
  • Ellers vil høringsforslaget gi en økt oppgavebyrde på en allerede svært belastet forvaltning, særlig Fiskeridirektoratet og Mattilsynet.
  • Regjeringens forslag er ingen julegave til næringen, men et utilstrekkelig svar på Stortingets klare anmodning, og på havbruksnæringens etterlysning – gjennom flere år – av verktøy for videre satsing på mer bærekraftige løsninger.