Vil belønne nullutslipp med produksjonsvekst

Regjeringen la torsdag ettermiddag frem en ny havbruksmelding som staker ut kursen for fremtidens oppdrettsnæring. Meldingen inneholder flere omfattende grep, blant annet foreslås det å avvikle MTB på selskapsnivå. I stedet skal dagens akvakulturtillatelser konverteres til én tillatelse per lokalitet.

Regjeringen omtaler MTB-justeringer som et «lite treffsikkert virkemiddel», og vil i stedet regulere lusepåvirkning gjennom et nytt system med omsettelige kvoter for luseutslipp.

Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss varsler samtidig et systemskifte i hvordan lakselus reguleres, og åpner for produksjonsvekst hos aktører som investerer i miljøvennlig teknologi.

– Vi kunne ikke fortsette å lappe på det gamle systemet. Hadde vi gjort det, ville veksten stoppet opp i hele landet, sier Sivertsen Næss i intervju med Kyst.no.

Hun understreker at det nye systemet skal gi oppdrettere større fleksibilitet og klare økonomiske insentiver til å redusere miljøpåvirkningen.

– Nå tar vi hensyn til hvordan lus faktisk påvirker miljøet og dyrevelferden. Holder du deg innenfor kvotene eller investerer i null- eller lavutslipp, skal det være mulig å øke produksjonen. Det må lønne seg å gjøre det riktig, sier hun.

Avgift for luseutslipp

I pressemeldingen fra Nærings- og fiskeridepartementet kommer det frem at regjeringen vil utrede en avgift på utslipp av lakselus. Målet er å gjøre miljøpåvirkning direkte kostbar for næringen.

– Vi vil at utslipp av lakselus skal ha en direkte kostnad for oppdretterne. På den måten skal det bli mer lønnsomt å drive med lav miljøpåvirkning, uttaler Sivertsen Næss i pressemeldingen.

Meldingen åpner også for et system med omsettelige lusekvoter og gir tydelig signal om at dagens kapasitetsregime skal avvikles. Prinsippet om at miljøvennlig drift gir økt produksjon, står sentralt.

Kritiske røster – Stortinget får nøkkelrolle

Krister Hoaas i Sjømat Norge kalte grepene radikale og Statsråden sier det nå er naturlig at Stortinget tar over stafettpinnen.

Les også: 

– Bekymret for havbruks­meldingens radikale forslag

– Stortinget skal få god tid og gjennomføre høringer. Dette er overordnede prinsipper som skal sette kursen for fremtidens havbruk. Selv om vi har utredet mye, er det fortsatt arbeid som må gjøres for at dette skal treffe godt og stå seg over tid, sier hun til Kyst.no.

Landbasert regelverk uteblir 

Etter tre år med pause i behandlingen av nye søknader for landbasert oppdrett, vokser frustrasjonen i næringen. Mange hadde håpet at dagens havbruksmelding skulle komme med konkrete avklaringer eller nytt regelverk. Men den gang ei.

– Det stemmer at havbruksmeldingen ikke inneholder noe nytt regelverk for landbasert oppdrett. Men vi jobber parallelt med å gå gjennom høringsinnspillene til det tekniske regelverket som har vært ute på høring, sier Sivertsen Næss til Kyst.no.

– En viktig dag for en viktig næring

Statsråden trekker frem havbruksnæringens betydning både for Norge og for verdens forsyning av sunn mat.

– Havbruksnæringen er viktig for Norge – for bosetting, arbeidsplasser og verdiskaping. Sjømaten vår betyr noe for verdens befolkning, og vi vil legge til rette for at den bidrar til både bærekraft og vekst. Dette er en viktig dag for en viktig næring, sier Sivertsen Næss avslutningsvis.