– Skuffet over at regjeringen ikke har fulgt opp konverteringsordning
Robert Eriksson sier at høringsnotatet som ble lagt frem i dag ikke er et forslag som gir en rask, nødvendig og ønsket omstilling for å løse lakselusutfordringene.
Publisert
Sist oppdatert
Fredag la Nærings- og fiskeridepartementet frem sitt forslag til miljøfleksibilitetsordningen, og sendte det ut på høring.
Forslaget innebærer at oppdrettere som har fått nedjustert kapasitet etter trafikklyssystemet, likevel kan bruke denne kapasiteten i anlegg med nullutslippsteknologi.
– Ikke tydelig nok satsing
Administrerende direktør Robert Eriksson i Sjømatbedriftene sier til Kyst.no at Sjømatbedriftene er glad for å ha fått gjennomslag for et prinsipielt skille mellom nullutslipp og lavutslipp, og at regjeringen legger frem forslag om dette i dag.
– Vi skulle gjerne ha sett at ordningen var innrettet slik at den kunne tas i bruk i hele landet. Men at man nå starter der utfordringene er størst, er noe vi kan ha sympati for. Samtidig må Sjømatbedriftene erkjenne sin skuffelse over at regjeringen ikke har fulgt opp vårt forslag om en konverteringsordning.
Eriksson sier at han har merket seg at Statsråden sier at dette er en tydelig satsing på lukket teknologi.
– Sjømatbedriftene er skuffet over at det ikke gis sterke nok insentiver til å faktisk kalle dette en tydelig satsing. Vi har merker oss at departementet skriver selv i høringsnotatet at «Det er uklart i hvilken grad insentivene som foreslås er sterke nok til å forsvare slike investeringer», sier han, og legger til:
Videre skriver departementet at «Isolert sett bidrar forslaget verken til en forbedring eller forverring av miljøsituasjonen».
– Dette er etter vår oppfatning en klar innrømmelse om at de ikke leverer fullt og helt på anmodningsvedtaket fra Stortinget. Det er et tydelig krav fra Stortinget om at ordningen må bidra til å redusere næringens miljøavtrykk. Ut fra de uttalelser som også har kommet fra stortingspolitikere så understreker det at dagens forslag ikke treffer godt nok på bestillingen, fastslår han.
– Gir ingen rask omstilling
Eriksson sier at man vet at lakselusen er det største problemet for fiskevelferden, villaksen, og miljøpåvirkning, og med det som bakteppe og tatt i betraktning det departementet selv sier i høringsnotatet mener han dette er ikke et forslag som gir en rask, nødvendig og ønsket omstilling for å løse utfordringene.
– Vi overleverte et konkret forslag til forskrift til statsråden i august, med en konverteringsordning hvor man kunne bytte inn en produksjonsenhet med tradisjonell teknologi til og få produsert tre ganger mer fisk om man konverterte til nullutslipp. Vi skulle ønsket at statsråden hadde fulgt opp mer av vårt forslag enn hva som her er gjort.
– Gjenstår et betydelig arbeid
Han mener det er liten tvil om at det gjenstår et betydelig arbeid frem mot havbruksmeldingen.
– Med dagens forslag har vi store forventninger til at man må få på plass en god konverteringsordning når havbruksmeldingen legges frem. Ellers vil denne ordningen fremstå kun som et skrivebordsforslag, som ingen vil investere i, eller ha de nødvendige insentivene til å investere i.
Videre forventer Sjømatbedriftene at man legger frem fullgod miljøfleksordning i forbindelse med havbruksmeldingen som også omhandler en helhetlig tiltakspakke som kan bedre lusesituasjonen, redusere miljøavtrykket og bedre fiskehelsen.
– Sjømatbedriftene ønsker et godt og konstruktivt samarbeid med statsråden frem mot havbruksmeldingen for å få på plass en ordning som bidrar til å løse de utfordringer man står ovenfor, avslutter Eriksson.
