Sommerintervjuet: - Vi tar nå avgjørende grep for å bidra til vekst og utvikling
Fiskeriminister Per Sandberg er stolt over arbeidet Nærings-og fiskeridepartementet har fått utført så langt i år, og påpeker at de nå tar avgjørende grep for å bidra til vekst og utvikling.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Frp-politiker og fiskeriminister Per Sandberg mener 2017 har vært et spennende år så langt.
- Landet vårt er midt oppe i en omstillingsprosess, og vi tar nå avgjørende grep for å bidra til vekst og utvikling. I løpet av året skal vi ha på plass et helt nytt vekstregime for oppdrettsnæringen, de første utviklingstillatelsene som skal revolusjonere oppdrettsteknologien er delt ut, og vi har lansert en egen bioøkonomistrategi. Havbruksnæringen er virkelig et område der det skjer mye spennende, sier fiskeriminister Per Sandberg i dette sommerintervjuet med kyst.no.
Han mener at havbruksnæringen trenger et teknologiløft for å møte miljø- og arealutfordringene som man har i dag.
- Utviklingstillatelsene skal bidra til at store prosjekter som innebærer betydelig innovasjon og investeringer, og som har en viss risiko for ikke å lykkes, kan se dagens lys. Dette er særtillatelser som gir aktørene risikoavlastning. Dersom de lykkes vil hele næringen kunne dra nytte av den kunnskapen slike prosjekter gir, påpeker ministeren.
Sandberg sier det har kommet inn mange søknader, noe som viser at havbruksnæringen er en fremoverlent og innovativ næring.
- Men det vitner også om en næring som tar dagens utfordringer på alvor, legger han til.
- Havmerd prosjektet er kjempe spennende
Så langt er det kun Ocean Farming eid av Salmar som har begynt å bygge og ferdigstille sitt utviklingskonsept. Den gigantiske havmerden slepes per dags dato til Norge, og er om kort tid klar for bruk. I følge selskapet skal det plasseres ut fisk i løpet av september/oktober. Les mer om dette her.
- Prosjektet er kjempespennende, og henter kompetanse og teknologi både fra oppdrettsnæringen, shipping og offshore. På alle disse områdene har Norge allerede i dag verdensledende kunnskapsmiljøer. Det er våre havnæringer som har stått for teknologibølgen som la grunnlaget for det moderne Norge, sier en entusiastisk Sandberg, som håper at alle utviklingstillatelsene vil bidra til å skape ny teknologi som Norge også kan levere ut til verden.
Les også: Prosjekt Havmerd går etter planen
I Sandbergs mange møter med verdens fiskeriministrer, sier han det er en sak som står øverst på alles agenda, og det er hvordan man kan øke matproduksjonen gjennom bærekraftig havbruk.
- Selv om vi klarer å femdoble vår sjømatproduksjon vil norsk fisk aldri kunne mette en voksende befolkning. Derimot kan norskutviklet teknologi og leverandørindustri bidra til en globalt bærekraftig matproduksjon. Det kan få stor betydning for den globale matforsyningen.
Sandberg sier til kyst.no at havbruksnæringen også har andre biologiske utfordringer enn lakselus, særlig PD, som bidrar til økt svinn og økte produksjonskostnader. Selv om det for øyeblikket er god inntjening i næringen, mener han det er viktig å holde kontroll på kostnadsnivået, og skulle gjerne sett at produksjonskostnadene var lavere.
Mer oppmerksomhet
På spørsmål om hva Sandberg er mest fornøyd med å ha fått gjennom i sin tid så langt som fiskeriminister, sier han at han aldri kan være helt fornøyd.
- Men jeg hører fra flere hold at fiskeri- og havbruksnæringen har fått økt oppmerksomhet de siste årene. Det er en næring som går bra og som nå tiltrekker seg rekordmange unge. Og jeg håper at jeg har bidratt til at fiskeri og havbruk blitt løftet på den politiske dagsorden.
- Det er jo noen som mener at jeg i min tid som fiskeriminister har rasert kysten både tre og fire ganger, men den som har fulgt med vil se at listen over gjennomført politikk er lang: vi har åpnet for vederlagsfritt landbasert oppdrett, opprettet et havbruksfond, innført utviklingskonsesjoner og i høst kommet er nytt vekstregime for oppdrettsnæringen. Vi har fått den økologiske laksen tilbake i europeiske butikkhyller og underskrevet lakseavtale med Kina, poengterer Sandberg.
- Trafikklyssystemet er stort sett i rute
- Hvordan er dere i rute med å innføre trafikklysordningen? Dere fikk jo litt pepper fra Regelrådet.
- Vi er stort sett i rute. I mai mottok vi den første løypemeldingen av lusepåvirkning på vill laksefisk i produksjonsområdene, og i juni skrudde vi på trafikklyset for første gang. Til høsten kommer beslutningen om hvilke områder som blir tilbudt vekst. Denne avgjørelsen vil først bli tatt etter at vi får den endelige rapporten om lusepåvirkning i produksjonsområdene, som også tar med data for 2017. Denne rapporten foreligger til høsten, opplyser han.
Les også: Fiskeridepartementet får ramsalt kritikk rundt trafikklyssystemet
Sandberg sier de tar også med seg innspillene fra Regelrådet.
- Over sommeren vil departementet gjennomgå uttalelsen fra Regelrådet nøye, og det er også avtalt et møte med dem i slutten av august. Les mer om dette her.
Les også: Regler for nytt oppdrettssystem
Valgkampen er i gang
Når det gjelder valgkampen og hvilke ting innenfor havbruk FRP skal fronte, sier Sandberg at helt siden Fremskrittspartiet ble stiftet i 1973 har de arbeidet for lavere skatter og avgifter.
- Dette fordi vi mener enkeltmennesker og bedrifter i størst mulig grad skal få bestemme hvordan de vil bruke egne penger. Vi vil gjøre det mer lønnsomt og enklere å drive næring i dette landet, sånn bygger vi flere trygge arbeidsplasser, sier han.
Innenfor havbruksnæringen sier han at partiet vil ha mer vekst, både på land, i vann og offshore.
- Havbruksnæringen må ha forutsigbarhet slik at de får rom til å satse på utvikling og nyskaping. Nye arbeidsplasser MÅ skapes, og her er havbruksnæringen en viktig fremtidsnæring for Norge. En klar forutsetning er god infrastruktur og en skatte- og avgiftspolitikk som stimulerer til vekst. Dette gir igjen bedre muligheter for større satsinger innen helse, omsorg, samferdsel og samfunnsutvikling. Alt henger sammen med alt, påpeker ministeren.
- Beklager sent regelverk
Når det gjelder regelverket for leppefisk som har vært mye omtalt og diskutert, sier Sandberg at det har tatt lengre tid enn ønsket å få fastsatt denne reguleringen, og han beklager dette.
- Men det var nødvendig med en grundig vurdering både av næringens behov for stabile leveranser av leppefisk, hensynet til rettferdig fordeling og biologiske betraktninger. Et høyt beskatningstrykk på leppefisken i 2016 har gjort det nødvendig med innstramminger.
Sandberg sier at etter fjorårets sesong har man sett at det er et behov for å strekke sesongen lenger ut over høsten, slik at den enkelte fisker får bedre mulighet til å planlegge driften, og oppdretterne får leveranser i en lengre periode.
- Det er alltid krevende når hensynet til biologien gjør det nødvendig å stramme inn fiskerireguleringene, men jeg mener at vi har funnet en riktig balanse med de tiltakene vi nå har presentert, legger han til.
