– Skuffende hun ikke nevnte det med et ord

Fiskeri- og havministeren la i dag frem regjeringens havbruksmelding, der det foreslås et nytt forvaltningssystem som skal gjøre det mer lønnsomt å drive med lav miljøpåvirkning og god dyrevelferd. 

– Vi deler statsrådens bekymring og målsetting om at miljøpåvirkningen må ned, og fiskevelferden opp. Vi er klare til å bidra konstruktivt for at dette målbildet skal nås. Men, etter flere år med henvisninger til den kommende meldingen, er det skuffende å se at regjeringen i praksis forlenger pausen i norsk havbrukspolitikk med minimum ytterligere to år, sier administrerende direktør i Sjømatbedriftene, Robert H. Eriksson i en pressemelding. 

Les også:

Vil belønne nullutslipp med produksjonsvekst

 Stortinget må ta ansvar

Sjømatnæringen eksporterer for 175 milliarder kroner årlig og står overfor en verden i stor endring. 

– Nå trengs politisk handlekraft. Stortinget må bruke denne anledningen til å forankre en ambisiøs og langsiktig politikk for norsk havbruk. Vi trenger tiltak som gir forutsigbare rammevilkår og som støtter opp under differensiert eierskap og et mangfold av aktører. Privateide selskaper må gis reelle muligheter til å vokse og bidra under like konkurransevilkår, understreker Eriksson.

 Areal og produksjonsvekst må prioriteres

Han mener at skal havbruksnæringen bidra til bærekraftig matproduksjon og arbeidsplasser langs hele kysten, må tilgangen på areal bedres raskt. Det trengs en arealpolitikk i den blå sektoren på linje med jordvernet i landbruket.

 – Uten nye og bedre egnede lokaliteter stopper veksten opp, og vi risikerer dårligere fiskevelferd og økt sykdomspress. Her trengs det politiske grep nå – ikke flere år med utredninger. Det er skuffende at statsråden ikke nevner behov og tilgang til areal med ett eneste ord, sier Eriksson.

Tillatelser: Bra prinsipp – uklare kriterier

Les også: 

– Bekymret for havbruks­meldingens radikale forslag

Regjeringen foreslår å fjerne mengdebegrensning i MTB for lokalitetstillatelser. Sjømatbedriftene sier de støtter prinsippet, men advarer mot at det hele avhenger av hvilke kriterier som legges til grunn. Feilslåtte krav kan i verste fall virke mot sin hensikt.

– Vi er enige med regjeringen at dagens trafikksystem ikke har fungert etter hensikten. Vår klare oppfatning er vi må finne nye og bedre måter for å nå miljømålene. Her skal Sjømatbedriftene bidra konstruktivt, sier Eriksson, og fortsetter:

– Videre ber vi Stortinget oppheve dagens utleieforbud for akvakulturtillatelser. Dette er et lite men viktig, sier han.

 Nullutslipp og bærekraft: Fra ord til handling

Sjømatbedriftene er kritiske til regjeringens forslag knyttet til nullutslipp. Her trengs et mer gjennomførbart regelverk – raskt.

 – Det at statsråden er tydelig på at miljøpåvirkningen må ned er det skuffende at hun ikke nevner null- og lavutslipp med ett eneste ord. Vi oppfordrer Stortinget til å støtte vår konkrete konverteringsmodell med et 1:3-bytteforhold, som allerede er ferdig utredet og lovteknisk klart.

Les også:

– Regjeringen foreslår i realiteten å fjerne akvakulturtillatelsene

– Forslaget om avgift på lakselus vil være unøyaktig, byråkratisk og lite treffsikkert. Skadevirkningene varierer betydelig i tid og rom, og det finnes per i dag ikke teknologi for å måle faktiske utslipp på en pålitelig måte. Myndighetene bør heller stimulere til rask innfasing av null- og lavutslippsteknologi, sier Eriksson. 

Visningstillatelser og stamfisk: Lyspunkter og forbedringspotensial

Fremtiden til visning- og undervisningstillatelser fremstår ifølge Sjømatbedriftene som noe uklart.

– Sjømatbedriftene er svært opptatt av å beholde dagens visning- og undervisningstillatelser slik vi kjenner ordningene i dag. Her appellerer vi til at Stortinget bidrar til å opprettholde disse ordningene, sier han.

Samtidig er han svært skuffet over at det ikke kommer tydeligere signaler om en ny og fremtidsrettet stamfiskordning. 

– Dette blir en oppgave for stortinget å følge opp, understreker Eriksson.

Må vise lederskap

Lederen for Sjømatbedriftene mener at nå må Stortinget vise lederskap og sørge for at man får på plass de konkrete tiltakene som næringen trenger. 

– Det handler om arbeidsplasser, eksportinntekter, og ikke minst: Norges evne til å produsere sunn og bærekraftig sjømat i en stadig mer urolig verden, avslutter han.