– Det haster mest å få på plass en løsning i rød sone
Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge mener det er for snevert å avgrense til kun lukket teknologi. – Det er mange teknologiske løsninger som gir lavutslipp som også bør være med i Miljøfleksbilitetsordningen, som NFD i dag la frem.
Publisert
Sist oppdatert
Fredag morgen kom dagen oppdrettsnæringen lenge har sett frem til, da Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) presenterte forslaget om Miljøfleksibilitetsordningen.
Forslaget åpner for at oppdrettere som har fått redusert produksjonskapasitet gjennom trafikklyssystemet, likevel kan utnytte denne kapasiteten i anlegg som benytter nullutslippsteknologi.
– Bør også ha vært med i ordningen
Administrerende direktør Geir Ove Ystmark Sjømat Norge sier til Kyst.no at de registrerer at det er avgrenset til nedtrekket og at øvrige insitament er varslet å komme i havbruksmeldingen.
– Det haster mest å få på plass en løsning i rød sone. Bedriftene der har fått nedtrekk på nært en-femtedel av produksjonen.
– Er Sjømat Norge fornøyd, eller mener du det er noe som mangler i forslaget?
– Intuitivt tenker jeg at det er for snevert å avgrense til kun lukket teknologi. Det er mange teknologiske løsninger som gir lavutslipp som også bør være med i ordningen. Vi registrerer også at det ikke står noe om konverteringsfaktor. Det kommer vi tilbake i vårt høringssvar.
Ønsker langsiktighet
Ystmark sier det er viktig at havbruksnæringen får avklart rammevilkårene for produksjonen fremover.
– Mye av dette skal avklares i havbruksmeldingen som er varslet å komme i vår. Vi kommer i vår høring til å gi innspill også til selve meldingen. Det er viktig at regjeringen der finner løsninger som gavner næringen og som gir langsiktig forutsigbarhet, presiserer han.
I en pressemelding skriver Ystmark at det er bra at regjeringen fokuserer på Vestlandet.
– Havbruksbedriftene i denne landsdelen har mistet omtrent en-femtedel av produksjonsvolumet de siste årene. Sjømat Norge har i mange år arbeidet for løsninger som gir mulighet til å flytte denne produksjon inn i ny teknologi, men vi forventer at den endelige ordningen blir teknologinøytral, i tråd med Stortingets enstemmige vedtak, sier han.
I regjeringens forslag åpnes det kun opp for konvertering til såkalt «nullutslippsteknologi». Næringen investerer stort i en rekke ulike teknologiløsninger.
– Må være teknologinøytral for å sikre utvikling og innovasjon
Selv om det ikke spesifiseres hvilken teknologi som skal brukes, stilles det krav om at anlegget skal ha tett barriere mellom oppdrettsvolum og omkringliggende miljø.
– Dette er krav som utelukker teknologier som i dag er blant de som er mest og best utprøvd. Følgelig er det vanskelig å se at forslaget kommer Stortingets krav om teknologinøytralitet i møte på dette punktet. Det vil vi jobbe for å endre gjennom god dialog med departementet og Stortinget i høringsrunden, sier Ystmark.
Han skriver at mange hadde håpet på at ordningen også skulle omtale konvertering mer generelt.
- Regjeringen viser her til at dette kommer i havbruksmeldingen. Dette vil være en stortingsmelding som omhandler hele tillatelsessystemet for norsk havbruksnæring. Det er forventet at meldingen legges frem i forkanten av påsken 2025.
Han påpeker at nå skal Sjømat Norge ta seg god tid til å vurdere forslaget.
- Det er tre måneders høringsfrist, og vi forstår at denne ordningen avklares i forbindelse med Havbruksmeldingen.
Sjømat Norge oppfatter samlet sett regjeringens forslag som et utgangspunkt, med klare behov for justeringer.
– Vi ønsker et tett samarbeid med regjering og storting i den videre utformingen av ordningen, for å bidra til en så treffsikker og god ordning som overhodet mulig, avslutter Ystmark.
