– Riktig retning fra regjeringen
Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) har en betinget optimisme på villaksens vegne etter at regjeringen la frem stortingsmeldingen om havbruk.
Regjeringen legger opp til å vrake trafikklyssystemet, et system for å regulere produksjonsvolumet i merdene langs kysten. NJFF mener trafikklyssystemet ikke har fungert, blant annet fordi det bryter med kvalitetsnormen for villaks.
– Gjennom denne stortingsmeldingen, kommer det omsider noe fra myndighetene som faktisk har som intensjon om å holde seg til kvalitetsnormen for villaks. Selv om NJFF primært ønsker at all oppdrett skal over fra åpne merder til nullutslippsløsninger innen 2030, er forslaget positivt og et skritt i riktig retning, sier rådgiver Øyvind Fjeldseth i NJFF.
Til erstatning for trafikklyssystemet, skal det innføres omsettbare lakseluskvoter. Oppdrettsselskapene må holde seg innenfor den lusekvoten som de får tildelt. Slik skal påvirkningen på villaksen for hvert produksjonsområde reguleres. Lusekvoten skal være slik at produksjonsområdet holder seg under 10 % dødelighet på vill laksefisk, noe som tilsvarer grønt lys i dagens trafikklyssystem.
– Dette vil være en vesentlig forbedring i forhold til dagens situasjon, hvor en del områder har dødelighetsnivåer for utvandrende laksesmolt på både 30 og 40 prosent som følge av lakselus alene, sier Fjeldseth.
Fjerner makskrav
– Når miljøkravene er oppnådd, og påvirkningen på villaksen være under 10 %, vil taket på hvor mye fisk som kan produseres i området fjernes. Dette er ment som et insentiv til næringen. Produksjonsvekst vil øke utslipp av slam og næringssalter. Havbruksmeldingen adresserer ikke dette, og NJFF mener dette må følges opp.
Avgift på tapt fisk
Regjeringen legger også opp til at oppdrettsnæringen må betale avgift for mengden oppdrettsfisk de «taper» i tidsrommet mellom utsetting i merdene og slakt av fisken. Tap av fisk omfatter da både dødelighet i merdene og fisk som rømmer.
– Vi er særlig opptatt av den rømte laksen og tror ikke denne ordningen vil gjøre mye fra eller til med tanke på å være et insentiv for å unngå rømming. Vi er selvfølgelig opptatt av at næringen ikke må få mulighet til å betale seg ut av dyrevelferdsutfordringene, ei heller mot å sikre seg godt nok mot at oppdrettsfisken rømmer og blander seg med villaksen, understreker Fjeldseth.
Tidsperspektivet er en utfordring
Havbruksmeldingen beskriver en strategi som angir en tydelig retning, men det er mange utredninger som på gjøres før tiltakene – og dermed effektene – er på plass.
For å kunne sette korrekte lusekvoter, behøves et automatisert og presist tellesystem. Regjeringen er klar på at det ikke skal baseres på selvrapportering fra næringen selv, og er i gang med å teste ut telleanordninger. Realistisk sett er nok ikke en telleanordning på plass før om ett år.
Det er heller ikke bestemt hvordan avgiftssystemet for tapt fisk skal innrettes.
– Det må jobbes raskt med disse tingene. Drar det ut i mange år kan det være for sent for flere bestander, påpeker Fjeldseth.
Kun lus
Havbruksmeldingen adresserer kun lakselus, og tar ikke hensyn til utslipp av næringsstoffer. Heller ikke rømminger av oppdrettsfisk er adressert tydelig, selv om rømt fisk skal inngå i avgiftssystemet for tapt fisk. Dette er svakheter ved meldingen som NJFF vil følge opp.
– For villaksens del er det lakselus og rømming som er verst, for sjøørret er lakselusa den store trusselen. Dette haster det mest med å ta tak i, og det har regjeringen lagt frem en strategi for, mener Fjeldseth.
Selv om havbruksmeldingen ikke har målsetting om null lakselus, null rømminger og null utslipp, slik NJFF primært ønsket, er kravet om å holde seg under 10 % et veldig stort fremskritt. For eksempel viser beregningene fra Alta at dødeligheten på laksesmolt var på var 21 % i fjor.
– Innholdet i havbruksmeldingen kunne vært fryktelig mye verre, men også veldig mye bedre. Det er absolutt utfordringer ved oppdrettsnæringens påvirkning på villaks og sjøørret som ikke løses gjennom denne meldingen, men det er definitivt riktig retning, sier Fjeldseth.
